Kommentar

Den grønne revolusjonen i Iran hadde Neda Agha-Soltan, og pakistanerne har den modige og bestemte Malala Yousufzai. Hun hadde allerede trosset Taliban i årevis da hun fjorten år gammel ble forsøkt likvidert av dem for å jobbe for utdannelse for jenter. Om disse jentene er katalysatorer for bærekraftige revolusjoner kan godt være avhengig av hvor mange som støtter heroismen deres i Vesten.

Den russiske dissidenten Natan Sharansky forteller at folk i det gamle Sovjet ilte til for å demonstrere i noen få minutter, med fare for å bli sendt i Gulag, i håp om at «minst én utenlandsk journalist var til stede slik at i det minste én vestlig nyhetsskilde neste dag kunne publisere en sak som i sin tur kunne starte en kjedereaksjon med større og større oppmerksomhet i pressen og – håpet vi – en kraftig vestlig reaksjon.» De russiske dissidentene visste at en kraftig reaksjon fra Vesten ville styrket saken deres. Hvor ødeleggende ville det ikke ha vært hvis president Reagan og amerikanerne ikke hadde støttet opp under dem?

En av de trofaste stemmene som nå oppfordrer amerikanerne til å støtte opp under friheten i møte med aggressive «Shariaitter» er den selvoppnevnte hengivne muslimen Dr. M Zuhdi Jasser. Sharia er de ortodokse islamske lovreglene enten de håndheves av Shia, Sunni, Salafister eller Wahhabister. I en tid hvor Vesten spør seg hvordan man kan identifisere og stole på moderate muslimer, hva som kan gjøres med isolerte islamske samfunn som vokser fram i forstedene, og hvordan blokkere islamsk politisk infiltrering, foreslår Dr. Jasser at moderate muslimer kan spille en avgjørende rolle i å avdekke og diskreditere islamske agenter.

I sin første bok, A Battle For The Soul Of Islam: An American Muslim Patriot’s Fight to Save His Faith, viser Dr. Jasser at hans engasjement for å forsvare amerikanske idealer mot aggressiv islamisme har krevd at han setter sin egen hellige ære i saken, på samme måte som frihetskjemperne i USA’s tidlige historie. De som står han nært vil også si at han har dedikert mye av sin energi og økonomi til å skrive, holde foredrag og organisering til støtte for individuelle rettigheter på amerikansk maner.

Dr. Jasser ble født i Canton, Ohio av syriske foreldre. De hadde flyktet fra Hafez Assads undertrykkende regime, og lærte Jasser respekt og beundring for den amerikanske konsensusmodellen basert på lover formulert av valgte representanter for folket. Han skrev at han også lærte en «intens kjærlighet» for det amerikanske militæret og symbolet for demokratiske allianser som troppene representerer over hele verden.

Jassers morfar var leder for syrisk høyesterett fra 1975 til 1985, og hans farfar var en journalist/dissident som til slutt mistet sitt firma og hjem som straff for sin uttalte kritikk av Baath-partiets fascisme. Inspirert av sine besteforeldre tilbragte Jasser mange timer med sin far mens de nytolket islamske tekster basert på fornuft og et moderne perspektiv.

I et samfunn fullt av muligheter viste det seg at Jasser utmerket seg både under utdannelsen og tjenesten i US Navy. Utdannet som indremedisiner tjenestegjorde han som lege på et kombinert laste og angrepsskip av Charlie-klassen. Selv om dette var rundt tiden for Black Hawk Down-episoden, ble Jasser ikke mistenkeliggjort som muslim og mottok ingen «hatmeldinger». Han sier han oppførte seg som «en amerikansk offiser som tilfeldigvis også var muslim.»

Før Jasser begynte å jobbe i privat sektor med en praksis i Phoenix, Arizona, kulminerte den statlige tjenesten med utnevnelsen til den svært attraktive stillingen som lege for Kongressen og høyesterett.

Det sies at motstand ikke skaper karakter, den bare avslører den. Dr Jassers karakter ble klart åpenbart i 1995 da han direkte konfronterte en islamistisk «muslimsk brorskaps-gruppe». Etter å ha gitt en presentasjon på en konferanse for medisin ble han igjen en ekstra dag for å få med seg åpningen av Islamic Society of North America (ISNA) sin årlige konferanse for å se på hva 15 000 muslimer, enkelte av dem i militæruniform, var samlet for å diskutere. En av hovedattraksjonene var Imam Siraj Wahhaj som krevde å bytte ut den amerikanske grunnloven, et forslag som provoserte oberstløytnant Jasser i den grad at han tok ordet rett etter Wahhajs tirade , fremdeles ikledd sin hvite marineuniform, for å gå i rette med de opprørske uttalelsene. Jasser oppfordret militærpersonell i salen til å reise seg og forlate stedet. Men til og med de mest forståelsesfulle av de som snakket med Jasser mente at han overreagerte.

Amerikanere lurer på hvorfor det ikke fins flere som Zuhdi Jasser som snakker åpent ut mot skandaløse islamske erklæringer og planer skapt på mega-konferanser og i moskeer. En av grunnene som ofte oversees av de som er utålmodige etter å se større anti-sharia-aktivisme fra de moderate muslimene, er overvåkingen utført av «voktere» som truer med økonomiske og fysiske sanksjoner mot familien i hjemlandet for det som sies av muslimer i USA.

USA har vært medskyldig i den religiøse tvangen ved å ha lagd kanaler mellom oljefinansierte kraftsentre i Midt-Østen og amerikanske universiteter, forleggere, media, moske-byggere og samfunnsgrupper. Med bare ett eksempel illustrerer Dr Jasser hvor effektivt amerikanske interesser kan påvirkes: I 2011 ble en syrisk-amerikansk klassisk pianist og komponist valgt til å motta en utmerkelse fra den arabisk-amerikanske anti-diskrimineringskomiteen. Men denne ble trukket tilbake da han nektet å forandre reportoaret i tross mot et krav om at syriske frihetstekster var for provoserende. Selv om artistens invitasjon ble trukket tilbake og seremonien avlyst, ble foreldrene hans i Homs, Syria banket opp og hjemmet deres plyndret.

I tillegg til disse sekt-lignende kontrollmekanismene er rester av stammekultur en enda sterkere kraft, forklarer Jasser. Dette er vanskelig å innse for mange amerikanere, ettersom det er nesten umulig å forestille seg en samfunnsmoral så restriktiv at alt som dreier seg om familie, samfunn og politikk blir dømt etter eldgamle sedvaner. Selv om Dr Jasser ikke ber vestlige om å godta denne mentaliteten som en unnskyldning for å ikke foreta seg noe i møte med islams undertrykkelse, er det et syndrom som i realiteten gjør det vanskelig å reformere islamsk tenkning – også inkludert muslimer som i hovedsak har blitt vestlige slik som Jassers egen familie.

I lys av den muslimske uviljen mot å sette seg opp mot etablerte islamister er spørsmålet om det er verdt å gjøre åpenlyse anstrengelser for å rekruttere muslimer til kampanjen mot det muslimske brorskapets politiske aktivister. Hvis Dr Jasser kaller disse passive eller for tiden uerklærte muslimene for «uunnværlige i kampen mot islamismen», hva har så amerikanerne å tape på å stille seg sammen med dem?

Hvis de muslimene som stiller seg bak den amerikanske grunnloven faktisk er av et betydelig antall, er det god grunn til å forsøke å forstå situasjonen deres og engasjere dem som allierte i kampen for friheten. Det har ingen hensikt å klage på at det ikke er nok moderate muslimer til å gjøre noen forskjell. Det er å gi opp før man har utviklet en klar strategi. Faktisk er hele ideen om at det trengs et bestemt antall før innsatsen betaler seg, det samme som å undervurdere lederne som er i stand til å nå grupperingene innenfra samtidig som det nedvurderer den modige innsatsen til de nåværende reformatorene.

Enkelte tviler på om de såkalt moderate muslimene er til å stole på når det gjelder den amerikanske grunnlovens standarder for likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet og separasjon av religion og stat. Om disse sakene ber Dr Jasser muslimene om å være klare i den forstand at de oppfatter og går i mot politisk-religiøse koder. Jasser nevner eksempler på en taktikk som involverer misbruk av rettsystemet, rene utpressingskampanjer for å tvinge fram en amerikansk politikk uten allmenn støtte, og han oppfordrer liberale muslimer til å offentlig kritisere denne taktikken. Blant eksemplene er undergravende (les: grunnløse og ondskapsfulle) søksmål med den hensikt å lage privilegier for muslimer (les: stoppe munnen på motstanderne med langdryge og kostbare rettsaker) – og stunts som den «flyvende imam» og læreren som forlangte overdrevet lang ferie for å reise til Mekka på pilegrimsferd.

Moderne muslimske reformatorer som Irshad Manji, Dr Tawfik Hamid, Dr Zuhdi Jasser og nå også den unge Malala Yousufzai leter etter flere dissidenter som kan slutte seg til dem. De trenger også desperat den materielle støtten og backingen som frihetselskende vestlige tar med seg.

Nylig ga Dr Jasser et foredrag for Middle East Forum i Philadelphia der en journalist oppsummerte at Jassers «Amerikanske Forum for Demokrati er engasjert i den riktige typen jihad.» Journalisten skrev at Jassers organisasjon «fortjener støtten til enhver som er bekymret for hva slags amerikanske muslimer stiger fram som ledere for det muslimske samfunnet.» Skribenten avsluttet med en enkel og forutseende advarsel til Vesten: «Deres jihad er vår jihad.»

Opprinnelig:

“The Right Kind of Jihad”
Muslim Champions of Freedom
by Karen Lugo
October 17, 2012 at 3:30 am

http://www.gatestoneinstitute.org/3399/muslim-champions-freedom