Kommentar

Noen bøker er viktige (de aller fleste er det ikke), andre er uunnværlige. Til denne siste kategorien hører nylig utgitte «Exodus» av Paul Collier, som er økonomiprofessor ved Oxford University og tidligere rådgiver for Verdensbanken (IMF).

Temaet er den globale migrasjonens drama, grunnene til at det pågår og vil fortsette å pågå, samt hvilke konsekvenser det på godt og ondt har for migrantene selv, opphavs- og ankomstlandene og menneskene der.

Å nei, ikke enda mer om innvandring! er kanskje det første man tenker. Og skepsisen er ikke ubegrunnet. Trenger vi enda en bok over dette temaet? Svaret er så definitivt ja.

Det er ikke bare fordi den emosjonelle tilnærmelsen til innvandringsspørsmålet i denne boken fullstendig har veket plass for den kjølige analysen. Det er også fordi Collier i egenskap av utviklingsøkonom med Afrika som spesialfelt vanskelig kan mistenkes for sjåvinisme.

Men det er først og fremst fordi «Exodus» er den klart beste analysen til dags dato. Forfatteren setter skapet så grundig på plass at man, noen ikke altfor vesentlige skjønnhetsfeil til tross, nesten fristes til å sammenligne Colliers bidrag på innvandringsfeltet med Newtons bidrag til den klassiske mekanikken.

På Galileis tid fantes en rekke fragmenter av kunnskap om krefter og bevegelse, men ingen samlende teori. Man famlet, om ikke akkurat i blinde, så uten det fulle og hele klarsyn. Med noen enkelt formulerte lovmessigheter – Newtons tre lover – falt brikkene på plass noen år senere.

På lignende vis presenterer Collier en modell med tre elementer som ikke bare gjør det siste halve århundrets innvandringshistorie mer forståelig, men som også forklarer hvorfor migrasjonen sannsynligvis vil fortsette med i alle fall uforminsket styrke i flere tiår fremover. Med dette tar han et langt skritt i retning en tilfredsstillende teori for migrasjon.

Siden drøfter han konsekvensene for alle involverte, og på denne bakgrunn forsøker han å gi anbefalinger for en fornuftsbasert innvandringspolitikk. I korthet sier han at litt innvandring er bra for de fleste, men at svært høy innvandring tærer på det samholdet og den identiteten hvis positive konsekvenser, som stor samarbeidsevne og omsorg for de svakeste, bidrar til å gjøre et land til et attraktivt innvandringsmål i utgangspunktet. Resultatet blir at noen beriker seg urimelig mye, mens andre taper.

Dette er ikke noe han sier filosofisk spekulerende, avstengt fra omverdenen i sitt oxfordske lønnkammer. Han sier det med grunnlag i statistisk materiale som IMF gjorde tilgjengelig så sent som i 2012 – litt som den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet gjorde bruk av astronomiske observasjoner. Et lenge etterlengtet vitenskapelig og empirisk underbygget perspektiv, altså.

Collier står også på skuldrene til giganter, og han nevner endel av dem. Informasjonen som foreligger er oppstykket i detaljer som vitner om et nesten absurd detaljnivå, men det er generalistens gode spørsmål og intuitive innsikt som løser rebusen:

Modern academic endeavor is organized into a vast array of specialists. Even within the econonomics of migration, researchers are highly specialized. For this book I needed the answers to three clusters of questions: What determines the decisions of migrants? How does migration affect those left behind? How does it affect indigenous populations in host countries? Each of these questions has distinct specialists. But I came increasingly to realize that migration is not primarily about economics: it is a social phenomenon, and as for academic specialism, this opens Pandora’s box.

Forfatteren påpeker innledningsvis at migrasjonen overveiende går fra fattige land til rike. For den fattigste milliarden på planeten, altså et astronomisk høyt antall mennesker, er tanken på å komme seg vekk forlokkende. Fra et emosjonelt synspunkt kan dermed ideen om innvandringsbegrensning virke smålig og ond. Fra et annet kan man synes enda mer synd på dem som ikke har ressurser til å komme seg avgårde. Fra et tredje kan man bli bekymret for mindre ressurssterke innfødte som utkonkurreres av driftige innvandrere.

På denne måten blir hele temaet politisert på en følelsesladet og dermed svært sprikende måte før det i det hele tatt blir analysert og forstått, fremholder Collier og gir eksempler, innen han tar fatt på oppgaven som burde ha vært den første.

Inntektsgapet mellom rike og fattige land er den faktoren som ansporer til å utvandre, fastslår Collier. Dette gapet finnes fordi kulturen og de sosiale normene i de rike landene har lagt til rette for godt styresett, fungerende institusjoner og høy produktivitet. Blant de viktigste ressursene er tillit og selvdisiplin, samt følelsen av tilhørighet til en kultur som verdsetter disse to egenskapene. Slike forskjeller blir ikke borte over natten.

De aller fleste innbyggerne i de rike landene var frem til 1960 selv født der, observerer Collier. Så ble grensene åpnet pga. næringslivets etterspørsel etter arbeidskraft. Men likevel skjøt ikke innvandringen fart med en gang. Hvorfor? Fordi det er vanskelig å flytte til et land hvor det ikke finnes noen av ens egne. Mange hindringer må overvinnes (legale, økonomiske, psykologiske etc.), men etterhvert som det kommer flere blir det enklere, for man kan få en hjelpende hånd og ellers trekke veksler på den som gikk opp løypa først, som nettverk og informasjon.

Dermed kommer det en faktor nummer to inn i Colliers analyse: Størrelsen til ens egen gruppe i det nye landet, i boken konsist kalt «diasporaen». Innvandringstrykket er produktet av inntektsgapet og diasporaens størrelse. Hvis en av størrelsene er liten, blir produktet også lite. Er begge store, blir produktet stort.

Men er ikke inntektsgapet mellom den fattige og rike verden på vei ned?

Kanskje er det relative gapet på vei ned, sier Collier. Fattige land vokser mer prosentvis enn rike. Men siden en liten prosentøkning i et rikt land kan resultere i større absolutt økning enn en stor prosentmessig økning i et fattig land, kan det absolutte gapet fortsatt øke. Det ikke bare kan: gapet vil fortsette å øke i flere tiår, fastslår økonomiprofessoren. Incentivene for å innvandre blir altså sterkere.

Så hvordan kan man unngå at diasporaene vokser sine vertsbefolkninger over hodet?

Her kommer Collier med sin tredje faktor, som er avgjørende for innvandringens konsekvenser: integrering. En viss andel av diasporaen, kalt absorpsjonsraten, vil få større tilhørighet til vertsbefolkningen. Forfatterens egen bestefar innvandret til England fra Tyskland, men selv er han å anse som engelsk, slik faren hans også ble. Dersom strømmen av personer fra diasporaen til vertsbefolkningen er omtrent like stor som innvandringen, når man en likevekt.

De tre skisserte faktorene, en økonomisk og to sosiale, er byggesteinene i modellen. Den resulterer i det Collier kaller migrasjonsfunksjonen, på økonomers vis illustrert med idealiserte diagrammer som vil anta forskjellig form for forskjellige kombinasjoner av vertsland og diasporaer.

Den dårlige nyheten er at likevekt i praksis ikke trenger å oppstå spontant. For Norges vedkommende vil det for en rekke diasporaers vedkommende opplagt ikke inntreffe. Collier slår utvetydig fast at likevekt mellom rike lands vertsbefolkninger og fattige lands diasporaer ikke vil inntreffe på global skala heller. I uvanlig klare ordelag sier han derimot at

we have been observing the beginnings of disequilibrium of epic proportions.

Den gode nyheten er at likevekten kan fremkalles ved hjelp av en innvandringspolitikk. En ærlig diskusjon om innvandring må ta utgangpunkt i de tre avgjørende faktorene, sier Collier.

Resten av boken går deretter i detalj om innvandringens konsekvenser blant annet for vertssamfunnene, innvandrerne selv og de stasjonære, for til slutt å se innvandringspolitikken i lys av den innsikten som er lagt for dagen gjennom bokens løp.

Colliers verk er uunnværlig for den som vil holde seg orientert om et saksfelt av potensielt altoverskyggende viktighet som ikke vil miste aktualitet i vår levetid. Om man som våken samfunnsborger bare skal lese én faglitterær bok i 2013, er dette en utmerket kandidat.

 

collier-exodus

Paul Collier
Exodus
Immigration and Multiculturalism in the 21st Century
Penguin/Allen Lane, 3. oktober 2013
320 sider

Boken kan kjøpes på papir og som e-bok hos Amazon, og er ellers omtalt i The Telegraph og The Guardian.

Les også