Sakset/Fra hofta

Migranter som er blitt plukket opp i Middelhavet, venter på å gå i land på havnen i Malaga den 29. november 2018. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.

Et nær uutholdelig trekk ved vår uopplyste tid er at folk som ikke har peiling på bestemte temaer, forkynner veldig bombastiske oppfatninger om dem fra innflytelses­rike posisjoner.

Sophie Louise Matlary gir oss et ferskt eksempel på det hos Minerva: Åpne grenser internt i Afrika vil skape en økonomisk vekst på det afrikanske kontinentet som vil føre til stans i migrasjonen derfra til Europa, mener hun.

Premisset i resonnementet fremføres med hemningsløs optimisme på vegne av Afrika, som forventes å bli en økonomisk union etter modell av EU:

De positive konsekvensene av slik økonomisk ekspansjon er at fattigdom vil kunne forsvinne, og at økonomisk vekst finner sted i alle deler av kontinentet.

Det tas åpenbart for gitt at korrupsjonen ville stanse samt at gode institusjoner og mekanismer for omfordeling ville materialisere seg med det samme.

Også resonnementets konklusjon er heidundrende – kommafeil, syntaksfeil, stavefeil og smaken av oversettelse fra engelsk til tross:

På langt sikt, vil det si at migrasjonen til Europa som konsekvens av denne union, vil stoppe. Idealet Europa vil ikke lengere ha like store attraksjons­kraft.

Matlary presiserer ikke hvor lang sikt hun mener. Kanskje har hun rett på ultralang sikt, for eksempel hundre år, men det som skjer i mellomtiden, har i så fall mye større politisk relevans.

Profetiene understøttes naturligvis ikke av empiriske data, som tvert imot ville ha undergravd dem.

Som redaktør Fraser Nelson skrev i The Spectator i 2015, da Theresa May hadde fått den samme åpenbaringen som Sophie Louise Matlary har fått nå, viser Verdensbankens data at tendensen til emigrasjon fra et land øker dersom BNP pr. innbygger vokser fra et nivå som ligger under det 7500 dollar var verdt i 2005.

Et slikt nivå er noe sånn som fem ganger Afrikas gjennomsnittlige BNP pr. innbygger i dag. Det betyr at migrasjons­trykket fra Afrika kommer til å øke helt til Afrika er fem ganger så rikt som i dag, for deretter å avta – til nivåer som lenge vil forbli høyere enn i dag.

Hvor lang tid tar det? Frankrike er i dag ca. fem ganger så rikt som for hundre år siden. Kanskje afrikanerne er dobbelt så effektive og klarer det på femti år? I så fall vil behovet for europeisk grense­kontroll øke formidabelt gjennom hele inneværende århundre.

Disse tingene ville Matlary ha visst dersom hun hadde satt seg inn i de nyeste faglige studiene av migrasjons­fenomenet. I sin bok «Exodus» oppsummerer Oxford-professor Paul Collier de tre faktorene som bestemmer migrasjons­trykket: Migrasjonen drives av inntektsforskjeller mellom fattige og rike land samt av diasporaer av utflyttede personer fra fattige land i rike land, men motvirkes hvis inntektene i de fattige landene er for lave til å betale turen.

Med større økonomisk vekst i Afrika, får altså flere råd til turen. Det er naturligvis en god ting isolert sett, men det øker altså behovet for europeisk grensekontroll, med mindre europeerne ønsker å oppgi sine hjemland.

Så hvorfor skulle man bry seg om at noen som skriver i Minerva, en publikasjon nesten uten lesere, har snudd opp ned på virkeligheten?

Generelt kan det som formidles av Minerva, forventes å gjenspeile det som er moteriktig innsikt i regjerings­partiet Høyre. I dette tilfellet arbeider dessuten artikkel­forfatter­innen i Norges utenriks­tjeneste, så når hun uttaler seg offentlig, kan hun forventes å legge for dagen en forståelse som er representativ for tankene som er moteriktige i utenriks­tjenesten.

Det er ikke så mye den norske utenriks­tjenesten gjør riktig. Man gir både penger og politisk støtte til feil personer, land og organisasjoner, og man binder seg stadig sterkere til et mer og mer anti­demokratisk EU som folket dessuten har sagt nei til to ganger – på bekostning av forholdet til verdens to modneste demokratier.

I grunnen ville det ha vært rart om den norske utenriks­tjenesten forstod migrasjons­fenomenet. Det kan uansett trygt slås fast at verden ville ha blitt et bedre sted om tjenesten ble nedlagt, og menneskene som holder til der, ble satt i samfunns­nyttig arbeid.

 

Forhåndbestill Sir Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!