Nytt

NRK Dagsnytt hadde i morgensendingen et innslag om hvorfor det ikke finnes israelsk vin på Vinmonopolet. Det er en stortingspolitiker fra KrF som stilte spørsmålet og NRK fulgte opp.

Langt om lenge fant man en vin fra Israel, den var plassert under kategorien «øvrige land».

Hvorfor det?

Jo, den er ikke fra Israel, den er syrisk, hører man Vinmonopolets representant si og han viser til Golan-høyden.

Problemstillingen ble ikke fulgt opp hverken av KrF-politikeren eller NRK-reporteren. En statssekretær fikk slippe unna med at Vinmonpolet skaffer hva det skal være, hvis det er mulig.

Den lille forsnakkelsen «syrisk» vin, sier det meste om Vinmonopolets holdning. Statsbedriften Vinmonpolet gir rom for politisering.

Nå kan man innvende at det ligger en politisk realitet i bunnen: Golan-høyden ble vitterlig erobret fra Syria. Men sunt vett skulle tilsi at det finnes mange land i verden som har lignende uavklarte stridigheter om territorium: da må man være konsekvent og boikotte dem også. Men det øyet er Israel-sanksjonistene blinde på, de ser ikke en gang problemstillingen.

Den lille historien om Vinmonpolet er interessant, for den sier noe om at anti-israelismen, anti-sionismen og antisemittismen sniker seg inn i statlige og halvstatlige institusjoner og foretak. Disse har de senere år fått utstrakt selvstyre og kan stake ut sin egen politikk. Anti-Israel er blitt en del av den gode tone, noe selvsagt. Det er 68’ernes avkom som nå gjør karriere, og anti-Israel-politikk blir et tegn på norsk vilje til å la seg integrere med nye landsmenn fra Midtøsten. Det virker idealistisk og det er omkostningsfritt! Ikke minst det siste er et viktig poeng: det er helt gratis for Norge å boikotte Israel. At feks. jøder i Norge skulle betale en pris, feks. ved å måtte være anonyme, snakkes det ikke høyt om.

Men det er en pris å betale: Norges antisemittisme linje vil i det lange løp gå ut over Norges omdømme i utlandet. Slik det allerede er ved å gjøre for Malmø og Sverige.

Det går selvfølgelig an å hevde at dette er et utslag av 1.) jødisk paranoia og offermentalitet eller 2) bevis på jødisk mediemakt. Men konsekvensen er likevel at Norge havner i et selskap som ser Israel og jøder som sin fiende. Man kan bli gissel for sin egen politikk. Er det også kalkulert inn i regnskapet?

Trolig lukker man øynene på sentralt hold.

Men summen av mange små og store skritt peker tydelig i en bestemt retning.