Kommentar

Kripos har lansert muligheten til å tipse om rasistiske ytringer på nett. Anonymt.

Kripos har flere kategorier som publikummer kan gi tips om: alvorlige forbrytelser som seksuell utnytting og menneskehandel. Nå har man lagt til «rasistiske ytringer», som er et langt mer ladet begrep.

Spørsmålet er om Kripos er seg dette bevisst, om de pliktskyldigst gjør noe som politisk ledelse ønsker, eller verst: hvis politiet selv opererer med en definisjon som er politisk tendensiøs.

Dessverre er det siste alternativ som stemmer.

Kripos gir selv definisjonen på rasistiske ytringer i sin veiledning om håndtering av tipsene.

For Kripos er rasisisme noe som per definisjon hører hjemme på høyresiden.

Rasistiske ytringer på Internett

I første rekke er tips.kripos.no opprettet for å håndtere de utfordringer som nye kommunikasjonsmidler, som Internett og mobiltelefonteknologi representerer. Ved bruk av ny teknologi og nye medier har også arenaen for rasistiske ytringer vokst. Rasistiske ytringer som blir spredd via Internett, kan nå svært mange personer og på denne måten være med på å skape diskriminerende holdninger. En effektiv bekjempelse av rasistiske ytringer på nettet betinger at politiet jevnlig følger med på aktuelle nettsider, og at vi fanger opp nye arenaer på nettet hvor rasistiske ytringer kan spres. Internett har spesielt stor betydning:

ved spredning av høyreekstrem og rasistisk propaganda
som kommunikasjonsmiddel og informasjonskanal internt i miljøer som sprer rasistisk materiale
som distribusjonskanal for kommersiell rasistisk virksomhet, f.eks. salg av effekter, musikk osv.
Å avdekke og overvåke virksomheten på nett er en omfattende oppgave, og politiet trenger ditt tips om nettsteder hvor du opplever at rasistiske ytringer og diskriminerende propaganda spres.

Ved ukritisk å anvende politisk korrekt terminologi, risikerer politiet å bli oppfattet som politisk.

Man griper seg i å tenke tilbake: på 70-80-tallet ble politiet oppfattet som høyredreid. Nå er situasjonen snudd på hodet, og politiet lar seg politisere av en politisk korrekthet som er mistenksomme mot en betydelig del av befolkningen.

Saken har flere lag, innfiltrert i hverandre.

Det finnes høyreekstrem rasisme, men som PST skrev i sin trusselrapport: de er få.
Det finnes imidlertid også en rasisme som ikke-europeere anvender mot europeere, les: nordmenn. Mediene underrapporterer den, eller fortier og omskriver den, men det er et kjent faktum på grasrota. Ved å definere rasisme på en så ensidig måte føler folk seg overkjørt. De føler at loven ikke er på deres side.

Det som gjør dette ekstra farlig er at en politisk korrekt elite med stor medie- og politisk makt, bruker 135a og rasisme, som politisk våpen mot politiske motstandere. På venstresiden har man høy toleranse for støtte til ekstreme synspunkt og grupper, sogar de som benytter terror. For ikke å snakke om at det blant islamister finnes klare eksempler på rasistiske holdninger til nordmenn og europeere, og ikke minst: antisemittisme.

Politiet beveger seg dermed inn i et minefelt.

22/7 har aksentuert en politisk kamp der den samme politiske venstreliberale eliten ser «fiender» over alt, og mener det var nettet som skapte Anders Behring Breivik. De har ikke problemer med å bruke lovverket mot motstandere, eller sensur.

Kripos har falt for en politisk styrt oppfatning som kun kan skade forholdet mellom borgere og politi. At tjenesten også tillater anonyme tips gjør misbruk enda mer sannsynlig. Antirasister driver organiserte kampanjer på nett for å ta folk. Nå gir politiet dem et redskap som kan gi trøbbel med politiet. Folk er allerede redde for å si sin mening. Parolen etter 22/7 var større åpenhet, dette er det stikk motsatte. Nå vil anonymiteten øke.

Den proklamerte åpenheten viser seg å ha en skyggeside.

Rasistiske ytringer på Internett