Sakset/Fra hofta

Rune Berglund Steen har nå våget å trekke et kvinneslør til side, og står fram med fullt navn på document.no. Det innebærer sikkert et fremskritt. La oss se hvor konsekvent han kommer til å opptre i fremtiden.

Som jeg straks skal dokumentere, praktiserer Steen forfalskninger. Ikke bare det, de er nærmest uovertrufne i alle de bruddstykker av norsk og internasjonal debatt som jeg har tatt del i noen gang.

Dermed får han også tilgi meg, i forbindelse med at jeg aksepterer at han må ha rett i det han nå – ikke lenger psevdonymt – sier om innlegget sitt i Aftenposten 21 desember. Jeg beklager, og ber om unnskyldning. På den andre siden synes jeg fortsatt ikke at selve antakelsen er urimelig: Det er ikke overraskende om slike metoder skulle dukke opp hos en juksemaker.

For øvrig viser det som skjedde, at Steen burde tatt nølingen fra Aftenpostens redaksjon som et velbegrunnet hint. Helst burde redaktøren sagt klart fra om at han ikke ville trykke Steens fremstilling. Uansett, forfatteren burde utnyttet ventetiden fornuftig, og makulert innlegget.

I sitt innlegg 21 desember skrev Steen utvetydig at jeg ga ”Arbeiderpartiet” ansvaret for massakrene 22. juli. Nå skriver han følgende, og forsøker å virke langt spakere:

“Jeg mener videre at Sandemose nokså tydelig impliserer Arbeiderpartiet i dette ansvaret, noe Sandemose iherdig − og ganske merkelig − benekter. Mer enn det: Han mener at jeg bedriver ”sitatforfalskning” når jeg trekker hans referanse til ”sosialdemokratiske partier i Nord-Europa” inn i dette.”

Sitatforfalskningen går dels på at Steen utlegger henvisningen til ”sosialdemokratiske partier i Nord-Europa” som referanse til AP, dels også som en henvisning til at jeg skulle fremheve AP særskilt innenfor den “eliten” som jeg omtalte 30. november. Steen kommer ingen vei ved å lage kunstigheter om dette. Men mye verre er det at han ikke forsto at jeg skiller mellom å ha ansvaret for en handling, og det å legge forholdene til rette for handlingsvalg. Det som skiller Steen utgave I (Aftenposten 21. desember) fra Steen II (Aftenposten i flere utgaver i januar) er bare det følgende: Steen I forsto ikke at han kommenterte en artikkel som gjorde det nevnte skillet. Steen II har derimot med ett forstått det. Steen II vil ikke innrømme at han har rotet, og heller ikke at han har gjennomskuet rotet til Steen I.

Jeg oppfordrer for øvrig leseren til å se på dette utdraget av Steens innlegg på document.no, krydret med et sitat fra min artikkel 30. november.

“I innlegget ”En ny innsikt reiser seg” 30. november skrev Sandemose blant annet: ”Ansvaret for terroren 22. juli ligger alene hos den som sprengte og skjøt, heter det. Greit, men hva med oss andre? I et samfunn er alle tanker og handlinger kjedet sammen. Det vi alle er ansvarlig for – noen mer, noen mindre – er å bringe en person til det punkt at han foretar seg det ene eller det andre.””

Dette er helt i orden. Men hvis vi ser på Steens innlegg i Aftenposten, er de siste ordene tatt vekk fra “sitatet”. Der avslutter han siteringen med ordet “punkt”. Dette skjer selvfølgelig åpent og bevisst, for at leseren skal tro at det står noe slikt som: “,… fram til det punkt at han utfører handlingen” – les: utfører massakren.

Men som vi nå ser, må også Steen innrømme at det står noe helt annet. Det er tale om å bringe en person fram til det punkt at han gjør “det ene eller det andre”. Altså at han velger bort massakren, eller velger å massakrere, eller velger å sette seg til å hyle på Egertorget i stedet – og så videre.

Leseren får selv ta stilling til om han synes det er sannsynlig at en kompetent kommunikasjonsrådgiver ikke forstår forskjellene her. La oss referere Steen enda en gang. Han sier om det jeg la fram 30. november: “Hva han egentlig mener, kan åpenbart ikke leses ut av det han skriver”.

Nei, nettopp. Det er vel grunnen til at Steen velger å forandre teksten?

At Steen projiserer sine egne ubehjelpeligheter – unnskyld uttrykket – over på motstanderen, illustreres vel til fullkommenhet av følgende lekkerbisken:

“Sandemose fortsetter å fremsette så mange upresise og spekulative påstander om både det ene og det andre at det vil gå for langt å svare på alt.”

Til hovedsaken, på ny: Når jeg snakker om “elitens” ansvar, så snakker jeg altså ikke på noen måte om at den er ansvarlig for at Breivik utførte en massakre. Hadde Breivik satt seg til å hyle i stedet, hadde eliten vært like lite ansvarlig. Og så videre. Det eliten er ansvarlig for, er å skape en uholdbar situasjon for store deler av befolkningen, og denne situasjonen kan dessverre i stor grad forbindes med en inkompetent politikk i forbindelse med omsorg og organisering av immigranter. Den skaper dystre situasjoner for enkeltmenensker, de være seg schizofrene eller friske. Dér ligger ansvaret.

Forstår Steen litt mer nå? Begynner det å demre for ham hvilke insinuasjoner han, godt hjulpet av publiseringsapparatet til “Antirasistisk senter” egentlig fremmer?

Videre skriver Steen på document:

“Jeg forbeholder meg retten til å mene at Sandemose slik tillegger ”eliten” det egentlige ansvaret.”

Såvidt jeg har oversikt over, har den norske stat den samme formelle menings- og ytringsfrihet i dag som før 22. august, da fire nå velkjente ARS-sympatisører første gang satte fram sine forslag om mediesensur. Utvilsomt kan Steen pukke på enhver “rett” han måtte ønske å plundre med. Selv ville jeg oppfordre ham til å pukke helt andre steder, om han da egentlig har noe ønske om å bli tatt alvorlig.

Når jeg tar opp saken med holdningen til “Antirasistisk senter” overfor Arbeiderpartiet, er det ikke for å ende opp med konspirasjonsteori (noe Steen heller ikke har klart å vise). Det er derimot for å sette fingeren på hva man ofte – ikke helt presist! – kaller et “demokratisk problem”. Etterhvert kryr det av “tenketanker” o.l. som finansieres av korporasjoner og statsinstitusjoner som de dermed mister anledningen til å kritisere i dybden. At Steen forsøker å komme bort fra en tilsvarende problemstilling ved å vise til enkeltsaker hvor han opponerer mot mer eller mindre sentrale AP-folk, vitner bare om hans mangel på seriøsitet – eller kanskje også om en skyldbevissthet?

Det er ingen mening i å bruke mer tid på en polemikk som oppstår fordi Steen (I og II) skal dekke over at han på pinligste måte har misforstått en artikkel.

Det skal bare kort nevnes at han misforstår begrepet “islamisering”, som for undertegnede bare dekker en holdning som faktisk tar uttrykket alvorlig. At Frp. derimot ikke forstår hva uttrykket må innebære, og bruker det vilkårlig, er selvsagt en helt annen sak.

Videre får Steen selv vise hva som skulle være konspiratorisk i min oppfatning av “liberale” staters aksept av islam. Inntil videre regner jeg med at Steen ut fra sine kommunikasjonsproblemer forestiller seg at enhver teori forutsetter sammensvergelser.

Smaksprøve? Se bare på hvordan Steen klager over at jeg (påstår han) fremstiller Shoaib Sultan “som noe verre en “en elendig trell””. Som en annen skribent har innvendt, misforstår Steen sammenhengen totalt (denne gangen også!). Det hele virker direkte lattervekkende. Inntil man så ser det følgende:

“Fremstillingen av Sultan åpner også for noen spørsmål om Sandemoses menneskesyn.”
Hva i all verden er dette? For min egen del krever jeg at Steen konkretiserer, og forteller presis hva han mener. Man skulle tro at han hadde lært noe av hva han har foretatt seg i det siste. Han bør også være rask med å svare, for ellers kan det oppstå et uheldig inntrykk av at document.no er en skriveplass hvor det forekommer insinuasjoner og trusler uten ytringsansvar. Og det vil vel både Steen og Astrid-Margrete helst sette en stopper for?