Den europeiske asylpolitikken, i den grad det fortsatt er mulig å bruke et slikt ord, fremstår i stadig større grad som en farse, og det av flere grunner: for det første den manglende evnen til å begrense problemets omfang ved yttergrensen, og for det andre at landene ikke blir enige om hvordan problemet skal håndteres så snart menneskestrømmen når europeisk jord.

Til dette kommer også et tredje fenomen, som ikke er like godt kjent: Selv der hvor landene er blitt enige om hvem som skal ha ansvar for hvilke «flyktninger», har de knapt nok evne til å iverksette de fattede beslutningene i praksis. Den viktigste konsekvensen av det er at det som oftest viser seg umulig for Tyskland å få sendt ut asylanter som skulle ha vært bosatt eller fått asylsøknaden behandlet et annet sted. Og de gangene det lykkes, kommer de ofte ulovlig tilbake. Eller de kommer lovlig tilbake når det er gått en stund.

På togene fra Sveits oppdager tysk politi daglig personer på vei inn i Tyskland som ikke har rett til å være der, skriver Die Welt. Tirsdag morgen oppdager de et ektepar fra Kamerun og en somalisk mor med et lite barn. Alle har billetter, men ikke gyldige sådanne.

ANNONSE

Men det er ikke det eneste problemet. Som statspolitiet i Freiburg senere finner ut av, er flyktningene allerede blitt registrert i Sveits eller Italia, hvor de også har søkt asyl.

Men det er jo kjekt å kunne søke asyl to steder, i heldigste fall under forskjellige identiteter. Investorer legger ikke alltid samtlige egg i én kurv.

Etter europeisk rett har de ingen sjanse til å få opphold i Tyskland. En ekstra asylsøknad i Tyskland er derfor dømt til å bli avslått.

Avslått, men konsekvensfritt. Avtaleverket forutsetter at de skal sendes tilbake.

Men i praksis fungerer det sjelden slik.

Offisielle tyske tall viser at kun 2860 personer er blitt sendt tilbake i de 40.000 tilfellene hvor det skulle ha skjedd, en andel på ca. 7 %. Sannsynligheten for ikke å bli sendt ut er altså ca. 93 %. Det finnes ikke kapasitet til å sende ut folk, eller de går under jorden. Bildet som tegnes, er en asylpolitikk med nær null styring. Resultatet er at folk fra andre verdensdeler reiser rundt i Europa som de vil. I verste fall vet man heller ikke hvem de er – og disse tilfellene er mange, om enn det nøyaktige antallet er ukjent.
pil-til-tyskland
Grunnen er naturligvis at Tyskland er den kraftigste magneten. Der finnes den største økonomien, der finnes det mange migranter fra før, de sosiale ordningene er gode, og lysten tyskerne måtte ha til å iverksette sanksjoner mot asosiale utlendinger, fremkaller den dårlige samvittigheten for mannen med barten. Kan det bli stort bedre? Resultatet er uansett at mer enn 80 % av migrantene ønsker seg en fremtid i Tyskland.

Den tyske avisen har også vært en tur i Latvia. Der til lands har man gitt 23 personer flyktningstatus. Men ingen av dem er blitt værende. Det er altfor vanskelig å skaffe seg jobb og bolig. Mon tro hvor de vil dra?

Ifølge en medierapport har de to siste av de opprinnelig 23 anerkjente flyktningene også reist til Tyskland. Ifølge en dokumentarfilm på latvisk fjernsyn har ekteparet fra Eritrea flyttet til slektninger som bor i Tyskland.

Tysklands statsminister Angela Merkel er oppmerksom på problemet, melder Reuters.

German Chancellor Angela Merkel said on Saturday that Germany needed to make a national effort to deport migrants who do not have the right to stay in the country.

«We need a national push to deport those who are rejected. That’s indisputable and we’re working hard on that at the moment.»

Yeah. Right.

 

Die WeltDie WeltReuters

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629