Gjesteskribent

Tittelen er en parafrase over et leserinnlegg av Sofia Rana og Linn Nikkerud som først ble publisert i Klassekampen 25.04.17 og deretter på ARS’ sider 26.04.17 . Jeg vil også henvise til en Dagsnytt18-debatt mellom Sebastian Stein og Kent Andersen den 28.04.17. Og for virkelig ”å toppe laget” henviser jeg til Rune Berglund Steens kommentar til flere av Kent Andersens innlegg den senere tiden.  Det er verdt å lese/høre alle referanser, og gjøre opp sine egne meninger.

Det minst interessante innlegget i debatten kommer fra Sebastian Stein. Han er – på NRK i beste sendetid – mer opptatt av å møte terroristene med bl.a. rosetog enn kontant motstand. Hans henvisning til forskning fra PST og FFI uten automatisk å nevne islam som en sentral religiøs komponent er avslørende, og burde få mange alarmklokker til å ringe. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor mennesker som har vokst opp med vold, overgrep, fattigdom og frykt gjør noe kriminelt. De fleste i denne kategorien begår imidlertid kriminalitet for å karre til seg noe, mat eller verdier, ikke for å fremstå som de reneste lystmordere drevet av en forkvaklet ideologi. Og det er her Stein sporer helt av, når han åpenbart ikke tar inn over seg at en fellesnevner for nesten all terror – verden over – er ropene ”allahu akbar”.

Skribentene Rana og Nikkerud kjører stort sett i samme spor som Stein ved å henvise til samme forskning som over som igjen forklarer terror med ”søken etter tilhørighet og trygghet, idealisme og urettferdighet, sosial frustrasjon og søken etter spenning eller meningen med livet”.

Hovedpoenget deres er at det ”er uheldig å utlede én forklaring fra en kompleks virkelighet”, og de mener Andersen er i ferd med å radikalisere seg selv ved at han i all hovedsak forklarer terroren med islam og avfeier andre, mulige forklaringsvariabler som ”løgn”. At Andersen ”peker ut islam som hovedproblemet” faller dem også tungt for brystet. Men hvem er det egentlig som har et problem her, når ”allahu akbar” runger gjennom luften mens blodet strømmer fra uskyldige ofre?

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter (ARS) forsøker å løfte debatten opp på partiledernivå, ved å etterlyse Siv Jensens syn på Kent Andersens skriverier. Nice try, men det skulle tatt seg ut om alle lokalpolitikere landet rundt måtte stå skolerett for partiledelsen – eller omvendt – hver gang noen flagget spissformulerte meninger på nettet.

La gå at Kent er i overkant tung på labben her og der (”enorm maktbruk mot muslimske enklaver”, ”organiserte borgervern”, ”løgn”, ”landsforræderi” osv.), og kanskje kunne nyansert litt bedre så han slapp å bruke tid på egen helseerklæring. Men det han skriver må allikevel sies å være helt ”innafor” som uttrykk over frustrasjon når vårt lederskap ikke evner eller viser vilje til å få bukt med problemet, fortsatt er ”sjokkert” over nye terrorhandlinger, aldri tør å peke på islam som en helt sentral forklaringsvariabel, og vi til og med blir fortalt at vi bare må ”venne”  oss til terrorfaren. Nei, aldri! Ikke f… om vi skal fortsette med å møte terroristene med mer rosetog nå!

Min bekymring over ARS bunner i to forhold: Det ene er en åpenbar fornektelse av de faktiske forhold. Når terroristene roper ”allahu akbar” og selv begrunner sine handlinger med islam, skal vi ikke da ta dem på ordet? Vi kan legge til grunn all verdens andre forklaringsvariabler også – og mange er relevante – men vi kan da ikke overse den helt sentrale komponenten som går som en rød tråd gjennom nesten all terrorisme i dag? I så fall mister man troverdighet, noe ARS gang på gang demonstrerer til fulle at de gjør. Men det er kanskje ikke noe nytt.

Det andre forholdet, som allikevel er langt mer alvorlig, er følgende sitat fra Berglund Steens kommentar:

”Retorikk som den Andersen har kommet med vil typisk kunne fange sikkerhetspolitiets interesse, slik den også bør.”

Smak på den, kjære leser. Er det noen som tar et veddemål på om ARS ville ha skrevet det samme om en som f.eks. var sterkt kritisk til kristne?

Svaret på overskriften på denne lille kommentaren er et rungende ”JA!”. ARS er med sine holdninger til meningsmotstandere med på å ødelegge debattklimaet og å skremme debattanter til taushet ved å true med PST. Er det virkelig ”1984”-tilstander de ønsker seg i ARS?