edmund_burke_quote_2

Konservatisme handlet en gang om verdier. Konservative verdier. Man skulle forandre for å bevare. Den andre siden var penger. Det kunne man også forsvare, for hvordan kunne man bygge noe uten inntekter? Børs og katedral het det en gang i en tid hvor katedralen fremdels betød noe. Hvor børsen var et fysisk sted hvor mennesker møttes. Nå er pengene blitt elektroniske og katedralene historiske bygninger.

Meldingen om at Høyre vil endre standpunkt og gå inn for forbud av minkoppdrett peker ut over seg selv. Det symboliserer at Høyre tar skrittet over i den politisk korrekte verden, der de riktige meninger og verdier betyr alt.

At Norge vinker farvel til en næring med milliardinntekt og virksomhet som betyr mye i distriktene, sier mye om hvor tungt ideologien veier. Man ofrer en næring på de korrekte verdienes alter. Dette er en helt annen type verdier enn de Høyre en gang stor for.

ANNONSE

Den nye elektroniske verden liker ikke blod, den liker ikke krig, den liker ikke konflikter. Shabana Rehman skrev i Aftenposten at dyrevelferd var neste sprang. Hun ville være dyrenes Andrei Sakharov. Slik løper klimakrise, riktig design, riktig livsstil sammen med forestillingen om sivilisatorisk fremskritt.

Det er denne visjonen Erna Solberg melder seg på. Hun er på Obamas side, på Googles og Apples. Don’t do evil.

Karakteristisk for denne visjonen er at den påberoper seg å være upolitisk. Dvs den påstår at den har de riktige verdiene og de riktige verdiene kan man ikke bestride. De er selvinnlysende. We hold these truths to be selfevident….. Den som bestrider at homofile er likeverdige med heterofile og har rett på det samme: ekteskap, kirkelig vielse, surrogatbarn osv bryter med selve definisjonen av likhet. Hvem våger å gjøre det? Det er blitt en stor belastning å står for verdier som bare for få årtier siden var like selvinnlysende.

Vi har gjennomgått et hamskifte. Det er det Høyre melder seg på.

At denne definisjonen av likhet forveksler likhet med likeverd er et filosofisk-politisk grep som får store konsekvenser. Det er et juks som en hel politisk kultur har gjort til sin bærebjelke. Du gjenfinner den også i flyktning- og innvandringsdebatten. Man skaper et sammensurium av likhet, likeverd og like rettigheter som gjør at alle mennesker på kloden har rett til å bli nordmenn, dansker eller svensker. Selve nasjonsbegrepet går i oppløsning når det utsettes for denne logikken. Det var dette «nasjonsbegrepet» kong Harald hyllet i havetalen. «Nordmenn er innvandret fra Afghanistan og Pakistan».

I hånden holder man konvensjonene om rettigheter til asyl, eller humanitært opphold og i den andre prinsippene om likeverdig og likhet.

Dette er ikke politikk, men religion. Politikk kan man diskutere. Ikke religion.

Oxford-professor Paul Collier, mannen bak boken Exodus, har fått et visst gjennomslag i Norge. Han har vært på Blindern og nå har han vært på Norges Handelshøgskoles høstkonferanse. Han blir referert i Finansavisen. Norge er fascinert av en brite som ifølge ham selv tilhører venstresiden, men likevel tør å komme med kritiske synspunkter på migrantstrømmen. Men der Colllier tør å være prinsipiell, får en moderne nordmann problemer. Det Collier sier slår bena under det nye evangeliet.

Collier slår fast at uten nasjonalstaten klarer vi ikke bevare det som er forutsetningen for å kunne hjelpe andre: Et velfungerende samfunn. Flyktninger har vi plikt til å hjelpe, men det skal være i nærområdene. Flyktninger trenger nødhavner. I det øyeblikk flyktningene søker seg fra nødhavnene, eksempelvis Tyrkia, og til Europa, går de fra å være flyktninger til å bli migranter. Migranter drives av ønsket om et bedre liv. De har vi ingen plikt til å hjelpe. Ikke her. Vi skal hjelpe dem der nede, hvor vi får langt mer for pengene. Det koster 135 ganger mer å hjelpe folk her enn der nede. Dessuten vil de havne nederst på samfunnet. Det er ikke jobber til dem. De drener statskassen og det blir kulturelle og sosiale motsetninger. Collier bruker ordet kolonisering når diasporaene blir store nok. Det er vi som blir kolonifolk.

Ikke akkurat noen win-win. Men det strider mot alt det som Solberg, Høyre og Jonas-Ap sier. Hvorfor kan ikke i det minste et parti som Høyre våge å stå for det en venstreorientert britisk professor slår fast? I egenskap av faglig tyngde vel og merke. Han ble adlet i 2014.

Fordi det er brudd på aksiomer som er hevet over debatt. Aksioner vil si sannheter som det ikke kan stilles spørsmål ved.

Evangeliet for den nye globaliserte verden hvor alle er likeverdige og like og har rettigheter ifølge konvensjonene til FN og EU og Europarådet, er bygget på disse aksiomene. Disse rettighetene trumfer nasjonale lover. De realiseres foreløpig kun i den vestlige verden og det er intet som tyder på at de kommer til å bli forsøkt virkeliggjort noe annet sted.

Tvertimot. Det er en motreaksjon på gang. Obama er troende i den grad at han er blitt handlingslammet i utenrikspolitikken. Der møter han nemlig ledere som ikke tror på eller følger det nye evangeliet. Til å begynne med trodde de han tullet. Politiske ledere har fra tid til annet sagt ting som ikke kunne være alvorlig ment. Jimmy Carter ville gjøre menneskerettigheter til rettesnor for utenrikspolitikken. Det gikk ikke så bra. Han ble sittende med amerikanske gisler i ambassaden i Teheran i 444 dager. Andre ledere trodde Obama i praksis ville visst at verden er annerledes skrudd sammen. At han ville kjent sin begrensning.

Men så oppdager de til sin forbauselse at han virkelig mener det. Han er en troende. Han tror han kan endre verden til det bedre ved outreach og resets. Derav talen i Kairo til den muslimske verden. Thorbjørn Jagland er av samme ulla. Det var derfor han ga Obama Fredsprisen.

Begge er tåkefyrster som blir rundspilt av sluere politikere som aldri har glemt at verden styres av makt som bare unntaksvis er legitim. De har forstått at den nye lysende troen gjør USA sårbar. Obama blir rundspilt av Iran, og av Putin. Han har mistet Saudi-Arabia og tilliten hos arabiske ledere, som Egypts Abdel Fatah al-Sisi. De stoler ikke på ham.

Erna Solberg og det norske establishment er på samme spor. De tror de kan samarbeide med russerne i nord, samtidig som en russisk flåte seiler forbi norskekysten på vei til Aleppo.

De klarer ikke se sammenhengen mellom Aleppo og Mosul. Hele verdenspressen sitter på første benk og rapporterer fra offensiven for å gjenerobre Mosul. De skal slay the monster som heter IS, og som ikke har noe med islam å gjøre. De er rene kriminell, ifølge analysesjefen til PST.

Kampen mot IS er blitt en måte å bevise at man vil bekjempe ondskapen på, sammen med muslimene. Vi er på samme side. Men den ondskapen som utspiller seg i Aleppo klarer man ikke forbinde med det som foregår i Mosul. «Verdenssamfunnet» klarer ikke reagere kraftfullt mot Putin, Assad og Teheran fordi det mangler de politiske forutsetningene. Det har ingenting å sette imot. Obama gikk sin vei da det kom til stykket.

Trump sier det: Støtte opprørere? Vi vet ikke hvem de er.

Hillary snakker fortsatt om flyforbudssone. Hun risikerer krig med Russland. Antagelig vil også hennes nerver svikte. Det vil være Putin som calls hennes bluff.

All denne forvirringen viser at Vesten ikke har noen strategi. Derfor blir også taktikken bare rot. Det finnes ikke noe hierarki, ingen prioriteringer. Hvorfor ikke? Fordi det hierarkiet Vesten operer med er et annet enn det resten av verden styres etter. Hvis vi hadde hatt Gud og en humanistisk kultur ville resten av verden visst hva den hadde å forholde seg til. Men Vesten er ikke «der» lenger. Det har tilbakelagt Gud og kristendommen. Den er gått i LGBT-mode. Opphevelse av kjønnene av biologien er siste trinn.

Sigmund Freud opererte med realitetsprinsippet. Mennesket fødes med libido, det styres av lyst, men det lærer å temme disse lystene. Barnet lærer seg at ting er skarpe, at flammen gjør vondt. Tilværelse er lidelse, sa Buddha.

Det vil ikke den nye troen gå med på. Den tror det er mulig med paradis på jord. Det er bare et spørsmål om vilje. Nordahl Griegs patosfylte sentimental-sosialistiske Til ungdommen gjelder for Obama og Ernas verden.

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

 

Knus det! I livets navn

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

 

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

 

Nei, vi gjør ikke det. For de som tror man kan realisere utopien på jorden, vil møte store overraskelser.

Premissene er gale. Mennesket er ikke edelt. Fattigdom og sult skyldes ikke bare svik, det skyldes, som Collier sier, også kultur. Hva gjør man med kultur? Alle kulturer er jo likeverdige! Og man knuser ikke ondskap med øks. Solskinn, brød og ånd vil ikke kunne eies av alle, dette er sosialisme og sosialisme gjorde samfunnet til en arbeidsleir. Prisen var friheten.

Våpnene synker ikke ned av idyll og idealer. De holdes i age av andre våpen. Menneskeverd kan ikke skapes etter en oppskrift. Det bygger på helt andre verdier, hvorav noen er vissheten om mennesket imperfeksjon. Derfor holder vi også med grenser som vi beskytter, for å holde trusler ute og vi forsvarer dem.

Resultatet av de politiske korrekte idealene er ikke fred, men kaos og anarki.

De er brudd på den mest fundamentale innsikt et konservativt parti må ha: Kontrakten mellom de de døde og de ufødte, som de levende forplikter seg å overholde.

 

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629