De som kjenner meg, vet at jeg langtfra er spesielt motebevisst; det går typisk i et eller annet hverdagslig og kjedelig i beige, grått eller blått både i klesveien og ellers. Det er langt mellom de spenstige mønstrene og logoer er notorisk fraværende. Men jeg er da ikke komplett likegyldig med hva jeg har på meg heller, og jeg legger også i noen grad merke til hva andre går i. Valg av klær er et element i vår kommunikasjon med omverdenen, det sier noe om hvem vi er, hva vi mener og står for og er følgelig en del av vårt utvidete, ikke-verbale språk.

 

Jeg kom i tanker om dette da jeg her forleden tilfeldigvis så på NRK Dagsrevyens behørig velvillige dekning av Arbeidernes ungdomsfylkings sommerleir på Gulsrud ved Tyrifjorden. Bilder av ungdom og telt, noen småintervjuer og et klipp fra Eskil Pedersens tale til de sine var hovedinnholdet i innslaget. Mange av AUFerne var kledd i t-skjorte og shorts som rimelig er midt på sommeren. T-skjortene var stort sett like og hadde mye rødt i seg; heller ikke dét var overraskende gitt organisasjonens bakgrunn og ideologi. Større var min forundring da jeg plutselig la merke til at de alle hadde trykket ”FRIHET” i store bokstaver over skjortebrystet; jeg satte nesten kaffen i den vrange halsen over sjokket.

 

”Hva er det nå som skjer?” tenkte jeg, for frihetsretorikk er ikke akkurat det man er blitt mest vant til hverken fra AUF eller moderorganisasjonen, med mindre man da snakker om en eller annen frigjøringsbevegelse i et fjernt land, og særlig dersom bevegelsen er sosialistisk eller ihvertfall anti-amerikansk. Stod man overfor et nytt eksempel på politisk tyveri av retorikk eller endog saker? Politisk strandstjeling er jo intet ukjent fenomen. Ikke minst Arbeiderpartiet er ved flere anledninger blitt beskyldt for å stjele både Høyres og Fremskrittspartiets klær mens disse har vært opptatt med å bade, og etter min mening er beskyldningene slett ikke grunnløse. Umiddelbart slo jeg likevel tanken bort; en slik forklaring på ”mysteriet” burde kunne utelukkes i og med all rødfargen på t-skjortene.

 

Et hinder i mine forsøk på å forstå saken er det at jeg langt fra føler meg sikker på at jeg vet hva AUF legger i ordet som er skrevet på skjortene. Kanskje mener de med ”frihet” i den aktuelle sammenhengen noe snevrere, konkret og mer sted-og-tidsbestemt enn det jeg gjør; dette er mulig. Eller kan hende må man for å finne nøkkelen til organisasjonens nye frihetsinteresse gripe tilbake til ”1984” og George Orwell, en uuttømmelig bokkilde til kunnskap og innsikt om venstresidens retorikk og en forfatter så aktuell at man skulle tro han fremdeles fantes lys levende blant oss, og utlegningene der om ”nyspråkets” struktur og funksjon. Reflekterer slagordet på skjortebrystene enda en omdefinering av frihetsbegrepet, for eksempel i retning av at ”trygghet er det viktigste elementet i frihet” som man stundom fikk seg fortalt av kollektivistiske bevegelser under kommunismens tid, bevegelser med samme ideologisk utspring som AUF? Ikke vet jeg, men jeg mistenker sterkt at ungsosialistene og jeg ikke har så mange fellesoppfatninger på området.

 

Kan det hende at frihet-slagordet gir tydeligere mening om det sees i sammenheng med statsministerens retorikk nylig da han i sin vårlige oppsummering for pressen brukte tid og energi på å beklage seg over høyresidens (altså Høyre og Fremskrittspartiets) ”kritikk av Norge og norske verdier,” av at ”de stadig snakker ned det som vi er så glad i?” Selv lød han, om jeg skal si min helt ærlige mening, mest som en søtsuppenasjonalist der han stod og okket og veet seg, men som retorisk knep var forsøket unektelig nytt tatt i betraktning hvilket hold det kom fra. Skal AUFs t-skjorter oppfattes som et lignende fremstøt for å erobre definisjonsretten til et positivt ladet ord til bruk i politiske kamper mot dem som egentlig, i kraft av sine meninger, ville hatt et mer naturlig eiendomsforhold til ordet? Igjen: Jeg vet ikke.

 

Men én ting vet jeg: Dersom det er slik at AUF føler at ”frihet” i noe så nær min betydning er et sentralt element i deres politiske plattform, så eksisterer det en så stor avstand mellom oss at selv felles ordforståelse blir vanskelig. Dette får vi begge leve med, både AUF og jeg. Det går nok bra.

 

Jeg tviler på at andre politiske ungdomsorganisasjoner skaffer seg t-skjorter påtrykt ”du skal ikke begå retorisk klestyveri” til bruk på sine politiske sommerleire, hvis de nå har dem, men de burde kanskje gjort det. Idéen være herved fremmet, og så kan man gripe fatt i den om man vil. Det er fritt fram.