Nytt

Selv om migrasjon gjerne forbindes med kriger og konflikter, er det en kjensgjerning at de fleste som migrerer, gjør det av økonomiske grunner. Blant dem som har begrensede økonomiske muligheter i hjemlandet, men likevel kan skaffe midler nok til å flytte til et land hvor sjansene til å tjene brukbart er mye større, vil det alltid finnes en statistisk tilbøyelighet til å utvandre. Resultatet kan beskues i stadig flere europeiske lokalsamfunn.

Hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har det lenge vært god latin å si at denne tendensen vil avta fordi den økonomiske veksten i de fattige landene kan forventes å bli prosentmessig større enn i de rike landene. At dette altfor abstrakte resonnementet lekker som en sil, har vi vært inne på før: På den ene siden vil selv en lav prosentmessig vekst i de rike landene føre til at de absolutte forskjellene øker i det korte løp, og på den andre siden vil økt velstand i de fattigste landene øke migrasjonstilbøyeligheten snarere enn å redusere den, simpelthen fordi mange flere får råd til turen.

afrikanske-migranter

Men SSBs modell for migrasjonen, som kan beskues på side 26 her, abstraherer seg også bort fra en helt konkret størrelse som er høyst relevant: Omtrent hvor stort er egentlig det absolutte antallet individer i utvandringslandene som ønsker å flytte til et annet land fordi de ikke kan forsørge seg?

Om man skal tro fagfolk i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), vil det i året som kommer bli flere afrikanere som passer til denne beskrivelsen. Die Welt skriver at ILO i en perspektivanalyse forventer 3,4 millioner flere arbeidsledige i verden i 2017, og ytterligere 2,7 millioner i 2018. For selv om det skapes nye arbeidsplasser i de fattige landene, er ikke jobbveksten i nærheten av å holde tritt med befolkningsøkningen.

Slik ILO-ekspertene ser det, er det grunn til å frykte at den internasjonale økonomien ikke skaffer mange nok jobber, fremfor alt ikke av den kvaliteten som er tilstrekkelig til å forsørge en familie. Det bemerkelsesverdige er at situasjonen forverrer seg i de fremvoksende markedene. I motsetning til i industrilandene, vil ledigheten i de fremvoksende markedene stige fra 5,6 til 5,7 prosent.

For europeerne er det først og fremst situasjonen i Afrika som er av interesse.

I henhold til prognosene fra fagfolkene i Genève, vil det riktignok skapes hundretusener av nye arbeidsplasser der i 2017, men jobbmulighetene er ikke tilstrekkelige til å imøtekomme de millioner av unge mennesker som ønsker å skaffe seg jobb i folkerike stater. Arbeidsledigheten i Afrika antas å forbli på åtte prosent, men det absolutte antallet personer som leter etter jobb, forventes å øke fra 37,1 millioner til 38,3 millioner. Bare i Nord-Afrika er det ni millioner personer som ikke har arbeid.

I SSBs verden vil ikke den økte ledigheten forandre noe, for ledighetsprosenten er uendret. Ute i den virkelige verden konstaterer vi at migrasjonstrykket vil øke, ettersom ILO forventer 1,2 millioner flere arbeidsledige i Afrika i 2017.

ILO registrerer da også økt migrasjonsberedskap: En tredjedel av menneskene i Afrika sør for Sahara rede til å forlate hjemlandet. Bildet er ikke stort bedre i Nord-Afrika, hvor mer enn en fjerdedel av personene over 15 år har lekt med tanken på å utvandre.

Fagfolkene ordlegger seg av og til unødvendig forsiktig. Hvor tror man egentlig at afrikanere kan dra?

Selv om forskerne understreker at utvandring ikke nødvendigvis betyr utvandring til Europa, vil EU, gitt den svake økonomien i nesten hele Afrika, trolig være den foretrukne destinasjonen for de fleste migrantene – særlig Tyskland, som har den største og sterkeste økonomien.

I motsetning til Sør-Europa har Tyskland, dels takket være en kunstig svak valuta, skapt mange nye jobber de siste årene, og arbeidsledigheten forventes å holde seg lav. I likhet med de andre nordeuropeiske landene, vårt eget inkludert, kan det ikke unngå å forbli en innvandringsmagnet. Problemet er at disse – for å låne Thilo Sarrazins formulering – avskaffer seg selv hvis de forholder seg passivt til situasjonen.

For reservoaret av nye arbeidsledige fra Afrika vil fortsette å øke. For de fleste praktiske formål kan det regnes som uendelig. Trykket mot Europa vil bli så stort at det ikke vil kunne motstås med annet enn militære virkemidler.

 

Die Welt