Det er ikke sånn i Norge at det aldri offentliggjøres nyheter som er relevante for å forstå konsekvensene av de demografiske omveltningene, men den som ikke følger veldig godt med, vil bare unntaksvis registrere dem – og enda sjeldnere trekke noen linje mellom dem.

Et typisk eksempel er en NTB-melding offentliggjort tirsdag den 10. mars, med omtale av en seriøs, kvantitativ undersøkelse gjennomført av den store svenske riksavisen Dagens Nyheter, som viser at det blir større segregasjon mellom innvandrere og innfødte i Sverige. Hva grunnen til dét er?

Andelen innvandrere som bor i innvandrertette områder øker.

Dette er opplagt relevant for Norge, hvor veldig lite gjøres for ikke å gå samme demografiske vei som naboen i øst, om enn koloniene fra den tredje verden ikke vokser like raskt. I fravær av noe «millionprogram» finnes jo ikke den samme uhorvelige mengden isolert forstadsbebyggelse i Norge.

Praktisk talt alle de over 200 store og små, riksdekkende og lokale avisene i Norge gjengir et utvalg av NTB-meldinger, det samme gjør nettsidene til de store TV-kanalene. Hvor mange fant denne viktig nok til en notis?

Tretten.

Nærmere bestemt Vårt Land, Dagen, Klassekampen, Adresseavisen, Fædrelandsvennen, Sunnmørsposten, Altaposten, Romsdals Budstikke, Avisen Agder, Harstad Tidende, Troms Folkeblad, iTromsø og Framtid i Nord.

En legger umiddelbart merke til at ingen av de største (NRK, Aftenposten, VG) eller nest største (Dagens Næringsliv, Dagbladet, TV2) riksdekkende mediene brakte den. To av de fire største regionavisene utelot den (Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad), mens kun én av de ti nest største offentliggjorde den. Omlag halvparten av gjengivelsene forekommer i lokale nummer to-aviser – eller tre.

sil-20-cm (1)
Silen – et «must» for alle riksdekkende aviser.

 

Svenskenes erfaringer er utvilsomt viktige, ikke minst når det skal lages boligpolitikk for å hanskes med en innvandringsdrevet befolkningsvekst som det gjøres like lite for å bremse som nedbøren.

Eksemplet på beskjeden dekning av dårlig flerkulturelt nytt er ikke enestående. Situasjonen er at disse utviklingstrekkene i samfunnet, som har konsekvenser for mange mennesker, ofte ikke anses som spesielt viktige.

Det hele minner litt om embetsmannsstatens distanse til vanlige mennesker, eller om hvordan hjemstavnsdiktningen på 1800-tallet ikke ble ansett som ordentlig litteratur blant pene mennesker i storbyen. Norgeshistorien gjentar seg nok ikke, men rimer gjør den.