Sakset/Fra hofta

Bildet: Fra Roy Andersson Sånger från andra våningen. (2000)

Leserinnlegget «Burde vi Bekymre oss For Kent Andersen?» skrevet av Sofia Rana og Linn W. Firdaous Nikkerud er spredd av både Klassekampen og Antirasistisk Senter, og de unges analyse av min mentale helse diskuteres friskt der ute på venstresiden. Men hvordan er det mulig å tolke advarsler om faren for vold og selvtekt, som en oppfordring til vold og selvtekt? Det røde ekkokammeret er så tomt for surstoff at de gisper etter argumenter.

Senest i går møtte jeg Sebastian Stein fra Leger Uten Grenser på Dagsnytt 18, og det ble jo en selsom opplevelse: Jeg møtte en hyggelig og velmenende mann med notater i stedet for argumenter. En mann som heller vil støtte seg til «forskning», i stedet for å tro på hva terroristene selv tilstår. (Atte Hæ?!) Og nå roper Antirasistisk Senter både på Siv Jensen og PST for å irettesette meg – som om vi er en gjeng femåringer. Jeg blir både lattermild og matt.

Venstresiden frykter jeg er inne i en radikaliseringsprosess som kan lede til at jeg kanskje går amok med penn og papir. (Run for the hills!) De har erklært sunn, normal ateisme som en alvorlig psykiatrisk lidelse kjent som «islamofobi», og nettopp dette er det ekte sykdomstegnet på venstresiden: De som skrev denne kronikken prøver nemlig å frita overtroen islam fra kjernesunn religionskritikk. Det er denne «venstresidens frivillige islamiseringsprosess» som bekymrer meg.

Jeg har det bra – hvordan går det med dere? 

Det kan komme som en overraskelse, men jeg er et fredelig beist som vil alle vel… så lenge de vil andre vel. Jeg burde kanskje filleristet menneskeforakten som ligger og ulmer bak et leserinnlegg som er så fullt av fordommer og overlagt provokasjon, men nei: Dette er unge folk som har begått en grov feil ved å ikke forholde seg til hverken sannhet, fakta, sitater, eller virkeligheten. Så i stedet for å kjefte, vil jeg berolige leserne med en helseerklæring: Jeg vil jo ikke alle skal sitte der skjelvende av skrekk og vente på at jeg skriver livet av noen. Huttetu!

Jeg erklærer derfor at jeg har det bra, og er helt ved mine fulle fem! Jeg er helt uten diagnoser av noe slag, og mentalt kapabel til å overleve på motorsykkel i Oslotrafikken, og det krever såvisst 20/20 balanse og realitetssans. Jeg bruker ikke aluminiumsfoliehatt, spiser ikke psykofarmika, går ikke til psykolog, og tror hverken på konspirasjoner eller at jeg er kommandant i en fiktiv hær. I følge legen min foreligger det heller ikke noen medisinsk eller mental forverring siste ti år – og han kjenner meg best av alle. Jeg må innrømme at 5 kilo ekstra har forandret fasongen litt, men til gjengjeld er jeg nøyaktig like ateist nå som for 40 siden. Ingen forandring å spore med andre ord. Beroliget nå?

Litt mer fundtamentalt demokratisk

Jeg må innrømme at jeg har blitt litt mer fundamental når det kommer til frihet, fornuft, fred, samfunnsorden, demokrati og ytringsfrihet. Skulle ønske jeg slapp, men oppvekkingen av politisk islam i 1979, islams tilbakekomst til Europa, samt hordene av krigføre, mannlige asylsøkere som villedende blir kalt «flyktninger» av venstresiden, gjør det nødvendig å fokusere på samfunnsutviklingen.

En annen grunn til å fokusere på dette, er at jihad sprer seg, og folk som Sebastian Stein, Sofia Rana og Linn W. Firdaous Nikkerud (med Erna og Jonas i bresjen) undergraver sin egen trygghet, frihet og fremtid gjennom ren naivitet. De forstår ingenting av det som foregår, og de har ingen løsninger som ikke er forsøkt i årevis uten å virke. Gammelmedia gjør heller ingenting for å vekke hverken dem eller eliten til virkeligheten, og sånt bekymrer meg dobbelt opp. Noen må jo ivareta alt vi har, mens de gir bort alt som er.

Hvor farlig er jeg? 

Jeg er helt ufarlig for de ufarlige, for å si det sånn. I motsetning til venstresidens sortkledde demonstranter, som stadig går amok med maske, brostein og lighter sammen med sine muslimske brødre, har jeg aldri kastet så mye som en klinkekule mot noen. Vold er nemlig noe staten har monopol på her i siviliserte strøk, og staten plikter å gripe inn mot enhver voldsbruk eller tegn til selvtekt – med alle midler, og ja: Om nødvendig med ekstrem maktbruk. Hva er alternativet?

Dessverre gjør hverken den franske eller svenske staten dette mot islamske settlemets rundt Paris og Malmø. Politi og politikere har gitt opp. Islamske bøller og mafia tar over, og innfører sin egen lov. Og Anders Magnus har dokumentert at gangster-islam og enklaver sprer seg her i Norge også. I stedet for å bli opprørt over dette, angriper venstresiden meg som advarer mot utviklingen, og kaller meg problemet. Hvor sprø kan man bli? Hvilken side av demokratiet står dere på? Hvem holder dere med? You‘re not helping!

Dere risikerer ingenting fra meg – hva risikerer jeg fra islam?

Som dere ser av denne helseerklæringen risikerer altså venstresiden ingenting fra meg foruten litt irritasjon, og kanskje en og annen troende må krype inn i en sånn safe-space-boble en stund. Ingen grunn til å bekymring for deres del altså. Jeg på min side risikerer derimot at en jihadist går Theo van Gogh på meg, eller at noen tar en «William Nygård» med en 357. (La meg tippe: Presteskapet i Iran forstår ikke Islam, og fatwaer har ingenting med islam å gjøre det heller? Right?)

Denne konstante faren mot islamkritikere over hele verden skrives det ingenting om i leserinnlegget. Det er fraværende, som det dessverre alltid er fra venstresiden. Dette burde få dere til å alliere dere med oss i kritikken mot islam og den forferdelige fyren Mohammed, men tvert om: Det bekymrer ikke venstresiden det minste. Hvorfor ikke, sånn etter Charlie Hebdo? Er det greit for dere? Fortjener vi ikke bedre? Hvor peker nåla på det moralske kompasset hos AP, SV og Rødt? Dere må legge vekk personangrepene og det dumme, brune malingspannet, og begynne å forklare.

Det er unntakstilstand i kjærlighetens by.

Det drysser kvinner fra Europas balkonger, presset for ærbare plagg øker, sharialov sprer seg, muslimsk selvtekt og voldsbruk eskalerer i Europa. Innvandringen av fanatiske, krigføre menn fra dysfunksjonelle stater ødelegger for både trygghet, kvinner, arbeidsfolk, freden, friheten, ytringsfriheten, jøder, homofile, kristne, og enhver muslim som måtte ønske å forlate islam. Og det var ikke sånn for ti år siden da islam var en bagatell. Det var tryggere før. Dårlig politikk har tillatt fanatisme, fundamentalisme og fremmed ukultur å splitte hele Europa.

Venstresiden har sluttet å diskutere, og begynt å hetse meningsmotstandere i stedet. De vil bare fortsette som før, og beskylder alt og alle andre for fadesen. Hvorfor? (Taushet…) Venstresiden gjør alt for å verne den antidemokratiske, totalitære overtroen fra 600-tallet som nå er overalt i Europa, og krever stadig mer plass og respekt. Hvorfor? (Mer taushet…) Og dette er ikke noe rødgrønt samarbeid, men en enveiskjøring: Islam er hverken sosialistisk eller flerkulturelt. Islam er bare trofast mot islam, så hva skjedde med venstresidens nådeløse kritikk mot presteskap, hellige bøker, manneprofeter og gretne guder? Hvorfor er min ateisme så provoserende for dere?

Troende har alltid måttet tåle religionskritikk i Europa, og det har holdt presteskapet i tømmene, for religion er ikke en person, hudfarge, etnisitet eller folkegruppe. Religion skal heller ikke ha statsmakta eller lage lovene i et land. Nå mener dere plutselig at islam er etnisitet, at ateisme er en mentalsykdom, og at sharialov er noe man kan overse. Har det klikka helt for dere? Hva holder dere på med? Hvor er dere på vei?

Det er altså ingen fare med meg. Men jeg er bekymret for dere: 

Det pleide å være artig å diskutere med raddiser. Først var man høflige, så var man rykende uenige, så skulle jeg klynges opp når revolusjonen kom, og så dansa og drakk vi sammen, og det hendte vi våknet opp sammen. Nå har noe fylt dere med hat og sinne, og lukket dere inne bak en borg av selvhøytidelighet og selvtilfredshet, som dere forsvarer med brunmaling, sitatfusk og personangrep i stedet for argumenter. Hva skjedde? Hva forgiftet venstresiden sånn?

Jeg forstår begrepet omsorg: Jeg har jo omsorgen for en liten haug mennesker selv. Men omsorg for religion og ideologier? Omsorg for symboler, imamer, hellige bøker og moskeer bygget av Saudiarabia-penger? Omsorg for andre menneskers religiøse følelser og ritualer? Siden når ble dette venstresidens prioritet? Hvorfor? (Taushet…). For å oppnå hva? (Taushet…). Jeg skjønner naturligvis at det er vondt og vanskelig når noen kritiserer og misliker din religion og tro, som betyr så mye. Men hva så? Det er nettopp det man må forvente i vestlige land, og venstresiden har gått i bresjen for det.

Jeg savner hvordan det var:

Før var venstre- og høyresiden sivilisert uenig om politikk. Jeg ønsker det tilbake, men nå sniker islamismens fundamentale hat mot alle kjettere seg inn i venstresidens sjel og ødelegger alt. Dere røde adopterer den grønne og sorte islamismen, og merker det ikke selv. Eller vent: Kanskje noen gjør det likevel?

Jeg skriver ikke for å splitte eller spre hat. Jeg skriver for de som fortsatt har logikken påslått, og føler noe har gått gæærnt med Europa og venstresiden, uten å kunne forklare helt hva. Jeg ønsker å samle folk mot denne fremmede politiske ideologien, skapt av en karavanerøver, bygget på krig og slavehandel, og basert på pur overtro – for islam og sharialovverket fortjener all kritikk det kan få. Jeg skriver for dere som ikke tror på Allah, ser bekymret både på samfunnet og fremtiden, ser hva som skjer i europeiske byer, og trenger ufiltrerte fakta så dere kan ta et standpunkt mot det. Vi skal ikke ha det sånn her!

De eneste som trenger å bekymre seg for Kent Andersen, er fiender av friheten. 

Troende liker ikke kritikk av troen sin. Og hva så? Endel fanatikere hater enhver som benytter seg av ytringsfriheten på denne måten. Og hva så? Dere gned på lampen, og nå får dere ikke korken på igjen, for dette MÅ vi tenke og snakke fritt om – modig, åpent og ærlig. Og hvis noen misliker det, så er det bare nok et tegn på hvor viktig det er.

Ha en fin dag, leve demokratiet, gi en 100-lapp til Document.no i måneden, og se opp for sinte macho-guder som ødelegger for alt og alle. Særlig for jenter av alle slag.

Linker:

http://www.dagbladet.no/kultur/kunsten-a-skape-fiender-sa-ingen-oppdager-fienden/67517219

Burde vi bekymre oss for Kent Andersen?

https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56042817/28-04-2017

https://www.nrk.no/norge/xl/gjenger-i-oslo_-ungdom-har-pistoler-og-barn-selger-hasj-1.13412236