Sakset/Fra hofta

Segregasjonen mellom folkegrupper i en rekke Wien-bydeler er dypere enn det som hittil har vært allment kjent. Det går frem av en rapport på 93 sider som statsviteren Nina Scholz og historikeren Heiko Heinisch har utarbeidet for Østerrikes integrasjonsfond (ÖIF), som er statlig finansiert.

Det er særlig de tyrkiske parallellsamfunnene i bydelene Favoriten, Simmering, Ottakring, Rudolfsheim-Fünfhaus, Brigittenau og Leopoldstadt som har tatt form av lukkede enheter der alle servicetilbud og sosiale arenaer i praksis er reservert for egen gruppe. Lignende tendenser kan observeres også blant afghanere, tsjetsjenere og serbere, går det frem av undersøkelsene.

Rapporten er enn så lenge tilbakeholdt av ÖIF, men er kommet i hende på den østerrikske tenketanken Addendum, som har gitt den en fyldig dekning som også er omtalt i Kronen Zeitung.

Addendum har tidligere gjort seg bemerket ved offentliggjøring av Susanne Wiesingers vitnesbyrd fra en flerkulturell skole i Wien før hun gav ut boken «Kulturkamp i klasserommet» (se også intervju med forfatterinnen).

Av rapporten, som er basert på tallrike intervjuer med lærere, politifolk og dommere samt medie- og litteraturanalyser, går det frem at Wiesingers situasjonsbeskrivelse har gyldighet langt utenfor hennes observasjonsfelt.

En tjenestemann rapporterer for eksempel om fremveksten av en «etnisk koloni» i Wien-bydelen Favoriten: «En gjennomsnittlig tyrkisk familie som ikke vil snakke tysk og ikke vil integrere seg i det østerrikske samfunnet, kan bevege seg i språkområder hvor det kun snakkes tyrkisk, gjøre innkjøp på tyrkisk, gå til en tyrkisk skomaker, til en tyrkisk IT-fagmann eller en tyrkisk lege, og kan tilbringe hele dagen innenfor sitt eget samfunn.» I rapporten blir disse monoetnisk og monokulturelt pregede kretsene betegnet som «integrasjonsfeller» for menneskene som bor der.

Brudd på segregasjonen kan lett ende med gnisninger eller det som verre er. Sammenstøt mellom etniske grupper utarter lett til voldelige konflikter mellom et større antall personer, heter det i rapporten.

Gjentatte ganger forsøker etniske grupper å okkupere bestemte plasser eller parker i bydelen, ta eierskap til områdene og om nødvendig forsvare det mot andre med vold. Politiet må bokstavelig talt gjenerobre disse områdene, sier en tjenestemann: «Vi har gjennomført virkelige storaksjoner hvor vi er gått inn i parker med politioppbud, for der å bli fortalt at dette er vår park.»

Som i Storbritannia forekommer det også parallell justis blant muslimer. Familierettstvister ordnes av religiøse autoriteter som hensyntar sosialt press og tradisjonelle æreskodekser, uten at offisielle myndigheter involveres overhodet.

Islamproblemene kommer særlig til syne i skolen: Jo flere muslimer, desto større kulturell isolasjon. Rapporten konstaterer at barn oppdras til verdier som er diametralt motsatte av det demokratiske og pluralistiske samfunnets.

En lærer som er blitt intervjuet i forbindelse med rapporten, advarer om en stadig strengere kleskodeks. Jenter som ikke bruker hodeslør, blir fiendtlige behandlet og hånet som «hore». Alle lærerne som er konsultert i rapporten, merker en klar økning i bruken av hodeslør.

Pedagoger beklager seg også over den omseggripende forbudskulturen i skolen. Ifølge de intervjuede er utringninger, korte skjørt, åpent hår, lytting til musikk, tegning av kropp eller ansikt eller samarbeid mellom gutter og jenter «haram», altså forbudt i islam. Det snakkes også om religiøst motivert mobbing, som på en skole til og med utartet til fysiske angrep på en jente som i klassekameratenes øyne angivelig hadde kledd seg for «utuktig».

Lærerne i Wien forteller også at de merker en generell «tilhardning av islamske regler». Den viser seg spesielt drastisk under ramadan, og medfører en nedverdigende holdning overfor enhver elev som ikke overholder fastemåneden.

Svømmeundervisningen har for manges vedkommende i praksis opphørt på grunn av muslimers bluferdighetsstandarder. Men også andre deler av undervisningen preges av den avvisende holdningen til alt som har med kropp eller seksualitet å gjøre. En lærer sier at disse tingene blir innprentet i mange av Wiens moskeer. Muslimske elever tilbringer helgene sammen med andre muslimer, og kommer hjernevaskede tilbake på skolen, sier en annen.

Andre vitnesbyrd fra lærere forteller om islamske religionslærere som ikke kan tysk eller som forsøker å overbevise elevene om at evolusjonslæren er gal. Ved en videregående skole forsøkte en religionslærer å sette i stand et separat bønnerom for muslimske elever.

Atter andre forteller at det er blitt helt umulig å snakke om nazismen i nærvær av muslimske elever, uten at det fører til utbrudd av antisemittisme. Besøk ved minnesmerker etter andre verdenskrig lar seg ofte ikke gjennomføre uten et skred av antisemittise ytringer, sier en lærer.

Addendum har spurt østerrikske integrasjonsmyndigheter om når rapporten er tenkt offentliggjort, men har ikke fått noe svar. Integreringsfondet skal angivelig inkludere rapporten i en større studie, men de to forfatterne er ikke blitt videre engasjert i arbeidet.

Konklusjonen er altså at integrering ikke finner sted, men at segregasjonen tvert imot øker, samt at man fra offisielt hold forsøker å legge lokk på det hele. Høres det kjent ut?

Men folk har fremdeles øyne i hodet.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!