Vi har sett hvordan Collier påviser at det er migrantene selv som drar de største fordelene av migrasjonen, men har medaljen en bakside for dem også? Ulemper for migrantene er temaet for kapittel 7 i «Exodus».

En side av saken handler om plasseringen i det sosiale hierarkiet ute og hjemme. Mange vil ha tilhørt middelklassen i samfunnet de forlot, for siden å befinne seg i arbeider- eller underklassen i sitt nye vertssamfunn. I mangel av gode språkkunnskaper og uten den innfødtes høyt utviklede forståelse av kulturelle koder og sosiale sedvaner, blir man – i alle fall en viss tid – en outsider.

Ved å befinne seg i fremmede omgivelser risikerer migranter derfor å betale en nokså høy psykologisk pris. Gleden ved et materielt sett bedre liv varer ikke lenge, og den redimensjoneres idet man ser at de fleste innfødte har det enda bedre, for siden å oppveies i større eller mindre grad av det følelsesmessige tapet. Nokså raskt er det andre ting som teller:

ANNONSE

[By] far the most powerful determinants of happiness appear to be social: marriage, children and friends are the stuff of happiness

Men migrasjonen er gjerne ensbetydende med adskillelse fra familien. Vel, så forsøker man å få den til å komme etter. I mellomtiden lindres nostalgien over hjemlandet ved hjelp av moderne kommunikasjonsmidler som radio og TV, telefon og internett. Om det finnes en diaspora av landsmenn i det nye landet, er veien kort dit.

berlin-neukoelln_satellite-dishes_20050314_p1010596

Dette forklarer i parentes bemerket hvorfor tverrkulturelle ekteskap både er det beste målet og den beste katalysatoren for integrering: En del av migrantens hjerte (men sjelden hele) flytter med til landet hvor ens elskede kommer fra.

Collier konstaterer at det finnes få studier som har gjort metodologisk forsvarlige forsøk på å måle migrasjonens virkning på den individuelle lykken, selv om det finnes studier av migranters relative lykke:

For example, several studies show that migrants tend to be less happy than the indigenous host population.

Men kanskje migranter jevnt over ikke er blant de lykkeligste i landene de forlater heller?

But a leap of faith is then required to infer from this that migration has made people less happy than they otherwise would have been

Oxford-professoren har kun oppdaget to studier som unngår slike fallgruber, hvorav den ene dreide seg om migrasjon internt i India. Den andre vedrører migranter fra Tonga til New Zealand, som hadde vunnet et lotteri av lignende type som det amerikanske Green Card-lotteriet. Dermed kunne man sammenligne de som dro, med de som ble igjen, for slik å måle effekten av selve flyttingen. Etter fire år i eksil var migrantene 0,8 poeng mindre lykkelige på en skala fra 1 til 5.

Their higher income comes at a price of cultural dislocation, manifested by strong nostalgia for their former village life.

Collier fastslår at det vesentligste for samfunnet, men også det mest usikre, er hva som skjer med migrantenes barn, altså andre generasjon.

[A] reasonable presumption is that the children of migrants grow up without the nostaglia of their parents

[S]ince they themselves do not suffer offsetting psychological costs, they are also happier

Migranter gjør i praksis en investering som kommer barna mer til gode enn dem selv.

Men også her finnes det en risiko:

Whether the psychological costs are for a single generation or persist depends upon whether subsequent generations feel at home or continue to feel dislocated.

Collier begår en unnlatelsessynd ved ikke å kaste et blikk på verden etter denne analysen. For igjen kunne han ha oppdaget en stor fare ved diasporaene: De risikerer å holde ikke bare andre generasjon fanget i fremmedgjøringen, men også tredje – i noen tilfeller sågar fjerde. Det ville ikke være vanskelig å finne eksempler på dette siste i Frankrike.

For oss andre er den politiske lærdommen at diasporaers tilblivelse og vekst lengst mulig må forsøkes unngått.

 

 

Tidligere artikler:
I: Migrasjonstabuet
II: Hvorfor migrasjonen øker
III: Sosiale konsekvenser for vertssamfunnene
IV: Økonomiske konsekvenser for vertssamfunnene
VI: Fordelene for migrantene

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629