Sakset/Fra hofta

Politidirektør Benedicte Bjørnland og Politimester Beate Gangås (med ryggen til) ankommer Slottet til Prinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon i Slottskapellet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslos relativt ferske politimester Beate Gangås har ikke vist handlekraft overfor Oslos eskalerende voldsepidemi. Hun svarer med å tåkelegge fakta, og har en forhistorie med å snakke ned deler av befolkningen. Hvor lenge kan hun bli sittende?

Forrige helg eksploderte Oslo i en sanseløs rekke av blind vold mot uskyldige ofre. Noen er skadet og traumatisert for livet, psykisk såvel som fysisk. Ingen glemmer hvordan det er å bli banket opp. Men ingen snakker om ofrene.

Det offisielle Norge snakker heller ikke villig i vei om hvem som er voldsutøverne og overgriperne. Befolkningen får til nød noen smuler av informasjon som at Politiet i et av tilfellene skriver på Twitter om «menn i 18-årene…, med mulig bakgrunn fra Midtøsten».

Politimester Gangås opplyser på Dagsnytt 18 den 21. oktober at «Vi vet at det er folk i ulik alder, fra 16 til 30 år, de fleste av dem er norske statsborgere».

Men hva er «norske statsborgere»? Er det flåkjeftete folk fra Tynset, strie striler eller en «hæstkuk» fra Gratangen som har gått berserk mot Oslos befolkning?

Dagbladet har spurt politimester Gangås om informasjon om landbakgrunn på de 16 siktede. Men det er informasjon politiet ikke har:

«Innvandrerbakgrunn inngår ikke i politiets straffesaksregistrering og anmeldelsesstatistikk. Her framkommer bare fødeland og statsborgerskap. For å vite noe om landbakgrunn, må vi foreta manuelle oppslag i Folkeregisteret. Dette er begrenset av personvernlovgivningen, men kan gjøres i analyse som har forebyggende formål», skriver Gangås i sitt svar.

Frp’s justispolitiske talsperson Himanshu Gulati har merket seg at politimesteren bare har opplyst om statsborgerskap når hun har deltatt i den offentlige samtalen.

– Vi gjør hverandre en bjørnetjeneste og går rett i svenskefella hvis vi skyver ting under teppet. Hvis vi ikke tør å si hvem det er, hvordan skal vi da målrette tiltak? sier Gulati.

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Jan Bøhler bifaller Gulati, og påpeker det selvsagte i at «statsborgerskap sier lite i denne sammenhengen». Bøhler viser også til voldtektsbølgen for noen år siden, der offentligheten fikk vi vite ganske mye om gjerningspersonene.

Det siste Oslo trenger er mer politisk korrekthet og tomprat om flere fritidsklubber som noe som på magisk vis løser alle problemer. Norges hovedstad trenger resolutt handling fra toppen i Justisdepartmentet til de patruljerende politienhetene i bil eller til fots.

Hvorfor er Gangås så tafatt og unnvikende? Hvorfor står hun ikke mer på barrikadene for dem hun er satt til å beskytte?

Ser man litt på hennes tidligere stillinger og uttalelser som offentlig tjenesteperson, er det ikke umiddelbar grunn til å sprette champagnen på vegne av hovedstadens befolkning.

Som Norges første likestillingsombud kastet Gangås seg inn i valgkampen i 2007 med følgende sitat:

Alle bør stemmes inn når du mandag går til valgurnene. Bortsett fra hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år uten nedsatt funksjonsevne. — Dette er ikke til forkleinelse av denne gruppen menn. Men de er sterkt overrepresentert i landets kommunestyrer, og vi mener de som skal sitte i kommune- og fylkesting i langt større grad enn i dag må speile den reelle norske befolkningen, sier Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud.

Neida, det er sikkert ment bedre enn det fremstår. Det er bare så ufattelig inkompetent å snakke ned deler av befolkningen for å fremme andre. Og bruk av hudfarge på en slik måte – er ikke det rasisme, Gangås? Hun hadde selvsagt aldri sagt noe tilsvarende om svarte eller brune mennesker som var i flertall i en eller annen gruppe.

Med en fortid som styremedlem i Senter mot etnisk diskriminering, er det uansett en oppsiktsvekkende uttalelse.

Gangås ga i 2007 kvinner et skussmål en del kvinner sikkert kunne (og kan) klare seg uten:

– Men en kvinne er ikke bare en kvinne. I tillegg tilhører hun ofte andre grupper som også er underrepresentert på grunnlag av alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og religiøs tilknytning, sier Beate Gangås.

Dét skal Gangås ha, hun var en tidlig fortaler for identitetspolitikken som bygger på dine attributter fremfor dine meninger og holdninger. Er ovennevnte sitater fremdeles representative for hennes tanker og strategiske grunnlag for politiarbeidet i Oslo, ligger dessverre byen dårlig an. Da er det bare å be for Willy Hauglis tilbakekomst.

Kampen mot Oslos hemningsløse voldsbølge vinnes ikke ved å tilsløre fakta. Den vinnes ved å gjøre sitt ytterste for å sikre byens borgere, og å behandle alle likt uavhengig av kjønn, alder, hudfarge osv.

Den vinnes også ved å kalle problemene ved deres rette navn, slik at velgerne – som gir staten og politiet fullmakt til å utøve sitt voldsmonopol med det formål å beskytte velgerne – kan gjøre de rette valgene basert på korrekt og sannferdig informasjon.