Sakset/Fra hofta

Bilde: Erna Solberg på One Planet-toppmøtet i Paris 12. desember 2017. Foto: Benoit Tessier/Reuters/Scanpix

Det er interessant å sammenligne nyttårstalene til Erna Solberg og Lars Løkke Rasmussen. Deres måte å omtale «problemene» på sier mye om hvor langt de er kommet i erkjennelsesprosessen.

Erna skal snart over og møte Donald Trump. Hvilke forutsetninger har hun for å forstå hans motiver?

Det er i ferd med å bli en usynlig mur mellom dem som har forstått og dem som har kjørt seg fast og står og spinner.

Erna er alene om å ta opp ett tema: fake news. Her er hun helt politisk patent. Men selv om ordene er riktige, er innholdet håpløst.

Vårt demokratiske samfunn er ikke truet i dag. Men det utfordres på ulike måter.

Vår frihet og våre liberale verdier er det viktigste vi har. Derfor skal vi alltid være på vakt.

Vi skal bekjempe radikalisering og rekruttering til voldelig islamisme. Og til høyreekstremisme.

Norge er et fredelig land. Likevel ser vi at konflikter ute kan speiles her hjemme.

Tidligere i høst besøkte jeg Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad. De har et eget undervisningsopplegg for ungdom om radikalisering.

De diskuterer blant annet hvordan ordene vi bruker i samfunnsdebatten påvirker oss. Jeg møtte reflekterte ungdommer som ønsker å motarbeide radikalisering med kunnskap og åpen debatt. Det kan mange lære av.

Vi må bygge opp motstandskraft hos hver enkelt ungdom mot dem som lokker med enkle løsninger på vanskelige problemer.

Da trenger vi også frie og uavhengige medier som kan hjelpe oss til å skille viktig fra uviktig og sant fra usant. Og som kan hjelpe oss til å forstå at en sak ofte har flere sider.

Men evner Erna å se de store sakene fra flere enn én side? Det ser ikke slik ut. Hun hyller ytringsfrihet samtidig som hun later som om den ikke er truet. Av myndigheter som hennes egne. Tenk om hun kunne nevnt den nye loven som trådte i kraft i Tyskland 1. januar og som allerede har utløst politianmeldelse av to ledere for AfD!

Rådet hun kommer med – at ingenting kan erstatte personlig integritet –, er riktig og klokt. Men det avhenger av at omgivelsene respekterer at man kan ha integritet selv om man mener noe på tvers av det konvensjonelle: Dét hører jeg ikke Erna si.

Noe i dagens stemning minner om den mest ensporede konsensus på 1950-tallet. Og grunnen til det er at det virker umulig å få Erna og mediene til å erkjenne at de bare ser sakene fra én side.

En frihetsgenerasjon

Det er noen slemminger der ute, og de er norske, lar Erna oss forstå. De utfyller på en måte bildet og gjør innsatsen til de skamløse jentene enda mer strålende. Det som dumme norske nordmenn ikke klarer, klarer disse jentene.

«En frihetsgenerasjon», kaller Erna dem.

Alle i vårt samfunn skal kunne nyte godt av friheten vi holder så høyt. Men noen må kjempe hardt for den. Og de sitter kanskje ved siden av deg på bussen, på skolen eller på nabokontoret.

I fjor tok flere jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn modige skritt inn i det offentlige ordskiftet.

Det skjer ikke uten kostnad. Flere opplever grove trusler og hets.

Noen av dem kaller seg «de skamløse jentene».

I noen miljøer er skammen, det vi kaller negativ sosial kontroll, et fengsel som særlig enkelte jenter er dømt til å tilbringe et helt liv i.

Vi har kjempet mot dette lenge, men kultur er vanskelig å endre.

Nå ser vi en ny generasjon jenter med minoritetsbakgrunn stå frem. En frihetsgenerasjon.

En frihetsgenerasjon som selv vil bestemme hva de skal bli, hvem de skal flørte med på fest og hvem de skal dele livet sitt med.

De skal vite at de har min, og vår, fulle støtte.

Noen foreldre er ikke like begeistret for at jentene deres blir «frigjorte». Erna ber dem tenke mer på barna enn på seg selv. Dette er litt nedlatende. Tror hun at de tar det til seg? At det handler om å være pedagogisk?

Slik hun fremstiller det, høres det ut som om Erna støtter at de skal ta jentene fra foreldrene og deres kultur.

Det er nok noen bekymrede foreldre som ser på.

Jeg vet at dere er glad i barna deres.

Derfor håper jeg også dere kan se hvor viktig det er å gi dem tillit.

La dem prøve, feile og vokse.

Vær mer opptatt av at de har det bra enn hva andre måtte mene.

Da vil barna deres klare seg godt i det norske samfunnet.

Æreløs

Så sier Erna noe som er helt utrolig til å komme fra en Høyre-statsminister:

Lytt gjerne til Azra Gilani. Hun kom til Norge på 70-tallet og har oppdratt fire barn i Norge. Hun skrev i Aftenposten at: «Det finnes ingenting som heter ære tilknyttet jenters seksualitet. Den eneste æren er den vi foreldre oppnår når vi greier å oppdra barna våre til å bli skikkelige mennesker.»

Det er godt sagt, og til inspirasjon for oss alle, uansett bakgrunn.

Hvor befinner Norges statsminister seg når hun mener at det ikke er noe som heter ære tilknyttet jenters seksualitet? Kan de være så promiskuøse de bare vil uten at omgivelsene reagerer? Det er jo bare tull. Erna har neppe oppdratt sine døtre på den måten.

For innvandrede foreldre høres det ut som Erna er uten moral. Hvis dette er frigjøring, vil de betakke seg. Hvordan kan Erna unngå å se det? Hva med hennes rådgivere? Forstår de ikke tillitskløften mellom konservative kulturer og den norske?

Statsminister Erna Solberg: Nyttårstale 1. januar 2018

 

Kjøp Kent Andersens bok her!