Sakset/Fra hofta

Ola Tunander har fått en respektabel mengde kritikk etter publiseringen av artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i publikasjonen Nytt Norsk Tidskrift.

Men mens kritikken hagler mot Tunander er det noe som står igjen. Og det er måten Tunander skriver på. Jeg har sett dette før – og dere troligvis også.

Det første som slår meg om Tunanders artikkel er mengden ord. Mengden ord fungerer her nesten som et våpen da få lesere faktisk gidder å først lese hele teksten og deretter begynne å analysere hvor det går galt avsted. Men et aller annet sted så tar teksten av fra hva vi kaller den allment erfarte virkeligheten og begynner å leve sitt eget liv.

Det hele bærer preg av en slags preken. Det starter med referansene. Referansene er ikke kjedelige fotnoter som vi ellers er vant til, men former et preludie til kjerneteksten. Og gjerne med en noe vinklet avslutning. Tunanders avslutning på innledningen er «De kan alle ha influert og inspirert Breivik, men det finnes til nå ikke noe som tyder på at Geller og Spencer eller Bolton og Boykin skulle være med i noen form for plan som inkluderer Breivik.».

Javel ja, det høres ut som en frifinnelse. Men setningen kommer som en avsluttning på en bredside på 1017 ord, en drøy fullskrevet A4 side, hvor Tunander blander sammen Geller, Spencer, Fox News, obskure websider, Bolton, hat, Boykin, neokonservative, konservative og høyreekstremister.

Tunander gjennomfører her en sverting av motstandere som fungerer etter følgende prinsipp: «jeg kan skrive hva som helst bare jeg i siste settning skriver at påstandene ikke er bevist».

I det neste avsnittet om «Interesentene» tar det seg opp da Tunander bruker Barry Rubins karriere som en ganske elegant ordhopping fra israelsk (Jerusalem Post) til israelsk-amerikansk (rådgiver for israelske regjering og journalist for New York Times). Rubin har kommentert på hendelsene på Utøya og i Midt-Østen – altså er helt plutselig Jonas Gahr Støres og Erud Baraks uttalelser angående samme sak forbundet med hverandre. Tunander bruker igjen mange ord, 1169 for å være eksakt, på å blande inn alt fra israelske grupperinger på 1940-tallet til hendelsene på Utøya. Så helt plutselig står leseren ovenfor settninger som «Både i Jerusalem 1946 og i Oslo 2011 sto den offisielle beklagelsen i kontrast til det uoffisielle maktspråket». Som om disse hendelsene på noen måte skulle ha noen forbindelse. Men det har de – oppe i Tunanders hode.

Legg merke til at Tunander ikke konkluderer med noe som helst, eller mener noe som helst personlig etter enda en side skriverier. Han har bare klart å nevne USA en gang, Israel tjue ganger, Jerusalem 13 ganger og jøder to ganger etter enda en side med sammensurier. Lyst på en smaksprøve? «Umiddelbart etter hendelsen beklaget Israels president Shimon Peres og statsminister Benjamin Netanyahu terrorangrepet i Oslo og på Utøya i utvetydige formuleringer overfor kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg. Her fantes ikke noen israelsk uklarhet, men samtidig sendte andre ikke betydningsløse israelske aktører et signal om at Norge må regne med egne tap om man fortsetter sin Palestina-politikk. Bombingen og massakren i Norge den 22. juli skulle, ifølge dette resonnementet, ha
vært et svar på norsk politikk.». Tunander svarer aldri konkret på hvem disse «ikke betydningsløse israelske aktørene» er, noe sikker ganske mange skulle likt å vite.

Neste del av Tunanders artikkel tar for seg «Innvielsesmestrene», og starter innlednigsvis med setningen «Det er ikke tilstrekkelig å søke svar i Breiviks anti-jihadisme og voldsretorikk eller i mulige israelske interesser eller i deres feiring av bombeangrep.» Hallo? Tunander har på eget initiativ gjordt sitt beste for å blande inn Israel i 22/7 og plusser på at de feirer bombeangrep. Hvilke bombeangrep Tunander her sikter til unnlater han å spesifisere, men siden det er nevnt i samme setning som 22/7 er assosiasjonen klar.

Ellers er Tunanders ideer om de såkalte innvielsesmestrene noe diffus. Både serbiske najonalister og folk i English Defence League (EDL) som har på seg diverse T-skjorter med malteserkors er verdt å nevne. Når saksgrunnlaget blir tynt klarer Tunander selvsagt å trekke inn en side Breivik-sitater for å fylle på med enda mer tekst ingen forhåpentligvis tar seg bryet med å analysere.

Avslutningsvis tar Tunander for seg de såkalte «Investorene». Han klarer i løpet av ytterligere to sider sammensurium å blande inn CIA, stråselskaper, serbiere, entrepenørselskaper kjent fra Irak, samt en rekke land i den amerikanske interessesfæren. Spesielt det påståtte stråselskapet Far West vekker hans interesse. «Far West består av agenter fra De baltiske stater, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Tsjetsjenia og Usbekistan og tilhører et israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel.» Bra jobba Tunander, fint dere har noe å gjøre der i PRIO.

Tunander avslutter med å finne det usannsynlig at Breivik var alene om 22/7, vi kan avslutte med denne perlen: «Ifølge denne hypotesen blir 22. juli saudiernes sofistikerte svar på Israels aktivisme, alternativt er det israelsk-amerikanske-saudiske nettverket først og fremst interessert i en generell destabilisering (Scott, 2011) som jeg tidligere har beskrevet som «calibration of violence» (Tunander, 2009). Kort sagt, de tegnene vi kan tolke peker i forskjellige retninger, men historisk sett har denne typen terrorangrep ofte vært knyttet til en eller annen statlig tjeneste, og vi kan ikke utelukke at dette er tilfelle også denne gang.»

Jeg oppfordrer intereserte lesere til å ta en titt på selve artikkelen, nye øyne kan gjerne komme med nye innsikter. http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/04/art10.

Avslutningsvis noen ord til de involverte rundt artikkelen.

Cathrine Holst: hvorfor sa du ikke bare at du var ute og kjøpte julegaver og ikke orket å gjennomlese artikkelen? Du er kvinne, du er relativt pen, du er på venstresiden, folk hadde trodd deg. Men akkurat nå har Nytt Norsk Tidsskrift mindre troverdighet enn juleheftet til Nr.91 Stomperud. Takket være deg.

Ola Tunander: kan du fortelle meg hvem som lærte deg å skrive slik?

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også