Kommentar

Forfatter Hege Storhaug signerer boka: «Islam. Den 11.landeplage» etter en debatt om Islam på Cosmopolite Scene 8. desember 2015.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hege Storhaug og Rita Karlsen i Human Rights Service (HRS) har siden Bondeviks andre regjering fra 2005 fått bevilget et beløp som tilsvarer det noen få husstander betaler årlig i form av skatter og avgifter.

Også Stoltenberg- og Solberg-regjeringene har bevilget penger, men med tiden har denne latterlig lille budsjettposten utviklet seg til et latent kabinettspørsmål. På Stortinget er det ingen store kontroverser knyttet til «u-hjelp» til Kina på over en halv milliard de siste fem årene, eller rundt 200 MNOK i årlig statsstøtte til moskéer som inspirerer bl.a. IS-terrorister. Men 1,8 MNOK til HRS er altså der man velger å legge sin politiske prestisje og å ta verdikampen.

Det som før var en del av den budsjettmessige «høstjakten» på HRS, har nå utviklet seg til å bli et drev gjennom mesteparten av året. Nylig ble det fremmet et representantforslag (Dok. 8-forslag) fra Arbeiderpartiet med formål om å fjerne HRS fra statsbudsjettet i 2022. Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen, underbygget i Dagbladet forslaget med at «HRS er en organisasjon som bidrar til krenkelse og sjikane av muslimer i Norge», mens hennes partikollega Martin Henriksen mente at «det er farlig å gi ytterliggående aktører som HRS legitimitet ved at de får støtte over statsbudsjettet [fordi de] er en premissleverandør for mange andre ytterliggående krefter som bidrar til radikalisering».

Arbeiderpartiet vil også frata HRS muligheten til å utnevne medlemmer til Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør hvem som får oppholdstillatelse i Norge, og Henriksen er oppbragt over at «Regjeringen finansierer Norges største hatblogg, noe som overskygger totalt at de legger fram handlingsplaner mot diskriminering og muslimhat».

Representantforslaget begrunnes i all hovedsak med henvisning til flere år gamle og utdaterte kilder som peker på «retorikk» (kode for «sårede følelser»), at andre miljøer bruker HRS’ tekster som «oppspark til kommentartråder med hatefullt innhold og konspirasjonssnakk i Facebook-grupper i ‘det ytterliggående høyrelandskapet’» og en uttalelse fra forskningslederen ved den svenske forsvarshøyskolen, Magnus Ranstorp. Han ble intervjuet av Filter Nyheter i 2017, og kommenterte en tekst der Hege Storhaug sammenlignet titusener av jihadistiske «soldater», som grunnet terrorfaren er under tett overvåkning i flere europeiske land, med disse landenes regulære hærstyrker.

Men Ap-representantene avslører sin uredelighet når de utelater å ta med seg Hege Storhaugs tilsvar og utdyping av egne kommentarer. Hennes billedlige språkbruk om «soldater» er siden den gang blitt forsterket av Frankrikes president Macron. Han snakket etter drapet på Samuel Paty i høst om krig mot islamisme, og Frankrikes tidligere forsvarssjef de Villiers brukte i et intervju uttrykket «borgerkrig». Man kan trygt si at virkeligheten – og retorikken – for lengst har innhentet og gått forbi forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet.

Ap-representantene overbeviser heller ikke leseren når man ser at de baserer seg på selektive uttalelser fra en rapport fra 2018 der primærkilden er forfattet av Cora Alexa Døving og Terje Emberland. Disse to medgir at deres undersøkelser er «av kvalitativ art» og at sitater hentet fra kommentarfeltene «er løsrevne enkeltelementer».

Når den relevant teksten i rapporten, som Ap-Vågslid m.fl. støtter seg på, lyder:

«Innholdet på SIANs Facebook-side er hentet fra en lang rekke nettsider: alt fra redaksjonelle medier som VG og NRK.no til høyreorienterte blogger og alternative nyhetsmedier som Document.no, rights.no (Human Rights Service) og Frieord, samt diverse andre internasjonale nyhetskilder og Facebook-sider.»

så er vel logikken at også NRK må fratas statsstøtte?

Det er forskjell på hatprat og prat som venstresiden hater å høre, så ingen bør bli overrasket over at Ap fremmer dette forslaget. Partiet er et «lost case» som ikke er i takt med flertallet av den norske eller europeiske befolkningen som ønsker stans i muslimsk innvandring, fordi folkeflertallet mener det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet. Men i en tid der emosjoner dessverre trumfer fakta i alt for mange sammenhenger, brytes fornuftens rekker lettere. En kjede er som kjent ikke sterkere enn dens svakeste ledd.

Så også i Høyre, og i denne sammenheng er det partiets Vestfold-representant Lene Westgaard-Halle som bryter rekkene og tar til orde for å fjerne statsstøtten fra HRS. I en såkalt «debatt» med Aps Martin Henriksen, med Espen Aas som programleder på Dax18 (fra ca. 21 minutter), etterlater hun (og Henriksen) et inntrykk av total forvirring.

Espen Aas introduserer HRS som «det islamfiendtlig nettstedet rights.no» som selvsagt også er «omstridt». Tonen er satt for lytterne.

Martin Henriksen omtaler HRS på inn- og utpust som «blogg, polarisering, bygger opp under hatytringer, gjør ytringsrommet mindre, bidrar til mer høyreekstremisme, spredning av hatytringer, radikalisering, staten er med å finansiere et radikaliseringsnettverk, en radikaliseringsmaskin som fremmer hatytringer, (enda mer) polarisering, og at nettsted skal få den legitimiteten og sponses av staten år etter år etter år er helt feil».

Westgaard-Halles bidrag i studio er «radikalisert, måten de løfter debatten på bidrar til polarisering, alternative stemmer på høyresiden har en tendens til å bli radikalisert, utfordring er at HRS ikke skiller (religions-)kritikk og hets, henger ut enkeltpersoner», og til slutt den fiffige konklusjonen om at «vi trenger de alternative stemmene men det får vi ikke, og derfor er jeg også enig i at HRS ikke bør få statsstøtte».

En hel masse tomprat med «retorikk» uten substans. Er Vågslid, Henriksen, Westgaard-Halle m.fl. klar over at islam ikke er kompatibelt med demokrati og menneskerettigheter?

For disse stortingsrepresentantene finnes det åpenbart ingen tilgivelse for at HRS i årenes løp kan ha sagt eller skrevet noe potensielt stigmatiserende eller støtende om noe eller noen. Historien viser imidlertid at Hege & co gang på gang har hatt rett – de har ligget flere tiår foran våre folkevalgte og de fleste synsere i forståelsen av islams negative påvirkning på ethvert samfunn. Også det norske.

Her er noen av HRS’ kampsaker over flere år:

  • Avvergingsplikten ved kjønnslemlestelse
  • Forbud mot søskenbarnekteskap
  • Innføring av 24-års regel for familieinnvandring
  • Forbud mot at despotiske stater kan gi økonomisk støtte til moskeer
  • Innstramninger i vilkårene for familieinnvandring, dvs. økt forsørgerkrav og færre unntak
  • Ved familieinnvandring skal forsørgelsesevne dokumenteres ved kopi av selvangivelser, ikke ved kopi av ansettelsesavtaler
  • I muslimske ekteskapskontrakter skal partenes like rett til skilsmisse være nedfelt
  • HRS har avslørt flere tilfeller av dumping av barn i opprinnelseslandet (Pakistan, Gambia og Somalia)
  • Bidratt til bedre ekteskapsstatistikk hos SSB
  • Bidratt til økt oppmerksomhet om demografiske endringer på bydelsnivå i Oslo
  • Bidratt til økt fokus på innvandringens kostnader
  • Spredt kunnskap om islam / islamisme

Westgaard-Halle og hennes medløpere legger for dagen en sjokkerende mangel på kunnskap, mangel på redelighet og ikke minst mangel på empati. Det er den store likegyldigheten overfor den rystende undertrykkelsen av religiøse minoriteter, frafalne, kvinner og homofile i den islamske verden og muslimske diasporaer i Vesten og andre ikke-islamske land, som burde være hovedfokus her.

I stedet får vi servert woke-politikere som i beste sendetid på NRK og fra Stortingets talerstol får spre det rene sprøyt.

HRS er ikke radikale eller ondsinnede. De belyser vanskelige sider ved innvandring og integrering på en måte som få andre miljøer i Norge har mot til å gjøre på en ærlig måte, og det blir dessverre mer og mer å belyse for hvert år som går. Det rasjonelle er selvsagt å ta tak i de reelle problemene som HRS peker på, fremfor å vri og vrenge på alt de sier. Skyt ikke budbringeren.

Det er ikke «krenkelse og sjikane av muslimer» å stille kritiske spørsmål og å opplyse om faktiske forhold. Men hva ofrer man ikke av eget verdigrunnlag for å tiltrekke seg muslimske stemmer i et valgår? Spør deg selv om du er villig til å gi fra deg litt ytringsfrihet, litt likestilling og litt demokrati ved valget i september, og stem som du svarer.

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.