Sakset/Fra hofta

I en tid hvor migrasjonens drama har store og irreversible konsekvenser både for Norge og nabolandene, ikke minst på grunn av den kostbare og kulturelt problematiske asylinnvandringen, skulle man tro at en betydelig innstramning i den danske asylpolitikken avstedkom offentlig interesse i hele Skandinavia – gitt at det kan resultere i større tilstrømning både til Norge og Sverige. Svenskene tar jo allerede imot et skyhøyt antall personer i forhold til befolkningen, og vårt eget land gir asyl til en middels stor norsk by pr. år.

Den 19. september, for fem dager siden, kunngjorde Danmarks justisminister Karen Hækkerup at den danske regjeringen på grunn av den kraftig økende asylinnvandringen fra Syria, hurtig ville innføre tidsbegrensede oppholdstillatelser til asylanter av ett års varighet. Nyheten ble slått stort opp, og var hovedsak i alle landets viktigste aviser – Berlingske, Jyllands-Posten, Politiken, Information, Kristeligt Dagblad etc.

I Norge ble denne viktige politiske kursendringen derimot bare omtalt i to regionaviser: Adresseavisen offentliggjorde i sin helhet en NTB-melding om saken på mindre enn to hundre ord, mens Fædrelandsvennen trykket den samme i noe amputert form.

For den som bruker norske riksmedier til å holde seg orientert om det som skjer i verden, er det altså som om den danske omleggingen av asylpolitikken aldri har funnet sted.

Det er vanskelig å tenke seg at noe lignende ville ha skjedd hvis det var sikkerhetspolitikken det var tale om, enda den i sin tradisjonelle form med allianser og militært samarbeid kan være mindre relevant for landets sikkerhet enn asylpolitikken.

I dette tilfellet var faktisk svenske riksmedier bedre. Aftonbladet offentliggjorde riktignok bare en notis, men Sydsvenskan slo det forholdsvis stort opp, og Sveriges Radio middels stort. Gitt den svenske selvforståelsen var dette en mulighet til nok en gang å konstatere Sveriges moralske overhøyhet.

Den formen for innbilskhet har ikke rammet vårt eget land like hardt. Og den dypeste grunnen til at det hele er en ikke-sak i Norge, er kanskje at folk flest – journalister inkludert – tviholder på forestillingen om at tilværelsen i landet uansett vil forbli omtrent som før. For å klare det, må man slutte å følge med på substansielle nyheter, la være å ta innover seg at antallet asylsøkere utgjør en sjettedel av et fødselskull, eller late som om det ikke spiller noen rolle.

Den danske nyheten bidrar ikke til å sementere slike mentale tilbøyeligheter. Ergo passer den ikke inn. Folk må få verden servert på en måte de er komfortable med. Her er ting på stell, kaos er et annet sted.

Til syvende og sist er hvert lands offentlighet et eget mentalt univers.