Sakset/Fra hofta

Bildet: Rabbiner Moshe Wiseberg, en mohel, en rituell omskjærer, står klar med skalpellen i Neve Ilan utenfor Jerusalem. Det kan være utenforstående forbinder dette med lemlestelse av jenter eller omskjæring av gutter som er flere år gamle, med sløve redskap. I jødedommen utføres omskjæringen innen barnet er åtte dager og i dag skjer det med bedøvelse. Foto: Ronen Zvulun/Reuters/Scanpix.

 

Frp-landsmøtets vedtak om at partiet ønsker å forby omskjæring av guttebarn, har utløst en viss debatt hvor tilhengerne av vedtaket med større eller mindre rettferdig harme ikke er i stand til å anføre stort annet enn at «man skjærer da ikke i kroppene på friske barn», bare fordi noen akterutseilte religiøse tradisjoner foreskriver det.

Man behøver ikke tenke seg lenge om for å se hvem som er irrasjonell. Minervas redaktør Nils August Andresen har allerede påpekt at det finnes mange ting med negative konsekvenser for barn som vi aldri ville drømme om å forby. Han nevner skilsmisse, og kunne godt ha lagt til abort. Så hvorfor henge seg opp i akkurat denne ene detaljen?

Selv om dette aldri skulle bli norsk lov, er det likevel noe med selve innstillingen bak landsmøtevedtaket som det er verdt å gå litt nærmere etter i sømmene.

Bakgrunnen for vedtaket er angivelig barnets beste. Man påberoper seg altså å vite hva som er best for noen andres barn. Frp-landsmøtet vet det så mye bedre enn praktisk talt alle israelere og noe sånt som halvparten av amerikanerne, at de vil bruke strafferetten mot dem som måtte praktisere det angjeldende inngrepet på norsk jord.

I dette ligger det en kolossal innbilskhet. Og denne innbilskheten forteller mer om personen som besitter den, enn om vedkommende som er gjenstand for utbruddene av den.

For hvordan står det egentlig til med evnen til å oppdra barn hos dem som representerer det som visstnok er en så hensynsfull opplysningskultur?

Den norske fertilitetsraten har falt seks år på rad, og ligger nå på 1,71, så det blir jo stadig færre barn å oppdra. I Israel er fertilitetsraten både hos jødiske og arabiske kvinner på 3,1. Nordmennene har altså færre barn å bruke sin oppdragende energi på. Skal tro om de ender opp med svært mye lykkeligere eller mer geniale barn enn israelerne gjør? Ikke det, nei.

Med tanke på at den jødiske staten innerst i Middelhavet er en vestlig oase av vitalitet, livsglede, kreativitet og foretaksomhet, til tross for de formidable problemene det innebærer å være omgitt av mer eller mindre fiendtlige stater, burde vi egentlig holde kjeft og ta notater. Hvordan får dere til dette her, folkens?

Når den jødiske kulturen har bestått i tusenvis av år etter flere grusomme prøvelser, betyr det at den gjør ett eller annet veldig riktig. Og hva kjennetegner den mer enn at den legger stor vekt på å overføre sin kultur til neste generasjon? Fordi denne kulturen forteller sin historie til sine barn, og holder i live all slags arv – religiøs, litterær, arkeologisk, musikalsk, gastronomisk, you name it –, får dens medlemmer del i en historisk kontinuitet som gir tilhørighet til et folk.

I denne mosaikken er omskjæringsritualet en viktig bestanddel. Men det som skjer inne i hodet under denne oppdragelsen, er mye mer formende og har langt større konsekvenser for guttebarna enn det at forhuden deres fjernes. Det vitner om kroppsfiksering å mene det motsatte. Eller skal man ikke forme det som er inne i barnas hoder heller? Bedre å la dem vokse opp i en antiseptisk virkelighet hvor det barna utsettes for, trenger godkjentstempel fra en eller annen strengt ateistisk autoritet?

Overføring av egen historie er noe som pågår i alle vitale kulturer. Ved Middelhavet lar folk seg fascinere av katolske prosesjoner. Hvor flinke er nordmennene til å formidle det verdifulle i sin egen arv?

Motstanden mot fjerningen av forhuden bunner sannsynligvis i psykologiske årsaker. Man vil for all del unngå å innse at de vitale kulturene holder sin religiøse arv levende også. Sentrale tillitsvalgte i Frp abonnerer fortsatt på en mytologisk historiefortelling hvor religionens stappmørke måtte vike plassen for en modernitet som bare er lys. Det vitner om religiøs analfabetisme og en banal tro på en fortelling om de gode mot de onde som er barnslig.

I en slik tankegang fremstår et forbud mot omskjæring av guttebarn som det mest naturlige i verden. Det er som om man forlangte at andre kutter over sine røtter, når vi har kuttet over våre. Det minner litt om fornorskingen av samene, om enn det ville ha dreid seg om en tvangspålagt intethet i våre dager – skjønt den håndfullen individer som ville ha blitt rammet av Frps landsmøtevedtak, nok stille og rolig ville ha tatt en aliyah i stedet. Our loss, not theirs.

For i årene som står fremfor oss, er det ikke med avkuttede røtter at vi står best rustet til å gi egne barn en fremtid. Hvis de ikke får beholde egne røtter, blir de innpodede grener hos noen andre som har kjempet med nebb og klør for å ta vare på sine. Frp bør innse dette, med mindre de vil skjære av seg hodet i stedet.

Mest lest