Kommentar

Bilde: Melania Trump og Donald Trump deltar i en julehilsen-telfonering i regi av NORAD, North American Space Command, i Mar-a-Lago, Florida, 24 desember. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix

En del av Vesten lar ikke moralisme og godhet bare bli rettesnor for, men erstatte politikk. At kirkens ledere går i spissen for en slik opphevelse av nasjonale grenser og prediker at lovene må gjelde alle og godene fordeles, er uten sidestykke i historien og vil få store følger, for kirken såvel som for samfunnene de er en del av.

Både pave Frans og vår egen biskopelige preses, Helga Haugland Byfuglien, har i julen talt migrantenes sak på samme grenseløse måte og begrunnet det i det kristne budskap.

Dette er en politisering av det kristne budskap og politiseringen kommer denne gang innenfra, og er ikke resultat av ytre trykk, slik vi er vant til.

Kirken har alltid vært klar over farene politikken utgjør for et «hus» som ikke er av denne verden og har derfor vært på vakt overfor forsøk på politisk press.

Men nå er det kirken selv som ser et sammenfall mellom det kristne budskap og verdiene i det multikulturelle verdenssamfunnet. Det er det samme som å oppheve Jesu ord om at «mitt rike ikke er av denne verden». Kirken har aldri trodd at man kan realisere gudsriket på denne jord. Derfor har kirken alltid vært mot totalitære systemer.

Inntil nå.

Både paven og Byfuglien bruker Jesu ord om fattige og nødtrengende politisk. De bruker den samvittigheten vestlige mennesker har, til å presse dem til å oppgi deres egen samfunnsform. Dette kan få store følger for menneskenes tillit til og oppfatning av kirken og kristendommen.

Kristendommen har aldri hatt enkle svar på kompliserte problemer. Kirken har instinktivt holdt avstand til politikken. Nå kaster kirkens ledere seg i fanget på verdenssamfunnet. Det smaker litt Johannes Åpenbaring av disse tonene. Alt snakket om fred. Antikrist skal komme som fredsfyrste. .

Ikke overraskende er det etterhvert i ferd med å reise seg en reaksjon mot denne utlegning av evangeliet, ikke minst i USA.

«Likestilling»

Vest-Europa har sunket mye dypere ned i overbevisning om egen godhet og humanitet, samtidig som man har kuttet forbindelse til tradisjonen. Fjerning av Jesus fra skoler, teatre og tv skjer nå også foran julen, samtidig som ramadan har fått en anerkjennelse den ikke hadde før. Dette kalles likestilling. Men det viser i praksis at vår egen tradisjon må vike for at en annen kan få etablere seg. Det viser det nye samfunns totale karakter: Alt skal forandres: Nye mennesker gir nye skikker. Men at disse skal ha like mye «rett» som de innfødte, er det samme som å sprenge samfunnet, fellesskapet, i stumper og stykker.

Det er symptomatisk at når VG skal finne en passende forside til jul er det eks-biskop Gunnar Stålsett som er sjokkert over muslimhat og president Trump. De ugudelige og de gudelige finner hverandre.

Trumps USA

Den største trusselen mot godhetsregimet utgjøres av Trumps politikk. I stedet for å forsøke å forstå hva Trumps politikk går ut på, svarer vesteuropeere kun med moralisme som minner om en besettelse.

Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi snakker om en hardere verden. Han stiller opp et hierarki av interesser: Hans oppgave er å sikre amerikanske interesser, ikke verdens. Men det gjør pave Frans og Byfuglien eksplisitt: De taler hele verdens interesse, i et vammelt, sentimentalt språk. Dermed blir de politikere og må finne seg i å bli imøtegått. De kan ikke påberope seg råderetten over troens domene, for de har selv overskredet den.

De amerikanske interessene ledes og bygger på amerikanske verdier. Disse er universelle, men ikke i den forstand at alle kan eller vil omfavne dem. Det har amerikanerne bittert fått erfare. Men Vest-Europa tror seg selv stå over amerikansk nasjonalisme. EU har opphevet de nasjonale grensene og snart nasjonene.

Nå utfordres denne idealismen av Trump. Det gjelder derfor å fremstille Trump i et mest mulig negativt lys, dvs at han personlig og politisk er av samme støpning som Putin.

Etterhvert som Trump får samlet seg og meislet ut en politikk, blir dette bildet vanskelig å opprettholde: Trumps vedtak om å selge våpen til Ukraina er tøffere enn Obama noensinne var. Dette er tungt å svelge for demokratene. Kartet stemmer ikke med terrenget.

«Verdenssamfunnet»

FN er ensbetydende med «verdenssamfunnet» og en samling korrupte stater som USA altfor lenge har vært villig til å finansiere. De vil gjerne ha pengene, men slår samtidig USA i ansiktet. Israel er syndebukken i FN-systemet. Nå fikk USA smake samme medisin fordi det dristet seg til å anerkjenne Jerusalem som hovedstad. USA måtte nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Det var 14 mot 1 stemme. Da tok Jemen av alle et nytt forslag til Hovedforsamlingen hvor USA ble fordømt. Ambassadør Nikki Haley gjorde det klart at USA kom til å følge med på hvem som stemte hva.

USA gjeninnfører en likhet som tidligere var innlysende og fundamental: likhet forutsetter gjensidighet. Der hvor det ikke er gjensidighet kan man heller ikke få fordeler. Ingen kan få i pose og sekk. Trump viser at «likhet» har med verdier å gjøre. De som mener at israelerne ikke har rett til å bestemme hvilke by som skal være deres hovedstad, behandler Israel på en annen måte enn alle andre stater. Hvorfor? De begrunner det med «okkupasjon», men Vestbredden og Øst-Jerusalem er ikke okkupert i tradisjonell forstand. De var okkupert av Jordan før 1967. Når de som gjør krav på Vestbredden og Øst-Jerusalem stadig tydeligere viser at de vil ha jødene ut, tegner det seg et litt annet bilde.

Trump gjenreiser en politikk som blant annet FN-ambassadør Jean Kirkpatrick sto for: Den frie verden skal ikke styrke sine fiender. Først bud er å tørre å si hvem som er hva.

Da Barack Obama støttet en resolusjon som kalte Øst-Jerusalem for okkupert område, viste han sine sanne farger.

Dette blir ikke forstått i norske medier som tror at det handler om en okkupasjon som fortjener rettferdighet. Dette er et verdensbilde fra 70-tallet som er tredd ned over dagens radikalisme og får den til å se anstendig ut.

Obama var, da det kom til stykket, ikke anstendig. Det er heller ikke EU og Skandinavia som har satset på forstillelsens politikk. Så lenge ingen «call them out» og krever at de velger side, har de sitt på det tørre.

Det er det Trump gjør. Han hogger over den gordiske knuten: Vesten har ført en falsk politikk som tilslører at man er med på ferden, som undergraver våre egne samfunn og den jødiske staten.

Med ett grep – Jerusalem – klarte han å få frem falskheten i den vestlige politikken. At vesteuropeerne var så dumme at de ikke forsto at det var vannskille-avstemning i FN, sier noe om hvor dypt Europa har sunket.

Nå har vi fått en ny politikk som avslører dem. Det forandrer spillet.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!