Nytt

En båt med afrikanske migranter blir tatt hånd om av den tyske NGO-en Jugend Rettet utenfor kysten av Libya den 21. september 2016. Foto: Zohra Bensemra / Reuters / Scanpix.

 

Som svar på allmennhetens bekymring over mennesketrafikken forkynner politikere Vest-Europa rundt forkynner til stadighet en forestående opptrapping i utvisningene av grunnløse asylsøkere fra verdensdelen. Mindre enn halvparten av dem som kommer, får opphold, og av disse får kun et lite mindretall opphold på grunn av reell flukt. Trafikken ut er ikke i nærheten av trafikken inn, så hvor blir resten av?

Die Welt skriver at Tysklands statsminister Angela Merkel i september tok til orde for en «nasjonal kraftanstrengelse» for uttransportering av avvise asylsøkere. I mars kunngjorde Italias innenriksminister Marco Minniti at utvisningene skulle opptrappes systematisk, mens Sveriges statsminister Stefan Löfven måneden etterpå snakket om å bedre mulighetene for å kunne iverksette utvisninger.

Men står disse programerklæringene egentlig til troende?

Utvisningsstatistikk fra flere land viser det motsatte.

Den tyske avisen opplyser at Tyskland iverksatte 25.375 utvisninger i 2016, men av disse var det kun 7451 som kom fra land utenfor Balkanhalvøya. Regjeringene andre steder samarbeider nemlig ikke så godt som statene på Balkan. Italia gjennomførte skarve 3670 utvisninger til land utenfor Balkan i fjor, Frankrike 6505 og Sverige 1765. En dråpe i havet.

Tall fra tenketanken Europäische Stabilitätsinitiative (ESI) viser at ankomstene av grunnløse asylsøkere fra land som ikke samarbeider, og utvisningene tilbake til de samme landene, står i et skrikende misforhold. ESI slår fast at:

«EU-landene er overhodet ikke i stand til i å sende noe større antall personer uten oppholdsrett tilbake til sine opphavsland.»

Eksemplet Nigeria illustrerer situasjonen:

I Italia ble 521 nigerianere anerkjent som flyktninger i fjor. 4198 fikk en svakere, midlertidig beskyttelsesstatus. 13.823 asylsøknader fra nigerianere ble avvist. Men kun 120 nigerianere ble sendt ut samme år.

Faktum er at nesten alle nigerianerne blir igjen i Italia. Derfra vil mange av dem, kanskje de fleste, før eller senere ende opp andre steder i Europa. Utfallet av asylsøknaden er irrelevant, for europeerne er ikke i stand til å hanskes med invasjonen.

Så lenge europeiske myndigheter later som ingenting, og den europeiske allmennheten sover, tar migrantene naturligvis hintet. Hvis enda flere kommer, vil Europa få enda mindre evne til å avvise dem. Den som vokser opp i en verden som lenge har vært farligere enn vår, værer europeernes svakhet.

Nigeria har en befolkning på ca. 200 millioner mennesker, og den forventes å bli fordoblet i 2050. Nigerianske diasporaer er med andre ord det siste Europa trenger, men alt ligger til rette for at de kommer, all den tid nigerianere utgjør den største gruppen som i disse dager hentes utenfor kysten av Libya.