Bård Larsen er historiker for Civita, og i en kronikk i Minerva beklager han seg over en høyreside som etter hans mening har gått fra forstanden. Han klarer heller ikke unngå hitling av respekterte intellektuelle konservative tenkere.

I et kort historisk tilbakeblikk minner Larsen om de gamle skillene, den gangen kampen sto mellom arbeiderklassen og kapitalkreftene. Den gangen var det venstresidens aktører som støttet tvilsomme maktstrukturer og regimer.

Men nå er det høyresiden som har overtatt denne logikken, hevder Larsen.

Blant konservative ganske langt ute til høyre er sorgprosessen over en tapt kultur i full gang. Kulturkrigere med røde capser og millardformuer under bordet er blitt ledestjerner: Det er en sivilisasjonskamp som foregår, mellom nasjon og globalisme, mellom Volk og woke, mellom autentisk og liberal.

For mange andre konservative er alt dette et sørgelig skue.

Det konservative tidsskriftet New Criterion deler hvert år ut en pris som heter Edmund Burke Award for Service to Culture and Society. Fjorårets pris ble gitt til Conrad Black, som Larsen avskriver som «en demagog og en sjarlatan». I sin tale under prisutdelingen sa Black følgende:

«The most obvious point of agreement between Burke and Trump is in their respect for Americans.»

Larsen må gni seg i øynene.

Selvsagt kan det avfeies som bullshit, som pludder. Men dette kommer fra intellektuelle (…) Trump-velgere liker ikke Trump fordi han er fintfølende, men fordi han er en bølle.

Men Trump er ikke en bølle mot amerikanske arbeidere. Han er en bølle mot sine politiske motstandere, som er noen av USA-historiens mest usympatiske og ondsinnede krefter. Derfor blir Trump elsket av sine tilhengere, og avskydd og fryktet av alle andre.

Trumpismen er revolusjonær, det er en bevegelse som vil rive ned, ikke minst institusjonene som på mange måter er konservative ankere.

Man kan ikke rive ned institusjoner som allerede er jevnet med jorden! Universitetene har blitt woke-hysteriske idiotanstalter. Forsvaret ødelegges av politisk korrekthet og ubrukelige generaler som gir blanke i soldatene.

Politikkens vesen har aldri vært mer splittende og direkte fiendtlig overfor egen befolkning. Vi snakker om et regime som vil bruke terrorlover mot foreldre som protesterer mot at barna skal lære på skolen at de er født rasister. De som har stått i førstelinje gjennom et meget turbulent år, preget av BLM-opptøyer og Covid-19, slik som politi, brannfolk og helsepersonell, mister jobben hvis de ikke lar seg tvinge til å ta vaksine.

Selve kjønnsbegrepet er opphevet, familiestrukturer er oppløst, grensene står på vidt gap, narkoen flommer inn, og 100.000 amerikanere dør hvert år av misbruk.

Folk får så mye gratis penger av staten at de ikke gidder å jobbe. Bedrifter får ikke tak i arbeidere.

Trumpismen er drevet frem av oligark-wannabes, skriver Larsen. Her har han et utilsiktet poeng. For de ekte oligarkene – Bezos, Gates, Soros, Zuckerberg, alle de rikeste menneskene i verden – disse oligarkene støtter Demokratene. Og i bakgrunnen lurer selve Bond-skurken Klaus Schwab.

Les også: The Great Reset: Demokratiets undergang?

Det er ikke Trump som støttes av «kleptokratiet», slik Larsen påstår. Sannheten er faktisk stikk motsatt.

Jeg både skjønner og skjønner ikke hvorfor så mange konservative snubler i den ene grensestolpen etter den andre. For logikken er banal: De er apokalyptikere, de tror at alt de har kjært forsvinner i moderniteten, globaliseringen og woke-kverna.

Ser ikke Larsen at Biden-regimet og woke-galskapen representerer en endestasjon? Dette vil bli Vestens undergang hvis ikke både regimet og woke bekjempes med alle midler.

Det er bedre med et USA som går i oppløsning enn et samlet USA som underkaster seg evig styre av Demokratene og woke-presteskapet. Det som foregår i USA, og som er på full vei til Europa, er en kamp på liv og død for den vestlige sivilisasjonen.

Kina og russerne gnir seg i hendene, og selv Saudi-Arabia lover å være klimanøytrale i 2060. De regner vel med at de få klimagale landene i løpet av 40 år ikke lenger utgjør noen politisk kraft.

Fascistoid personkult

Under Trump har Republikanerne forfalt til «en fascistoid personkult som dyrker de mest vanvittige konspirasjonsteorier».

Hvordan kan verdikonservative mennesker omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore? spør Larsen. Han gir svaret selv: Det dreier seg om nativisme, om å holde barbarene og moderniteten utenfor porten.

Et samfunn som ikke holder barbarene utenfor porten, vil før eller siden kollapse. Det viser historien om Romerriket fall oss. Og det ER barbarer vi snakker om. Selvsagt ikke alle, men en betydelig andel.

Et flertall av muslimske migranter til Europa mener religiøs lov, altså sharia, skal ha forrang foran sivile og nasjonale lover. Hundrevis er drept i terrorangrep. Hundretusenvis av europeere har mistet tryggheten: voldtekter, vold og fornedring har blitt dagligdags.

Hva har disse katastrofale resultatene av migrasjonen med modernitet å gjøre? Det er ikke moderne med gjengvoldtekt. Det er et fenomen som tidligere var tilnærmet ukjent i våre land. Gjengvoldtekter og terror er ikke et skritt frem, men 10.000 skritt tilbake.

Dessuten ser det ut til at Larsen glemmer at Trump faktisk fikk flere minoritetsstemmer enn noen republikansk kandidat siden Nixon.

Alle tar feil, unntatt Larsen

Men så går det virkelig galt for Larsen:

Det har gått ymse galt for typer som Roger Scruton (RIP), Douglas Murray, Thomas Sowell, James Lindsay (skrivepartneren til Helen Pluckrose, som nå gremmes) og til en viss grad Jordan Peterson. Om de er trumpister, lar seg omfavne av ytre høyre eller koseprater med Orbán om den grusomme venstresiden. Mangelen på dømmekraft er trist og pinlig. Det kan virke som om de er mer kulturpessimister enn de er demokrater. Da går det galt.

Den norske skribenten Kathrine Jebsen Moore kommenterer tørt på Facebook:

Her var det mange spøkelser på høylys dag. Han klarte tilmed å snike inn Jordan Peterson! Denne hit piecen kunne likegodt stått i en hvilken som helst blekke på venstresiden, og det er vel kanskje der Bård Larsen hadde følt seg mer hjemme også.

Larsen lider av et alvorlig tilfelle av Trump Derangement Syndrome, og framstår som arrogant og bedrevitende, skrives det i kommentarfeltene. Larsen er en «moderat» som opptrer som en ekstremist.

Hva har Larsen å si om det som foregår i USA nå, og som startet umiddelbart etter at Trump ble valgt? Ser Larsen et fremskritt for USA under en senil Biden og en hjelpeløs, usympatisk og ubeskrivelig falsk Harris, som så å si ingen liker?

Har Larsen lest «Cynical Theories»?

Les også: Cynical Theories: En reise gjennom identitetspolitikkens sinnssyke virkelighet

Minerva goes woke

Det er ikke første gangen Minerva ser ut til å omfavne woke og den sinnssyke utviklingen i USA og Vest-Europa. Og selvsagt kan ingen liksom-konservative som vil holde seg inne med medier, akademia og maktens korridorer akseptere at land som Polen og Ungarn rett og slett ikke vil ha den samme ødeleggende trenden i sine land.

Les også: Minerva går «woke», et konservativt medium begår selvmord

De vil ikke ha islam, for de ser hva innføringen av islam har ført til i Frankrike, Tyskland, Sverige. De vil ikke ha kjønnsidioti, kritisk raseteori og idiotiske woke-studier som gjør studentene dummere og samfunnet mer splittet.

De vil ikke skamme seg over sin historie og sin kultur.

Kanskje burde Larsen heller ta seg tid til å lese Scruton? Document har akkurat utgitt hans bok Hvorfor kulturen er så viktig.

Tilfeldighetene gjør at jeg skriver disse linjene direkte fra løvens hule, selveste fascistreiret Budapest. Det er her jeg skimter en vei ut av galskapen. Jeg var her for to år siden, og det virker som om byen har utviklet seg i positiv retning siden den gangen. Dette til tross for at Ungarn ble hardt rammet av pandemien.

Men hver gang jeg besøker Oslo, merker jeg forfallet. New York, Los Angeles, Baltimore, San Francisco, alle disse byene som Demokratene har styrt uavbrutt i mange år, de representerer et forfall som nesten ikke er til å fatte. Et eksempel er at byer i California har egne etater som har ansvaret for å rydde opp i de ekstreme mengdene med menneskelig avføring på gatene.

Paranoia og projisering

Det er noe paranoid over teksten til Larsen. Fra mitt ståsted virker det som om han snur alt på hodet. Han følger i så måte en vanlig taktikk som Demokratene har perfeksjonert: Han projiserer.

Kulturkrig på høyoktan består av ett enkelt prinsipp: Det er de andre som er slemme og fæle.

Det er en svært utbredt misforståelse at det er en åpenbar korrelasjon mellom kunnskap og visdom. Å være intellektuell medfører ikke nødvendigvis klokskap eller praktisk fornuft.

Den selverklærte konservative historikeren enser ikke det åpenbare selvmålet.

For å understreke hva han advarer mot, fortsetter Larsen hitlingen.

Hannah Arendt mente at de intellektuelles tiltrekning til Hitler ikke handlet om Hitler selv, men om de bildene de selv skapte av Hitler (…) og er nok også en viktig delforklaring på Trump-fenomenet.

Slik fortsetter det, i avsnitt etter avsnitt. Trump er Hitler, det skal hamres inn. Mussolini nevnes også, for ordens skyld. Det går på tomgang, det er ren automatikk.

Alt de beskylder motparten for, er akkurat det de selv utsetter folket for. Egne borgere prioriteres ikke, de nedprioriteres på det groveste. Middelklassen, selve grunnfjellet i en konservativ bevegelse, skal knuses. Den nye føydalismen skal herske som det nye tusenårsriket.

Bård Larsen er en av aktørene som gjør en slik utvikling mulig. Ikke gjør som Bård Larsen.

Minerva: Høyresiden som gikk fra forstanden 

Les også: Den nye føydalismen: Eiendomsretten under angrep, friheten skal fjernes

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂