Kommentar

Omskjæring av gutter og rituell slakting er igjen blitt heftige temaer i Europa, slik det var i mellomkrigsårene. Men denne gang får jødene støtte av muslimene, hvilket gjør det til en helt annen kamp.

På den annen side står en ellers uvant allianse: venstreorienterte, muslimsk-kritiske av mange avskygninger, sekulære og dyrevernaktivister.

I Aftenposten har vi kunnet lese innlegg av leger som finner omskjæring av smågutter helt forkastelig ut fra medisinske og moralske grunner. De finner ingen legitim grunn for et slikt inngrep mot «forsvarsløse» individer, og det er sløsing med offentlige ressurser.

Her kolliderer sekulære og «opplyste» vesterlendinger med religiøs tradisjon. De avkristnede har vanskelig for å forstå tankegangen hos tilhengerne av omskjæring. Derfor blir deres fremstilling av omskjæring helt på siden, og tilhengerne opplever det som uforstand.

NB! Dette gjelder mennesker som vanligvis er tilhengere av flerkultur og forsvarer muslimers plass i det norske/europeiske samfunn. Veiene skilles over forhud og slakting av dyr.

Facebooksiden til Sør-Trøndelag AUF, skriver Kim André Gjerde:

Det begynner etter hvert å bli et veletablert faktum at omskjæring av gutter ikke har noen medisinske fordeler. Ingen nasjonale eller internasjonale legeforbund går heller ut å anbefaler omskjæring av gutter. Det eneste som står igjen er religiøse argumenter, men da koker det sammen til om vi bør tillate foreldre å ta valget for barna, husk barna kan meget vel vokse opp til å ta avstand fra religionen foreldrene merker dem til, eller om vi bør pålegge folk å vente til barna blir voksne og kan bestemme dette selv.

Hva sier dere?

Jeg synes helt klart at det er problematisk å tillate omskjæring, all den tid barna kan vokse opp til å ta avstand fra religionen de blir oppdratt til. Hvis samfunnet mener det er legitimt å omskjære gutter, må det legges til rette for det. Slik er det ikke i dag, og da burde man være like restriktive som med omskjæring av jenter.

Man kan si det samme for mannlig omskjæring som Ayaan Hirsi Ali har hevdet angående kvinnelig omskjæring; Om dette hadde skjedd med deler av kroppen som vises, hvis det for eksempel hadde handlet om å skjære bort en bit av øret eller nesen, da hadde ingen akseptert det.

Dyr har bedre beskyttelse enn hva mennesker har i dette landet, hva gjelder merking av tilhørighet. Merking av dyr for rasetilhørighet ble forbudt ved lov om dyrevern fra 1974. Men merking av guttebarn for religionstilhørighet er fremdeles lovlig.

Dersom omskjæring av kvinner ansees som et lovstridig overgrep, og dersom vi til og med beskytter kjæledyrene våre mot mutilering, hvorfor er vi ikke villige til å gi små guttebarn den samme beskyttelsen?

Folk som er motstandere av forbud sier vanligvis at det handler om religionsfrihet. Men da må det være lov til å spørre; hvem som religionsfrihet er det vi egentlig hegner om? Foreldrerett gir ingen blankofullmakt til å lemleste barna sine, og barna kan meget vel vokse opp til å ta avstand fra religionen de blir merket til.

Å kalle omskjæring for «merking av religionstilhørighet» viser en fremmedgjøring overfor det religiøse. Her utfolder den sosialdemokratiske formynder- og oppdragermentalitet seg, overbevist om sin egen fortreffelighet: Mennesket er suverent og skal stå helt fritt i forhold til tradisjonen. Det skal selv kunne bestemme seg når det er voksent nok.

Men ut fra at en slik tradisjon består ikke lenger tradisjonen. Tradisjon vil si bånd, påleggelse, forpliktelse. Det er noe man vokser inn i. Den innebærer et element av tvang, men den skal helst være mild.

Fremstillingen av omskjæring som noe utelukkende individuelt og fysisk er en bortskjæring av det religiøse aspekt. Man kan ikke bortvelge den dimensjonen som er den viktigste for de troende, eller tradisjonsbundne, og si at den ikke er gyldig. Det viser dårlig forståelse, og uimottagelighet.

Det vitner også om dårlig kunnskap og kontakt med egen tradisjon.

Omskjæring av jødiske guttebarn var en del av pakten mellom det jødiske folk og Jahve. Den er derfor selve Tegnet på at jødene er Guds folk. Derfor er det skrevet litteratur hvor omskjæring omtales som Tegnet, eller Seglet. Det er det fysiske uttrykk for båndet mellom jøder og Gud. Gud har merket sitt folk. Jøder har gjennom historien måtte betale en høy pris for dette Tegnet. Når det skulle jaktes på jøder trakk man buksene av mennene. Det var det ubestridelige bevis.

Omskjæringen er derfor omhegnet av meget sterke følelser og bånd. Å kalle dette «lemlestelse» er i seg selv en forulemping. Det vitner om total uvitenhet også om egen tradisjon, religiøst og historisk. For jøder oppleves opplyste sekulæres angrep på omskjæring som en ufølsomhet som er gammel ressentiment i ny tapning.

Men kanskje er det uttrykk for den totale ufølsomhet overfor religiøse følelser overhodet? Det er i så fall en kamp de sekulære vil tape.

I dagens Europa får jøder assistanse av muslimer, og muslimer kommer aldri til å finne seg i at omskjæring av gutter forvises til bakrommene og forbys.

Det er også uheldig om disse rituelle spørsmål blandes sammen med kampen og verdier og prinsipper for det demokratiske samfunn, den såkalte kulturkampen.

Omskjæring kvinner og omskjæring av gutter er totalt forskjellig. Det man risikerer er at disse to diskusjonene blandes sammen. Resultatet kan bare bli stor forvirring.

Hvis respekt for jødisk – og indirekte kristen – tradisjon blandes sammen med kampen mot islamisering, vil det skape stor forvirring og utfallet vil sannsynligvis bli seier for islamisering.

Hvis de står sammen har jødene den moralske autoritet og muslimene det kvantitative overtak.

Man må velge hvilke kamper man skal kjempe, og kampen mot omskjæring av gutter vil trolig resultere i at også omskjæring av jenter kan fortsette.

Visse ting skal man respektere. Muhammed overtok jødenes Tegn, og det må man akseptere som et antropologisk faktum.