Sakset/Fra hofta

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås slår et slag for religionsfriheten, og forsikrer NRK at hun personlig er villig til å strekke seg langt for fri religionsutøvelse. I alle fall på vegne av andre enn seg selv:

Norske regler for slakting av dyr kan stride mot religionsfriheten, mener likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

– Jeg synes det hadde vært spennende om man kunne utrede dette grundigere. For jeg er opptatt av at man skal strekke seg langt for å gi folk retten til fri religionsutøvelse, sier Beate Gangås.

For noen uker siden uttalte den jødiske rabbineren Joav Melchior på usedvanlig lydhørt vis at norske lover for slakting av dyr ble vedtatt under en sterkt antijødisk stemning og er til hinder for både jøders og muslimers religionsutøvelse. Det er for øvrig ikke de praktiske vanskelighetene som er mest brysomme, det er som vanlig det moralske aspektet ved dyrevernslovens eksistens: rabbineren mener at Norge skammelig nok stempler hans religion som barbarisk.

Religion og religion; nå er det vel helst bare den tradisjonelle slaktemetoden uten bedøvelse norske myndigheter ikke har særlig sansen for – som kjent har man praktisert slakting uten bedøvelse av dyr selv en gang i tiden – men det lyder naturligvis meget bedre når man kan få det til å handle om viktige ting som en hel religion og alle mulige rettigheter som følge av egen religiøs overbevisning i stedet for en drøvtyggende Ferdinand av arten Norsk Storfe. Det lite elegante dyret har sikkert ikke hørt om religion en gang, og da teller han jo ikke?

Islamsk Råd har på sin side inngått et kompromiss om velsignet slakt av middagsmaten etter at dyret er blitt bedøvet, men også fra muslimsk hold har der i den senere tid oppstått problemer med blant annet kyllinger som helt ureglementert dør av bedøvelsen og følgelig ikke er tillatt å spise. Og det går på religionsfriheten løs, må vite.

Det ønsker den religiøst tolerante Gangås å gjøre noe med, og derfor vil hun ha en utredning om hvorvidt muslimer og jøder bør få dispensasjon fra kravet om bedøvelse. For her er det er jo intet mindre enn retten til fri utøvelse av religion som er alvorlig truet:

Beate Gangås ønsker å utrede slakteregler i lys av religionsfrihet.

– Det kan jo tenkes at en del av vår bekymring handler om uvitenhet eller fordommer, eller at dette virker bare fremmed, fordi vi ikke kjenner muslimenes og jødenes disse tradisjoner godt nok.

Gangås mener helt klart at spørsmålet om å tillate halal- og koscher-slakting handler om retten til fri religionsutøvelse.

Akkurat det siste er altså likestillings- og diskrimineringsombudet personlig villig til å strekke seg langt for. Det er så oppofrende at man nesten skulle tro at det var Gangås selv som skulle slaktes uten bedøvelse, men det er lite i artikkelen som tyder på at hun akter å strekke seg så langt som til å kjenne sin utstrakte forståelse på egen kropp.

Heldigvis får Gangås støtte fra forbruksforsker Runar Døving som mener at argumentasjon om dyreetikk i hvert fall ikke holder mål fordi argumentene om å bedøve slakteferdige dyr i sin tid handlet om å effektivisere produksjonen. I følge forbrukerforskeren er for eksempel min argumentasjon som dreier seg om at dyr føler smerte og at vi faktisk har en dyrevernslov som tar hensyn til det faktum ganske så hyklersk.
Jeg innrømmer glatt mitt hykleri i dette, spesielt fordi jeg bedriver litt dyreplageri selv fra tid til annen: blant annet har pelsdyret mitt helt klart en tilnærmet religiøs overbevisning som tilsier at han blir krenket av såpevask, men jeg vasker ham likevel. Ellers får han ikke utøve sitt ektefølte forhold til en lur på sofaen. I hans øyne er nok begge deler et brudd på hans rettigheter og derfor hundeplageri av verste sort, og som kjent er dyreplageri både som yrke og fritidssyssel foreløpig straffbart i Norge.

Imidlertid later det til at hyklere for tiden har begynt å gro på trær, særlig når det gjelder andres angivelige rettigheter. For det finnes åpenbart områder der likestillings- og diskrimineringsombudet slett ikke er villig til å strekke seg utpreget langt for fri religionsutøvelse:

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ønsker mer kontroll med diskriminering innenfor tros- og livssynssamfunn. Hun ønsker å fjerne unntaket disse har fra diskrimineringslovene.

– Mange trossamfunn tolker religionsfriheten alt for vidt. De tror de står fritt til å diskriminere på grunn av kjønn eller seksuell legning som det passer dem selv. Dette må vi skjerpe inn. Vi har lovgiving i Norge som sikrer mot slik diskriminering, og som er like sterkt forankret i menneskerettighetene som den religionsfriheten unntakene er begrunnet i. Jeg synes staten bør oppheve det generelle unntaket som tros- og livssynssamfunnene i dag har fra de lovene som skal hindre diskriminering. Dette sa likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås på Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Lørenskog søndag.

Kan det tenkes at Gangås har mer sympati med seksuell legning og kjønn enn med dyr, mon tro? Eller er jeg i overkant mistenksom når jeg faller på den blasfemiske tanken om at den påfallende religiøse omsorgen og forståelsen beror på at mennesker med seksuell legning og kjønn er innehavere av noe dyr ikke har: stemmerett og religiøse følelser kombinert med minoritetsstatus?

Riktignok kan likestillings- og diskrimineringsombudets noe motstridende forhold til fri religionsutøvelse tyde på en viss inkonsekvens, men hvem er vel jeg til å tvile på Gangås` oppriktige offervilje og utrolige forståelse, selv for ting hun personlig ikke liker? Som for eksempel fri religionsutøvelse når det strider mot hennes egen overbevisning? I løpet av valgkampen ble tross alt offentligheten gjort oppmerksom på at Beate Gangås praktisk talt er talsperson for alle i Norge – bortsett fra heterofile, hvite menn i alderen 40 til 50, da. Så her kan man trygt si at mandatet som talsperson på inkluderende vis omfatter folk så vel som fe og fjærkre.

Og det er veldig imponerende, for hvor mange kjenner egentlig noen som for alvor påberoper seg å kunne sette seg inn i tankegangen til – for så å strekke seg langt på vegne av – for eksempel høns?

NRK: – Vil strekke meg langt for fri religionsutøvelse

Fritanke: – På tide å stramme inn