Sakset/Fra hofta

Bilde: Tidligere AUF-medlem Ivar Fjeld skrev boken Den rødgrønne terrorøya (utg jan 2013) der han påviste en «ideologisk utglidning» hos Ap og AUF. PLOs ungdomsorganisasjon var blitt offisiell samarbeidspartner for AUF så tidlig som 2006. Fjeld ble revet i filler for boken og tillagt meninger han ikke hadde. Les omtalen av pressekonferansen her

Jon Hustad har en helside i Weekendavisen om 22/7 som er en blanding av hans opplevelser denne dagen og dagene som fulgte, blandet med betraktninger.

Artikkelen heter Utøya-partiet. Hustad mener at Arbeiderpartiet er blitt sittende «fast» i 22/7. Det er blitt et identitetsdefinerende trekk ved Ap, ikke minst fordi AUF har gjort identitetspolitikk til sin rettesnor. «Utøya» forsterker altså en identitetspolitikk som var der fra før.

Det er sjelden at vi har sett helt nye innfallsvinkler på 22/7, slik Hustad gjør i denne artikkelen. Den er et viktig aktstykke.

Sky News

Hustad ble partner med og for Sky News som sendte et helt team til Norge for å dekke 22/7. Frontmann var Ian Woods.

Lørdag 23 og søndag 24 var de på Sundvolden hotell for å snakke med overlevende, som villig stilte opp. På et tidspunkt sier Woods til Hustad:

-Si meg, er det kun muslimer og personer med avvikende seksualitet som er medlemmer av Arbeiderpartiets ungdomsomsorganisasjon?

Det Woods ville vite var hvorfor så få så ut som om de kom fra arbeiderklassen. Man kunne lett hekte spørsmålet på daværende formann Eskil Pedersen og etterfølgeren Mani Hussaini.

Ikke god tone

Dette er spørsmål som det ikke er god tone å stille høyt i Norge. Men folk tenker sitt og siden Utøya er blitt en så sterk del av  identitetspolitikken til AUF og nå brukes til å disiplinere både eget og andre partier, er det kanskje på sin plass?

Når den sittende partileder stiller seg fullt og helt bak å bruke Utøya politisk, og sier de vil gjøre det mye mer, er det kanskje på sin plass å ta opp det som skjedde der i sin fulle bredde?

Antipati

Med på Sky-teamet var en tidligere israelsk offiser. Israelere har erfaringer som gjør dem ettertraktet der hvor sikkerhet skal ivaretas. Israeleren var med til Sundvolden hotell. Han hadde andre opplevelser enn Woods og Hustad.

Da de som var der hørte at han var fra Israel, reagerte de sterkt og negativt. Han hadde ingen rett til å være der.

Hva skyldtes en slik reaksjon? AUF hadde hatt gjester fra PLOs ungdomsorganisasjon. Stillingtaken i konflikten var klar. AUF ville boikotte Israel.

Men hvordan og hvorfor kunne det slå over i antipati mot en israeler etter massakren på Utøya?

Statskupp

Eskil Pedersen har fortalt at da de kom til fastlandet og møtte en politimann var de skeptiske. De stolte ikke på ham. Pedersen har sagt at de lurte på om det var statskupp.

Alle som har vært på venstresiden kjenner mytene som har eksistert om at det finnes en deep state som egentlig hater arbeiderbevegelsen. Etter drapet på Olof Palme florerte slike konspirasjonsteorier. Massakren på Utøya utløste slike forestillinger hos Eskil Pedersen.

I tilknytning til denne står forestillingen om at «Mossad står bak». Dette har vært konspirasjoner som særlig palestinske miljøer har næret, både av forståelige – en del hadde grunn til å frykte Mossad – og av antisemittiske grunner. Noe av dette har smittet over på venstresiden. Tett kontakt med palestinerne har gitt også dem en tro på at israelere har en finger med i spillet.

Jødehat

Det var denne mistanken den israelske offiseren møtte på Sundvolden hotell. Hustad:

Han opplevde at mange sa rett ut at de ikke ville hilse på ham, og at han som israelsk jøde ikke hadde rett til å være der. Personlig trodde jeg at han overdrev, men i årene som fulgte er dessverre forestillingen om israelsk innblanding blitt temmelig utbredt.

Hustad viser til en artikkel av den svenske forskeren Ola Tunander, tilknyttet Fredsforskningsinstituttet, som sto i Nytt Norsk Tidsskrift, høsten 2011. Her antyder Tunander at Mossad kan ha stått bak 22/7 og beskriver Anders Behring Breivik som «proisraelsk». (I parentes bemerket: Den tidligere nestor i fredsforskningen, Johan Galtung, har tatt steget over i rene antisemittiske forestillinger, med bruk av Sion vises protokoller som kilde. Dette har ikke utløst noen særlig introspeksjon, selvgranskning, i akademia eller mediene.)

Assosiasjoner

Tunander er ikke alene om å droppe adjektiver som til sammen danner en assosiasjonskjede. Jona Gahr Støre omtaler Breiviks Manifest i boken I bevegelse fra 2014 slik:

Tekstene er kjennetegnet av en forankring i kristen monokultur, konservatisme og den sterke familiefarens beskyttelse, iblandet tankegods fra den amerikanske forfatteren Ayn Rand, som figurerer med to bøker på den korte favorittlisten over anbefalt litteratur i manifestet 2083. (s.392)

Støre har lenge drevet slik namedropping. Han er ikke alene om det. Ordene «kristen», «monokultur», «hvit», «konservatisme», «familiefar», brukes på en måte som skaper bestemte assosiasjoner.  Det «er» noe med kristendommen og monokulturen og konservatisme som er farlig. Visepolitimester i Oslo, Roger Andrsen, brukte ordet «kristenfundamentalist» om Breivik i en av de første karakteristikker av gjerningsmannen. Han slo an en tone. Mediene visste hva de skulle gjøre. Dette er et eksempel på hva amerikanerne kaller dog whistle politics, man utstøter en lyd og flokken setter seg i bevegelse.

Bjelken

Men mens slike «hundefløyter» på høyresiden raskt blir arrestert og gjerne overdrevet, er det taust når det kommer til venstresiden.

Støre klarer ikke se bjelken i eget øye, og hvorfor skulle han det? Da ville han frata seg selv og bevegelsen det som snart er deres eneste aktivum.

River grunnmuren

Men det er ikke bare angrep på politiske motstandere, men på verdiene i vårt eget samfunn, som nettopp bygger på kristendom og konservatisme. I hvertfall vil det bli sterkt svekket uten disse.

Mest alvorlig blir det når disse stråmennene knytter an til antisemittisme og konspirasjoner om jøder.

Det var resultatet av mangel på sperrer som den israelske offiseren møtte på Sundvolden Hotell. Det er selvfølgelig trist og nedslående at han skulle møte slike holdninger i den situasjonen. Men det er like fullt sant og det er viktig at det kommer frem.

Antisemittisme som del av bagasjen

Det setter AUF og venstrefløyens forhold til islam/muslimer og palestinerne i perspektiv: Finnes det en sammenheng mellom den tette forbindelsen til islam og muslimer og den kjølige, for ikke å si fiendtlige holdningen til Israel og jøder?

Er det tilfeldig at Jeremy Corbyn har mange forbindelser til Hamas og Hizbollah og har tillatt antisemittisme å florere i Labour? Er det tilfeldig at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet ikke rykker ut og fordømmer disse utslagene?

Er det tilfeldig at norske medier skriver så lite om antisemittismen på venstresiden?

Vi vet svaret. De har selv de samme holdningene.

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» her.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også