Nytt

Geert Wilders Frihetsparti har støttet et forbud mot jødisk rituell slaktning, såkalt schäctning. I neste omgang ligger det an til at partiet vil gå mot omskjæring av guttebarn.

Frihetspartiet og Wilders har vært sterkt pro-israelsk og forholdet til jøder har vært godt. Men motstanden mot jødisk slakting har tæret hardt på tilliten. Det har åpnet seg en kløft.

What’s gone wrong between the Jews and Wilders? For a start, Wilders’s Party for Freedom, known as the PVV in Dutch, has repeatedly come out in favor of a law that would prohibit slaughtering unstunned animals. Wilders’s steadfast opposition to ritual slaughter (“shehita” in Jewish halachic parlance) is intended to antagonize Holland’s 850,000 Muslims — but it would also affect the country’s 30,000 Jews.

A bill to ban unstunned ritual slaughter, proposed by the Animal Rights Party earlier this year, passed the parliament’s lower chamber with a large majority, but was later rejected by the Senate. The PVV was one of only two factions that voted for the bill in both chambers.

But shehita is not the end of the story. He who opposes ritual slaughter might also oppose ritual circumcisions, some observers fear. That controversial issue — which in neighboring Germany has already caused the Jewish community real problems — will be debated soon in the Dutch parliament, one former Wilders ally has predicted, and the PVV will again take a position sure to vex the Jewish community.

Problemet med rituell slakt er ikke like stort for muslimer som har lettere for å akseptere at dyrene bedøves for de avlives. Men for ortodokse jøder er dette uakseptabelt, hvis slaktet skal være kosher. Derfor vil et forbud i første rekke ramme jøder.

Jøder frykter at dette bare er begynnelsen og at neste skritt er brit mila – omskjæring av jødiske gutter etter åtte dager. Dette er en fundamental skikk i jødisk kultur, som også praktiseres av ikke-troende.

I Norge er schächtning som ett av få land forbudt, og har vært det siden 1929. Det gjør Norge spesielt.

Etter 1814-grunnlovens bosetningsforbud er forbudet mot jødisk religiøs slaktemåte (hebr. shehita, tysk schächten) fra 1929 trolig den lovreguleringen som i størst grad har berørt forholdet mellom staten og den jødiske minoriteten i Norge. Forbudet er ikke bare enestående i norsk sammenheng i kraft av å være en lovregulering som er rettet mot en bestemt religiøs praksis – sammen med Sveits er Norge en av de få statene i verden som fortsatt har et forbud mot jødisk slaktemåte. Stortingsvedtaket i 1929 var foranlediget av en omfattende debatt om jødenes slaktemåte (omtalt som ”schächtingsaken”) som pågikk i norsk offentlighet fra slutten av 1890-tallet og frem til vedtaket av forbudet i 1929.

Når debatt om omskjæring av gutter derfor kommer opp i Norge skjer det innenfor en kontekst der jødisk praksis har funnet liten forståelse. Norske jøder frykter at et forbud mot brit mila kan komme seilende på en sekulær bølge som er mot fysiske inngrep av alle slag.

Som i Danmark og Norge kommer jøder i klem fordi sekulære vil markere motstand mot visse elementer av muslimsk tro og kultur.

Wilders og Frihetspartiet velger av taktiske grunner motstand mot rituell slakt og omskjæring, selv om det fremmedgjør jøder.

I Nederland kom man frem til et kompromiss: en veterinær skal være til stede. Hvis dyret ikke dør innen 40 sekunder kan dyrlegen gripe inn og avlive dyret.

The Dutch Agriculture Ministry recently struck a deal with the Jewish and Muslim communities about a modus vivendi. According to the agreement, ritual slaughter would be allowed as long as a veterinarian is present in the slaughterhouse, and provided the animal is administered a headshot if it hasn’t died 40 seconds after the first cut.

Crusading against Muslim rituals and rites, Dutch populist alienates the Jews
With ritual slaughter and circumcision under attack, ties between some pro-Israel activists and far-right MP Geert Wilders are unraveling. And that’s not the only problem for Holland’s Jews as elections near