Sakset/Fra hofta

Enhver som har tatt belastningen det er å lese de to rettspsykiaternes rapport om Anders Behring Breivik, vet at adferden hans under avhørene viste et fravær av følelsesmessig innlevelse i grusomhetene kombinert med forestillinger om eget «offer» som i beste fall gir normale mennesker hakeslipp. De senere samtalene bekreftet at denne adferden var konsekvent.

I det ene øyeblikket snakker han kjølig om hvor mye ekstra ammunisjon som sløses bort ved å gi ofrene et ekstra hodeskudd, uten å la seg affisere av beskrivelser av blod og hjernemasse, i det neste snakker han om den utrolige mentale styrken som behøves for å akseptere byrden ved det martyrium han har akseptert på nasjonens og verdens vegne, i et tredje øyeblikk drøfter han forsvarsmateriell med politifolkene som om de var hans likemenn. Overgangen mellom temaene er rystende ubesværet.

VG har i dag en sak om at ABB hevder han spilte skuespill under samtalene med psykiaterne, men lar i det minste en fagperson trekke dette en smule i tvil. VG-artikkelen har resultert i en NTB-melding hvor denne faglige tvilen er forsvunnet, og det kun er politiadvokat Krabys opplysning om konsekvent adferd under avhørene som står igjen.

Det behøves ikke nevneverdig innsikt for å se at det bare er enda et nummer i rekken av ABBs storhetsforestillinger når han påstår å ha lurt psykiaterne trill rundt.

NTB-meldingen er derfor på sett og vis en klinisk observasjon. Men ved å heise den høyt på forsiden uten nevneverdig kritisk avstand til innholdet, gjør aviser som Aftenposten seg til noen slags talspersoner for massemorderens egne vrangforestillinger.

De som med større tyngde enn politiadvokat Kraby kunne ha tatt til motmæle mot meddelelsen NTB-meldingen gir på ABBs vegne, er enten heftet av taushetsplikt, eller de orker ikke å gå inn i den traumatiserende informasjonen som må på bordet for å gjøre det ordentlig. Hvem ønsker å gi moren den ekstra påkjenningen det ville være å skrive med krigstyper at hun langt på vei hadde forstått at sønnen var gal, men at hun ikke ville se det i øynene?

En avis som tar mål av seg til å gi solid bakgrunn for egne meninger, burde likevel ha gått grundigere inn i en slik materie. Ved ikke å gjøre det, reduserer Aftenposten seg selv til en side i en slags sykejournal for ABB. Den kliniske observasjonen er gitt. Derimot uteblir den helt nødvendige fortolkningen en lege ville ha foretatt etter å ha lest sykejournalens samtlige sider.

Som vanlig er det våre kulturelle storebrødre i sør som tar seg bryet med å si det som må sies. ABBs diagnose er helt i samsvar med det internasjonale diagnosesystemet ICD-10, sier Danmarks mest erfarne rettspsykiater Peter Kramp til Politiken. Han begrunner det med alle observasjonene som stemmer overens med de faglige kriteriene, som favner langt bredene enn det teater som måtte ha vært spilt under avhør.

Vi har vært uavhengige av Danmark siden 1814, men kanskje vi kunne anmode om at en slags avisunion ble gjenopprettet. Kjære dansker, kunne dere dekke Norge litt oftere?