Den som hørte stats­sek­re­tær Espen Barth Eide på radio i mor­ges si at det ville være “una­tur­lig” å høre på en isra­elsk offi­ser i dagens situa­sjon, kunne høre lyden av en gong gong for sitt indre øre. Norge hol­der på å bli juden­rein, nok en gang, og denne gang er det norske myn­dig­he­ter i det som for­melt er et demo­krati, som leder an.

Så langt er det kom­met: Ele­vene på For­sva­rets stabs­skole kan ikke høre på en offi­ser for­telle om sin kri­tiske ana­lyse av Isra­els Liba­non-krig i 2006. Offi­se­ren har gått på West Point i USA, og der ana­ly­se­rer man erfa­rin­ger fra tid­li­gere kon­flik­ter for å lære av dem. Offi­se­rer stu­de­rer fort­satt slag­opp­stil­lin­gen og tak­tik­ken ved Water­loo.

Men det spil­ler ingen rolle: Ifølge Espen Barth Eide har Norge over­ho­det ingen­ting å lære av Isra­els krig i Liba­non.

Her lyver Eide for åpen mik­ro­fon. Han er dre­ven nok til å vite at offi­se­rer stu­de­rer for å lære av feil såvel som suk­ses­ser. Det han ville var å sende et poli­tisk sig­nal: Norge vil ikke ha noe med det offi­si­elle Israel å gjøre. Per defi­ni­sjon. Det spil­ler ikke noen rolle om det er enkelt­in­di­vi­der som har noe å fare med, i dette til­felle noen norske offi­se­rer ville eller kunne lære av. Israe­lere er ute. 

ANNONSE

Der­med er en boi­kott av Israel alle­rede trådt i funk­sjon. For­sik­rin­gene om det mot­satt er bare diplo­ma­tisk røyk­teppe. En offi­si­ell boi­kott vil nem­lig koste dyrt, for Norge, ikke Israel.

Der­for er det inn­ført en snik­boi­kott.

Det har lenge eksis­tert en still­tiende poli­tikk om å redu­sere kon­tak­ten med Israel til et mini­mum. Det gjel­der kon­tak­ten på lavere nivå, mel­lom ulike fag­eta­ter, depar­te­men­ter, direk­to­ra­ter og til­syns­myn­dig­he­ter, en flora av men­nesker og saks­fel­ter hvor kon­takt er natur­lig. Ord­ren har vært: kjø­lig­het, dis­tanse, pin­lig kor­rekt­het.

Tem­pe­ra­tu­ren i det bila­te­rale for­hol­det har sun­ket. For­hol­det er ikke len­ger hjer­te­lig. Når man ikke tar skrit­tet fullt ut og gjør dette til offi­si­ell poli­tikk, er det fordi det ville ramme Norge, ikke Israel.

Inn i tåke­hei­men

Når SV, Venstre og bis­ko­pene snak­ker om boi­kott, vit­ner det om at man ikke har bena i vir­ke­lig­he­ten. Man gjen­tar besver­gel­sen om “ver­dens femte ster­keste krigs­makt”, eller “krigs­ma­skin” som Mads Gil­bert ynder å si, men Isra­els mili­tære slag­kraft er liten i for­hold til lan­dets soft power. Det er ikke pen­ger og lob­byer som er Isra­els trumf­kort, det er det som befin­ner seg i hodene på jødene som gjør dem til et av ver­dens mest frem­gangs­rike folk. Kom­bi­na­sjo­nen av jøder og ame­ri­kansk fri­het = suk­sess. Dette for­står ikke venstre­si­den og må ty til anti­se­mit­tiske kon­spi­ra­sjons­my­ter for å for­klare jøde­nes makt.

Blod­ri­tus

Her mot­tas de med entu­si­asme av mus­li­mer i Europa og Midt­østen, som lenge har brukt jøde­hat som unn­skyld­ning for alt som er galt i deres egne sam­funn. Hat og mora­lisme er en far­lig kom­bi­na­sjon. Det offi­si­elle Norge ven­der blik­ket bort og later som om de ikke ser hatet som Erdo­gan pis­ker opp i Tyr­kia. En repor­ter fra SVR for­talte igår fra Istan­bul hvor­dan man benyt­tet “blo­det” til de åtte drepte tyr­kerne i en nasjo­na­lis­tisk rus. Dette er blod­ri­tus som ellers hører fascis­men til. Isla­mis­men benyt­ter blod på måter som er sterkt beslek­tet.

Det er ikke så mer­ke­lig. For­bin­del­sen mel­lom fascis­men og isla­mis­men er tett his­to­risk sett. Den er et hoved­tema i Paul Ber­mans siste bok Flight of the Intel­lec­tuals.

Norske jour­na­lis­ter vel­ger å snakke om “tyr­kisk ære og stolt­het”, at man ikke ustraf­fet tråk­ker tyr­kerne på tærne osv. Det er som å høre mys­ti­fi­se­rin­gen av Nazi-Tysk­land før 1939.

En ny kon­stel­la­sjon

En som ikke befin­ner seg i tåke­hei­men, er uten­riks­mi­nis­ter Jonas Gahr Støre. Han er bevisst sig­na­lene han sen­der ut. At Norge brøt med fler­tal­let av euro­pe­iske sta­ter i FNs men­neske­retts­råd og stemte med den mus­limske ver­den, er et tyde­lig sig­nal som vil bli lagt merke til. Selv NRK Dags­nytt hadde fått med seg det, og spurte stats­sek­re­tær Gry Lar­sen om hvor­for Norge brøt med våre alli­erte. Ita­lia og Neder­land stemte mot, og vik­tigst av alt: USA. Det var såle­des et vest­lig fler­tall på åtte som stemte avhol­dende eller mot. 

Det var en klar hold­ning til for­sla­get fra dik­ta­tu­rer som Iran, Libya, Sudan og Saudi-Ara­bia. Hvor­for stemte så mange nei? Fordi ord­ly­den inne­holdt en klar og ube­tin­get for­døm­melse av Israel og Israel alene. I Sik­ker­hets­rå­dets reso­lu­sjon for­dømte man “hand­lin­gene” som førte til at ni mis­tet livet. I Men­neske­retts­rå­det var det ingen slike for­be­hold. Her fikk Israel alene ansva­ret.

Når Gry Lar­sen viser til at Norge hele tiden har øns­ket en uav­hen­gig grans­king, er dette å slå seg selv på mun­nen. Hvis Israel for­døm­mes, dreier det seg bare om å finne ut hvor­dan og hva Israel gjorde. Sva­ret fore­lig­ger på for­hånd: Israel er utpekt som skyl­dig.

Bru­ken av ordet “uav­hen­gig” blir der­med falsk. En slik kom­mi­sjon vil aldri få Isra­els sam­ar­beid. Det blir en poli­tisk kom­mi­sjon. Den vil tro­lig hel­ler ikke bli aner­kjent av de lan­dene som stemte mot eller avholdt seg i Men­neske­retts­rå­det.

Hva betyr dette? Det betyr at Norge del­tar i de mus­limske lan­de­nes kam­panje mot Israel.

Norge øns­ket at denne kom­mi­sjo­nen skulle sam­ar­beide med FN, men vant ikke frem. Hvis man da hadde truk­ket sin støtte, hadde Norge red­det sin integri­tet. Når man like­vel stemte for, har man fri­vil­lig valgt å gå inn på Sudans, Irans, Saudi-Ara­bias, Pakis­tans og Libyas side.

Det er Gahr Stø­res akti­vist- og can-do-linje i prak­sis. Diplo­mati kre­ver for­stil­lelse, og noen gan­ger i det godes tje­neste. Men i visse situa­sjo­ner kan man ikke få i pose og sekk. Man må velge. Det var ikke overr­ras­kende at de mus­limske sta­tene ville bruke “Mavi Marmara”-stormingen for alt den var verdt. Norge for­søkte seg med et fiken­blad det kunne dek­ket seg bak. Det falt, og man valgte den islamske fron­ten.

Norge står naken til­bake.

Effek­ten av dette viser seg når Espen Barth Eide avly­ser et semi­nar hvor en israe­ler skulle del­tatt. Det er å gjøre den anti-isra­elske lin­jen offi­si­ell.

Anti-israe­lisme i en isla­mis­tisk kon­tekst betyr anti­se­mit­tisme. Det slik de defi­ne­rer sin anti-israe­lisme. Den har gått fra å være poli­tisk, dvs. anti­sio­nis­tisk, til å bli reli­giøs, dvs. hate­full og eks­ter­mi­nis­tisk.

Ingen bør være i tvil om ret­nin­gen. Jøde­ha­tet i norske klasse­rom, mob­bing av jødiske barn, faren for­bun­det med å bære jødiske sym­bo­ler offent­lig, alt dette er alle­rede fakta i den norske hver­da­gen, som nå har fått en sank­sjon gjen­nom offi­si­ell poli­tikk.

Det vil selv­agt ikke bli offi­si­ell poli­tikk at Norge skal bli juden­rein. Men resul­ta­tet blir det samme. 

Det er fan­tas­tisk at den norske kirke er med på fer­den. For­vir­ret, vel­me­nende, men også bevisst og mål­ret­tet fra visse bis­koper og Mel­lom­kir­ke­lig Råd. 

For å gjøre det må man aksep­tere visse ram­mer. Innen­for disse ram­mene ser ver­den selv­sagt helt anner­le­des ut: Der kjem­per man for den gode sak.

Men som man kne­satte i retts­opp­gjø­ret i Nürn­berg, helt i tråd med kjer­nen i kris­ten­dom­men: Val­get er den enkeltes, en har fri­het til å velge, og der­med også ansva­ret.

Da må man også leve med kon­se­kven­sene. De er alle­rede mange nok til at man bør kunne se hvor det bærer hen.

I kri­sen på 30-tal­let brukte nazis­tene anti­se­mit­tis­men til å mobi­li­sere. Man hadde ellers ikke stort å stille opp med av ansvar­lig politiikk. Venstre­si­den befin­ner seg i dyp krise, og nå er det den som benyt­ter anti-israelisme/jødefiendtlighet som et poli­tisk kort.

Med en stor og aggres­siv gruppe mus­li­mer i Europa er dette alvor­lig.

Vi er i ferd med å få en ny alli­anse. Det nye fel­les­ska­pet, også inter­na­sjo­nalt, er tuf­tet på Israel-hat. Hvis bare man kunne få blott­stilt den jødiske mak­ten i USA, ville også ame­ri­ka­nerne se lyset.

Far­gen er like svart som i 30-årene.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Arion

    Blir Norge “Juden­rein”? Takk til Rustad for atter en frem­ra­gende gjen­nom­gang. Ja, i tiden frem­over vil kan­kje en stor del av jødene i Norge, og Europa, emi­grere til mer leve­lige sam­funn som USA, eller Israel. Man und­rer seg ellers over hvor­for akku­rat Norge er en ver­sting i Europa når det gjel­der hold­nin­gen til Israel og jødene. 

  • Jan Johan­sen

    Jeg sendte min støtte erklæ­ring til det Isra­elske Uten­riks­de­par­te­ment, og for­talte dem at de ikke må befatte seg med norske myn­dig­he­ter, de kan ikke stoles på i noen sam­men­heng. De “double crossed” dere under Oslo avta­lene, for sin egen for­fen­ge­lig­het, og image skyld. De tak­ket for støt­ten.

    Stats­sek­re­tær Espen Barth Eide føl­ger opp falsk­he­ten. Ellers til­hø­rer han ett parti, som tok avgjø­rel­sen etter kri­gen ikke å stille noen ansvar­lig for at våre jødiske landsmenn/ norske bor­gere ble sendt i døds­leire, uten å bli bedt av nazis­tene. Terbo­ven var litt ove­r­as­ket over ive­ren. De ville dog sende uskyl­dige barn med NS for­eldre til Aust­ra­lia etter kri­gen, som sier noe om hvor til­bake­stå­ende de er.

    Det at vi har myn­dig­he­ter, presse og serie NGOs som dol­ker det jødiske folk i ryg­gen nok en gang, gjør meg dypt skam­full. Israel har de siste 60 år for­svart seg mot ett nytt Holo­caust, deres fien­der har i lik­het med nazis­tene ned­felt det i deres lov­verk. Der­for må de borde skip, der­for kan de ikke være sløve, som Norge. Vårt land er nå uten ope­ra­tivt for­svar, endog med et politi, som ikke for­sva­rer oss. Etter Krys­tall­nat­ten i Oslo, holdt de bekym­rings­sam­ta­ler med den fascis­tiske mob­ben.

    Så har Norge trop­per i Afgha­ni­stan, for å drepe med­lem­mer av HAMAS sin bro­der orga­ni­sa­sjon (mus­li­mer), for vår sik­ker­het, og for å hjelpe de sivile å bygge en ny nasjon. Du snak­ker om hyk­leri. De hjel­per dem som skal destru­ere Israel, en ett full­verdi demo­krati, som gir ett hjem til en mil­lio­ner mus­limske bor­gere, hvis repre­sen­tan­ter også stil­ler opp for fien­den, uten å bli straf­fet. De sit­ter i Knes­set. Jøders/ Isra­les tole­ranse slut­ter aldri å impo­nere meg. Det fin­nes ingen mer sivi­li­sert nasjon, men det dri­ver nord­menn bevisst og skjuler. De skjuler også Isra­els fien­ders grove for­bryt­lese mot palis­ti­nere, deres barn (lærer dem å hate og drepe i barne­ha­gen). Alt for å få utløp for sitt jøde­hat. DET ER SANNHETEN!

    Det eneste som gle­der meg er at document.no og andre blog­gere brin­ger facts, og at rundt om i en del ”chat rooms” mer­ker jeg en økende andel nord­menn, som inn­ser hva slags løg­nere, som har kup­pet norsk offent­lig­het, fra top­pen av regje­rin­gen ned til, poli­tiske par­tier, pres­sen og NGOs. 
    Det er ikke Isra­els pro­blem, det er fak­tisk vårt pro­blem. OG EN DAG SKAL DE BLI ÅPENBART FOR DETTE SLØVE SELVGODE FOLKET, som tror de er eksem­pel for ver­den på huma­nisme. Tar all­tid side med des­po­ter, ikke bare SVere og MLere, men langt inn i det gode bor­ger­skap. Og skal de utrydde jøder, får de skik­ke­lig vann på mølla. Da hiver det seg en hver løgn, som tar fra Israel en hver rett. Hadde ikke Norge offent­lig anstatte his­to­rie­for­fals­kere, så ville vi egent­lig ha lite å være stolt av.

  • David mot Goliat

    En stor takk til Hans Rustad og Document.no for glim­rende jour­na­lis­tikk.

    Selv har jeg sendt støtte­er­klæ­ring til den isra­elske ambas­sa­den og opp­ford­rer alle til å gjøre det samme. 

    ambass-sec@oslo.mfa.gov.il

  • Aude

    Jfr. også Alf van der Hagen i Mor­gen­bla­det idag:

    «Vi vil komme med 100 nye båter,» sa Hen­ning Man­kell på vei hjem. «Hva vil Israel gjøre da? Slippe en atom­bombe?» Det kan ikke den svenske kri­mi­nal­for­fat­te­ren se bort fra […]

    Israel dri­ver sys­te­ma­tisk brudd på folke­ret­ten. Israel lyt­ter ikke til ord. Den nåvæ­rende regje­rin­gen er døv for kri­tikk. Den tror at pro­ble­mer kan knu­ses, ikke løses. For å få løst dem, må Israel tvinges. 

    AVDH pres­te­rer videre denne begreps­av­kla­rin­gen som er høyst talende om hans eget utgangs­punkt: “En mar­tyr i ordets opp­rin­ne­lige betyd­ning er ingen selv­mords­bom­ber eller jiha­dist.”(!) Helt kor­rekt – det er da hel­ler ingen andre enn kunn­skaps­løse og isla­mo­fa­scis­ter og deres med­lø­pere som ville finne på å kalle slike for “mar­ty­rer”, altså hel­ge­ner. Vi andre kal­ler dem det de er, nem­lig “ter­ro­ris­ter”.

    En mar­tyr er en fre­de­lig per­son som gir sitt liv for sin reli­giøse tro eller for en spe­si­ell sak.” Nærme nok – så hvor­dan vil AVDH for­svare at han utro­per til “mar­ty­rer” folk som sky­ter og i flokk står rundt et lig­gende men­neske og slår det med sten­ger? Vir­ker ikke mye “fre­de­lig” på meg. Men det er klart, hvis det som lig­ger nede ikke len­ger er et men­neske, men en repre­sen­tant for ond­ska­pen selv, så går jo lig­nin­gen opp.

    http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100604/OLEDER/706049909

  • Mys­hkin2

    Er det ikke her noen para­lel­ler til våre høy­este ofi­si­elle myn­dig­he­ters behand­ling av Vebjørn Sel­bekk i kjøl­van­net til en av kari­ka­tur­stri­dene noen år til­bake?

    Våre folke­valgte, med geist­lig støtte, over­gikk seg selv i poli­tisk oport­u­nisme, samt viste en integri­tet på et ube­gri­pe­lig lav­mål.

  • Jan Johan­sen

    Bra Mys­hkin2.

    For­uten noen små kristne aviser og uav­hen­gige blog­gere, som document.no, honest thin­king, HRS med flere – så var det en tra­di­sjo­nell presse­mann som har æren i behold: Per Edgar Kokke­vold. Du har min dypest følte respekt.

    Presse­folk,” geist­lige, aka­de­mia og myn­dig­he­ter, burde gå hen å gjemme seg etter svi­ket mot Vebjørn Sel­bekk. Det ufat­te­lige er at disse fol­kene ennå ikke viser skam, og en dag vil de. 

    Her har vi en ny sak, og de svik­ter, stil­ler opp isla­mis­ter og NGOs, som har jøde­hat og et folks utryd­delse, som sin bære­bjelke. I neste syk­lus, kan de ikke his­to­rie­for­falske sin “inn­sats” for nå har vi Inter­nett. Og sann­he­ten vil inn­hente dem. Nå er det opp til en ny gene­ra­sjon nord­menn å bestemme om lan­det, pres­sen, kirken og aka­de­mia skal styres av noto­riske løg­nere, som pro­mo­te­rer des­po­tisme. Noe må skje før Norge blir blir en mus­limsk stat, og vi bør alle bli jøder og imi­grere til Israel. De er vil­lig til å for­svare, selv USA svik­ter, lar lan­det bli infil­trert, tross inn­sats fra Ayaan Hirsi Ali og Bir­gitte Gab­riel (mye bra stopp på u-tube).
    Dette er essen­sen, man dol­ker frie demo­kra­tiske nasjo­ner og ett fritt folk i ryg­gen, til for­del for fascisme. DETTE LÆRER IKKE NORSKE BARN, FOR DER STYRER ML- OG SV LÆRERINNER.

  • Anders Ulstein

    Norsk fot­note om Isra­elsk med­lem­skap i OECD. Norsk Folke­hjelp sier dette er å for­råde “Pale­stine”.
    Israeli mem­ber­ship of the OECD a betrayal of Pale­stine. Yet again democra­tic countries are look­ing through their fin­gers at Israel’s occu­pa­tion of Pale­stine and the country’s sys­te­ma­tic discri­mi­na­tion of Arab Israe­lis…
    The inter­na­tio­nal human rights orga­ni­sa­tion, Free Gaza, orga­nised the cur­rent Free Gaza flo­tilla car­ry­ing aid to Gaza. The Nor­we­gian Union of Muni­ci­pal and Gene­ral Emp­loy­ees (NUMGE) has pro­vi­ded finan­cial sup­port so that those who are try­ing to break Israel’s blockade through peace­ful, prac­ti­cal means can reach Gaza with their sym­bo­lic cargo of huma­ni­ta­rian aid. The aid would pro­vide child­ren whose homes and schools were bom­bed during the war with sorely needed school mate­rials.…
    The Nor­we­gian govern­ment mana­ged to insert a cri­ti­cal foot­note in the mem­ber­ship reso­lu­tion and that a study shall assess how the OECD sta­ti­s­tics can dif­fe­renti­ate between eco­no­mic acti­vity in Israel and the occu­pied ter­ri­to­ries…
    We deeply regret that the Western indu­strial countries have relin­quis­hed yet anot­her poli­ti­cal means they could have used to change Israel’s policy of occu­pa­tion and discri­mi­na­tion…
    http://www.npaid.org/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=9428

  • arild­nordby

    Johan­sen:
    DETTE LÆRER IKKE NORSKE BARN, FOR DER STYRER ML- OG SV LÆRERINNER.

    Ikke helt rett, etter egen, rela­tivt brede erfa­ring.

    Disse men­nes­kene skyr fak­tisk klasse­roms­un­der­vis­ning og higer iste­det etter..mellomlederposisjoner.

    Dit kom­mer de, gjen­nom det stin­kende, “uslåe­lige” argu­ment at hjer­tene deres bren­ner for “de sva­keste”. Når fag­læ­rere sier til sin umid­del­bare sjef: “VI må stille krav”, sva­rer disse mel­lom­le­derne frekt:
    ” Vi må til­passe under­vis­nin­gen til hver enkelt elevs nivå. Vil du ha en eks­klu­de­rende elite­skole?”

    Det fin­nes masse gode peda­go­ger i norsk skole. De fin­ner du i selve klasse­rom­mene. Disse lider under at de inkom­pe­tente peda­go­gene har kraf­set til seg makt­po­si­sjo­ner.

    Dette har blitt mulig fordi skole­le­del­sen nå utvel­ges av det sen­trale byrå­krati-sjikt, som øns­ker ser­vile nikke­duk­ker, mens tid­li­gere var det kol­lega-rådene rundt omkring på de ulike sko­lene som valgte sine ledere. Da var auto­ma­tisk det sjikt av lærere som nå domi­ne­rer ledel­sen effek­tivt ute­stengt fra posi­sjo­ner. Som de frem­de­les burde ha vært.

  • bad seed

    http://www.youtube.com/watch?v=ABjE_7uwA0I&feature=player_embedded

    16 år gamle Daniel Pereg i løvens hule. Helt alene står han opp mot en folke­mengde av venstre-radi­kale og anti-Israe­lere i LA

  • Einar9

    Yet again democra­tic countries are look­ing through their fin­gers at Israel’s occu­pa­tion of Pale­stine and the country’s sys­te­ma­tic discri­mi­na­tion of Arab Israe­lis…

    Hva sier de egent­lig her? Jo når pale­sti­nerne har fått sin egen stat skal kam­pen føres videre mot Israel. Da skal man fri­gjøre de isra­elske-ara­berne.…..

  • thekopp.myopenid.com

    Occu­pa­tion of the West Bank and East Jeru­sa­lem by Jor­dan.

    The West Bank and East Jeru­sa­lem were occu­pied by Jor­dan (for­merly Trans­jor­dan) for a period of nearly two decades (1948–1967) star­ting from the 1948 Arab-Israeli War. In 1950, with Bri­tish approval, and despite Arab League oppo­sition, Jor­dan extended its juris­dic­tion over the West Bank. The inha­bi­tants of the West Bank became citizens of Jor­dan.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Occupation_of_the_West_Bank_and_East_Jerusalem_by_Jordan

    Da Jor­dan i 1967 tapte 6-dagers­kri­gen og måtte over­late WB til IDF, okku­perte PLO Judea og Sama­ria. Jor­dan avstod krav på WB i 1988. Israel okku­pe­rer med andre ord “herre­løst” land.

  • Einar9

    Så har isra­elske styr­ker tatt kon­troll over RC uten at det kom til kon­fron­ta­sjo­ner ifølge nett­avi­sene. Meget bra. Men Israel bør tenke igjen­nom sin stra­tegi vs Gaza. Blo­ka­den til­trek­ker seg jo “akti­vis­ter” av alle slag som fluer til kumøkk. 

    Det er skrem­mende å se hvor­dan den inter­na­sjo­nale venstre­sida og deres hoved­sak­lige muslimske/arabiske alli­erte ikke kla­rer å stoppe sine pro­vo­ka­sjo­ner over­for Israel. For det er nett­opp det denne aksjo­nen er, som bekref­tet av Greta Ber­lin i FGM:

    Ber­lin, the flo­tilla orga­ni­ser, said: “This mis­sion is not about deli­ve­ring huma­ni­ta­rian sup­plies, it’s about breaking Israel’s siege on 1.5 mil­lion Pale­sti­ni­ans.”

    http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2010/05/2010528431964325.html

    Og om det ikke er pro­vo­ka­sjo­ner gjen­nom for­søk på å bryte blo­ka­den så er det pro­vo­ka­sjo­ner gjen­nom bruk av grup­per som Hiz­bolla og Hamas, eller ved at OIC og the non-alig­ned move­ment rot­ter seg sam­men i FN og andre inter­na­sjo­nale fora for å sverte Israel. For ikke å snakke om mediene som i stor grad bare er ute med kri­tikk av Israel. Er det rart at det vokser frem en følelse blant israe­lerne at de er omrin­get og står alene? 

  • Det var med vem­melse jeg hørte Barth Eide avlyse et arran­ge­ment fordi fore­drags­hol­de­ren var israe­ler. Hans Rustad set­ter kloke ord på det mange nå føler.

    Er det ikke mulig å få til en end­ring i norsk opi­nion? I så fall må det en tverr­po­li­tisk alli­anse til.

  • Pingback: Linstad ikke problemet « Senter mot antisemittisme()

  • Pingback: Linstad ikke problemet « www.willy.no()

Den som hørte stats­sek­re­tær Espen Barth Eide på radio i mor­ges si at det ville være “una­tur­lig” å høre på en isra­elsk offi­ser i dagens situa­sjon, kunne høre lyden av en gong gong for sitt indre øre. Norge hol­der på å bli juden­rein, nok en gang, og denne gang er det norske myn­dig­he­ter i det som for­melt er et demo­krati, som leder an.

Så langt er det kom­met: Ele­vene på For­sva­rets stabs­skole kan ikke høre på en offi­ser for­telle om sin kri­tiske ana­lyse av Isra­els Liba­non-krig i 2006. Offi­se­ren har gått på West Point i USA, og der ana­ly­se­rer man erfa­rin­ger fra tid­li­gere kon­flik­ter for å lære av dem. Offi­se­rer stu­de­rer fort­satt slag­opp­stil­lin­gen og tak­tik­ken ved Water­loo.

Men det spil­ler ingen rolle: Ifølge Espen Barth Eide har Norge over­ho­det ingen­ting å lære av Isra­els krig i Liba­non.

Her lyver Eide for åpen mik­ro­fon. Han er dre­ven nok til å vite at offi­se­rer stu­de­rer for å lære av feil såvel som suk­ses­ser. Det han ville var å sende et poli­tisk sig­nal: Norge vil ikke ha noe med det offi­si­elle Israel å gjøre. Per defi­ni­sjon. Det spil­ler ikke noen rolle om det er enkelt­in­di­vi­der som har noe å fare med, i dette til­felle noen norske offi­se­rer ville eller kunne lære av. Israe­lere er ute. 

ANNONSE

Der­med er en boi­kott av Israel alle­rede trådt i funk­sjon. For­sik­rin­gene om det mot­satt er bare diplo­ma­tisk røyk­teppe. En offi­si­ell boi­kott vil nem­lig koste dyrt, for Norge, ikke Israel.

Der­for er det inn­ført en snik­boi­kott.

Det har lenge eksis­tert en still­tiende poli­tikk om å redu­sere kon­tak­ten med Israel til et mini­mum. Det gjel­der kon­tak­ten på lavere nivå, mel­lom ulike fag­eta­ter, depar­te­men­ter, direk­to­ra­ter og til­syns­myn­dig­he­ter, en flora av men­nesker og saks­fel­ter hvor kon­takt er natur­lig. Ord­ren har vært: kjø­lig­het, dis­tanse, pin­lig kor­rekt­het.

Tem­pe­ra­tu­ren i det bila­te­rale for­hol­det har sun­ket. For­hol­det er ikke len­ger hjer­te­lig. Når man ikke tar skrit­tet fullt ut og gjør dette til offi­si­ell poli­tikk, er det fordi det ville ramme Norge, ikke Israel.

Inn i tåke­hei­men

Når SV, Venstre og bis­ko­pene snak­ker om boi­kott, vit­ner det om at man ikke har bena i vir­ke­lig­he­ten. Man gjen­tar besver­gel­sen om “ver­dens femte ster­keste krigs­makt”, eller “krigs­ma­skin” som Mads Gil­bert ynder å si, men Isra­els mili­tære slag­kraft er liten i for­hold til lan­dets soft power. Det er ikke pen­ger og lob­byer som er Isra­els trumf­kort, det er det som befin­ner seg i hodene på jødene som gjør dem til et av ver­dens mest frem­gangs­rike folk. Kom­bi­na­sjo­nen av jøder og ame­ri­kansk fri­het = suk­sess. Dette for­står ikke venstre­si­den og må ty til anti­se­mit­tiske kon­spi­ra­sjons­my­ter for å for­klare jøde­nes makt.

Blod­ri­tus

Her mot­tas de med entu­si­asme av mus­li­mer i Europa og Midt­østen, som lenge har brukt jøde­hat som unn­skyld­ning for alt som er galt i deres egne sam­funn. Hat og mora­lisme er en far­lig kom­bi­na­sjon. Det offi­si­elle Norge ven­der blik­ket bort og later som om de ikke ser hatet som Erdo­gan pis­ker opp i Tyr­kia. En repor­ter fra SVR for­talte igår fra Istan­bul hvor­dan man benyt­tet “blo­det” til de åtte drepte tyr­kerne i en nasjo­na­lis­tisk rus. Dette er blod­ri­tus som ellers hører fascis­men til. Isla­mis­men benyt­ter blod på måter som er sterkt beslek­tet.

Det er ikke så mer­ke­lig. For­bin­del­sen mel­lom fascis­men og isla­mis­men er tett his­to­risk sett. Den er et hoved­tema i Paul Ber­mans siste bok Flight of the Intel­lec­tuals.

Norske jour­na­lis­ter vel­ger å snakke om “tyr­kisk ære og stolt­het”, at man ikke ustraf­fet tråk­ker tyr­kerne på tærne osv. Det er som å høre mys­ti­fi­se­rin­gen av Nazi-Tysk­land før 1939.

En ny kon­stel­la­sjon

En som ikke befin­ner seg i tåke­hei­men, er uten­riks­mi­nis­ter Jonas Gahr Støre. Han er bevisst sig­na­lene han sen­der ut. At Norge brøt med fler­tal­let av euro­pe­iske sta­ter i FNs men­neske­retts­råd og stemte med den mus­limske ver­den, er et tyde­lig sig­nal som vil bli lagt merke til. Selv NRK Dags­nytt hadde fått med seg det, og spurte stats­sek­re­tær Gry Lar­sen om hvor­for Norge brøt med våre alli­erte. Ita­lia og Neder­land stemte mot, og vik­tigst av alt: USA. Det var såle­des et vest­lig fler­tall på åtte som stemte avhol­dende eller mot. 

Det var en klar hold­ning til for­sla­get fra dik­ta­tu­rer som Iran, Libya, Sudan og Saudi-Ara­bia. Hvor­for stemte så mange nei? Fordi ord­ly­den inne­holdt en klar og ube­tin­get for­døm­melse av Israel og Israel alene. I Sik­ker­hets­rå­dets reso­lu­sjon for­dømte man “hand­lin­gene” som førte til at ni mis­tet livet. I Men­neske­retts­rå­det var det ingen slike for­be­hold. Her fikk Israel alene ansva­ret.

Når Gry Lar­sen viser til at Norge hele tiden har øns­ket en uav­hen­gig grans­king, er dette å slå seg selv på mun­nen. Hvis Israel for­døm­mes, dreier det seg bare om å finne ut hvor­dan og hva Israel gjorde. Sva­ret fore­lig­ger på for­hånd: Israel er utpekt som skyl­dig.

Bru­ken av ordet “uav­hen­gig” blir der­med falsk. En slik kom­mi­sjon vil aldri få Isra­els sam­ar­beid. Det blir en poli­tisk kom­mi­sjon. Den vil tro­lig hel­ler ikke bli aner­kjent av de lan­dene som stemte mot eller avholdt seg i Men­neske­retts­rå­det.

Hva betyr dette? Det betyr at Norge del­tar i de mus­limske lan­de­nes kam­panje mot Israel.

Norge øns­ket at denne kom­mi­sjo­nen skulle sam­ar­beide med FN, men vant ikke frem. Hvis man da hadde truk­ket sin støtte, hadde Norge red­det sin integri­tet. Når man like­vel stemte for, har man fri­vil­lig valgt å gå inn på Sudans, Irans, Saudi-Ara­bias, Pakis­tans og Libyas side.

Det er Gahr Stø­res akti­vist- og can-do-linje i prak­sis. Diplo­mati kre­ver for­stil­lelse, og noen gan­ger i det godes tje­neste. Men i visse situa­sjo­ner kan man ikke få i pose og sekk. Man må velge. Det var ikke overr­ras­kende at de mus­limske sta­tene ville bruke “Mavi Marmara”-stormingen for alt den var verdt. Norge for­søkte seg med et fiken­blad det kunne dek­ket seg bak. Det falt, og man valgte den islamske fron­ten.

Norge står naken til­bake.

Effek­ten av dette viser seg når Espen Barth Eide avly­ser et semi­nar hvor en israe­ler skulle del­tatt. Det er å gjøre den anti-isra­elske lin­jen offi­si­ell.

Anti-israe­lisme i en isla­mis­tisk kon­tekst betyr anti­se­mit­tisme. Det slik de defi­ne­rer sin anti-israe­lisme. Den har gått fra å være poli­tisk, dvs. anti­sio­nis­tisk, til å bli reli­giøs, dvs. hate­full og eks­ter­mi­nis­tisk.

Ingen bør være i tvil om ret­nin­gen. Jøde­ha­tet i norske klasse­rom, mob­bing av jødiske barn, faren for­bun­det med å bære jødiske sym­bo­ler offent­lig, alt dette er alle­rede fakta i den norske hver­da­gen, som nå har fått en sank­sjon gjen­nom offi­si­ell poli­tikk.

Det vil selv­agt ikke bli offi­si­ell poli­tikk at Norge skal bli juden­rein. Men resul­ta­tet blir det samme. 

Det er fan­tas­tisk at den norske kirke er med på fer­den. For­vir­ret, vel­me­nende, men også bevisst og mål­ret­tet fra visse bis­koper og Mel­lom­kir­ke­lig Råd. 

For å gjøre det må man aksep­tere visse ram­mer. Innen­for disse ram­mene ser ver­den selv­sagt helt anner­le­des ut: Der kjem­per man for den gode sak.

Men som man kne­satte i retts­opp­gjø­ret i Nürn­berg, helt i tråd med kjer­nen i kris­ten­dom­men: Val­get er den enkeltes, en har fri­het til å velge, og der­med også ansva­ret.

Da må man også leve med kon­se­kven­sene. De er alle­rede mange nok til at man bør kunne se hvor det bærer hen.

I kri­sen på 30-tal­let brukte nazis­tene anti­se­mit­tis­men til å mobi­li­sere. Man hadde ellers ikke stort å stille opp med av ansvar­lig politiikk. Venstre­si­den befin­ner seg i dyp krise, og nå er det den som benyt­ter anti-israelisme/jødefiendtlighet som et poli­tisk kort.

Med en stor og aggres­siv gruppe mus­li­mer i Europa er dette alvor­lig.

Vi er i ferd med å få en ny alli­anse. Det nye fel­les­ska­pet, også inter­na­sjo­nalt, er tuf­tet på Israel-hat. Hvis bare man kunne få blott­stilt den jødiske mak­ten i USA, ville også ame­ri­ka­nerne se lyset.

Far­gen er like svart som i 30-årene.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629