Kommentar

Den store moskeen i Brussel kneiser høyere enn kirketårnet i bakgrunnen. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix

Man hører så mangt på Twitter: Da jeg påpekte at Växsjö i Sverige har gitt etter for kravet om bønnerop fra den lokale moskeen, kom følgende innsigelse fra en av de progressive: «Hvilket krav? App-ene som brukes er dessuten langt mer effektive enn det hypotetiske bønneropet.» Dette gjenspeiler den utbredte misforståelsen blant vantro at bønnerop fra minareter er en innkalling til bønn for troende muslimer. Det er helt feil. De overtroiske vet når de skal be. Bønneropene er til for vantro og tvilerne, og de er en seierssang som forteller hvem som er kongen på haugen. 

Når islamske bønnerop endelig får gaule sin versjon av «Seier’n er vår» fra minareter i Växsjö, innebærer det at søta bror viser hva resten av Europa har i vente: Islam gnager konstant og tålmodig små biter av vestlig kultur og moral, mot sitt mål om respekt, innpass, herredømme, underkastelse og innføring av sharialov. For å gaule ut Allahs storhet til alt og alle i området, er ikke en innkalling til til bønn. Det er bare et påskudd. Ingen trenger minareter eller bønnerop i digitalalderen. Islams ønske om å markere sitt revir og storhet for alt og alle derimot, det er en 1400 år gammel tradisjon som er viktigere enn noengang nå som islam trenger seg inn i Europa for tredje gang. Alle skal vite hvem området tilhører.

Islamske bønnerop er et propagandainstrument:

Hører du det skrekkelige atonale gnålet fra islams kneisende propagandatårn, blir du minnet om at du er innenfor rekkevidde av det som kommer: Dommedag. Dommedag for demokrati, frihet og opplysning, og dommedag for alt annet, for islam er hverken kjærlighet eller fred: Islam er gammeltestamentlig dommedagsorientert, og får absolutt alt i livet til å handle om døden og lydighet mot den lunefulle Allah. Alt og alle skal knele og underkaste seg guden som elsker slaver, menn, sverd og små jomfruer, men hater kvinner, jøder, vantro, homofile, kjettere, bikkjer og bacon, og han blir aldri fornøyd før alle tilber bare Allah, fem ganger om dagen. Hele dagen. Og ingenting annet. Hele verden skal overvinnes med lokk eller Glock for denne galskapen. Det står i boka, og det er dette de gauler ut fra minaretene.

«Allah er størst. Allah er størst.
Jeg vitner om at det ikke finnes noen gud utenom Allah.
Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud.
Kom til bønn. Kom til bønn.
Kom til fremgang. Kom til fremgang.
Allah er størst. Allah er størst.
Det finns ingen gud utenom Allah.»

Muhammed opphevet hele Jesu budskap – og de kristne geistlige digger det.

Det er forunderlig at man tillater at en fremmed overtro, med et hatefullt, krigersk og totalitært politisk budskap, får rope ut sin overlegenhet i vestlige demokratier. Og enda mer forunderlig er det at det får skje i tidligere kristenkulturelle land: Muhammed er erklært den aller siste profeten, og han opphevet hele Det nye testamentet. Det Jesus sa var feil. Det Gamle Testamentet gjelder fortsatt. Det krigsherren, slaveeieren og macho-mannen Muhammed dikterte, er det riktige for menneskeheten. (Nei, det var aldri noen engel eller gud involvert – hvis du tror det, må du konvertere asap.) Han var guds siste og endelige profet, og boken han skrev er derfor guds siste, uforanderlige ord før det smeller – i følge Muhammed, imamer og deres gigantiske flokk.

Dette budskapet fra den «perfekte» krigsherren anerkjenner altså paven i Roma, og Den norske kirke og deres biskoper. Prester over hele Europa degger for islam. De legger ikke to pinner i kors for å kritisere eller vende Muhammeds mørke ryggen og forsvare sin egen profet, Jesus. I stedet inviteres det uttalt antikristlige inn. Hvordan kan et budskap fra mørkeste 600-tallet ha slik kraft i seg, særlig i våre mer siviliserte tider? Jeg er glad jeg er ateist, ellers ville jeg trodd det var trolldom involvert. Gi meg en prekestol en søndag, så skal denne ateisten si noen pauli ord til forsvar for NT og Jesus – siden kristendommens eget presteskap ikke lenger tør eller vil, i all sin nesegruse islamofili. Shame on you all. Dere er ikke verdige flammen.

Kom til fremgang. Kom til fremgang…

Islam har ingenting i Europa å gjøre. Etter to omganger med okkupasjonskriger har islam vist sitt sanne ansikt: Dette er en voldelig, ekspansiv og totalitær politisk krigsideologi, snedig forkledd som en religion. Den langsomme katastrofen som utspiller seg i Tyrkia viser da også at islam er totalt uforenelig med både demokratiet, likestillingen, frihetsverdiene, modernismen, vitenskap, opplysning og moderne humanistisk tenking som råder (eller rådet) i Europa.

Islam har heller ingenting å tilføre Europa, og har aldri tilført menneskeheten noe som helst annet enn stillestående macho-overtro som gavner menn: Når man roper om fremgang fra minaretene, så gjelder det fremgang for islam, ikke for menneskeheten. Problemet er at det er umulig å sette en grense for islam i Europa. Den utnytter konsekvent europeisk trosfrihet, ytringsfrihet og politisk frihet til å avvikle alle tre, og ingen av vattnissene i Europeisk storpolitikk er i stand til å ta et oppgjør med uvesenet. Sannsynligvis i frykt for islams alltid underliggende trussel om voldsbruk. Vel, den voldsbruken kommer enten man vil eller ikke. Islam gir seg aldri uten sverdslag.

Det begynner å haste, men ingen gjør noe.

Det kommer heller aldri noe punkt når samfunnet kan enes om at faren er åpenbar, og sier «nok!». Uansett hvor sterk islam blir, finnes det alltid hyggelige muslimer som er helt ufarlige og går foran som eksempler for fredens religion med slips og hijab. Det finnes alltid totalitære globalister som ikke aksepterer kritikk av globalismen. Og det finnes alltid gærne raddiser som før var ateister, men nå forsvarer kullsort overtro fra oldtiden med nebb og klør – i troen på at islam er en hudfarge og sosialismens allierte. Disse blir de første ofrene for islam når islam blir sterkt nok, slik vi så i Iran. (Akk nei, logikk og fornuft kommer aldri til å bli en del av sosialistisk tankegang)

Islamiseringen av Sverige har kommet så langt at Allahs ekstremister aldri vil gi fra seg makten de er gitt. De har blitt oppmuntret i årevis, og nå har de blitt modige. Stadig flere fra den gigantiske ummahen inviteres til Sverige, og nå som Växsjö har gitt etter for bønnerop, se da blir det enda vanskeligere å si nei til kravet om at bønnerop må være lov overalt. Alt skal jo være rettferdig, ikke sant? Å være imot det, er jo å være islamofob, og islamofobe er muslimske ekstremister alltid villig å angripe. De slemme antimuslimene fortjener faktisk ikke bedre. «Er ikke Sverige inkluderende lenger? Er det ikke religionsfrihet her i Vesten? Vil dere ha opprør og bråk? Dette vårt land også!» Joda, dette går Allahs vei, og de som mukker skal få smake krigens hus. Så hva skal Norge gjøre nå?

Mitt lovforslag: Bare kirkeklokker får kalle inn til bønn  i Norge.

Hva om alle religioner i Norge behandles prikk likt heretter? Sånn helt i tråd med våre tradisjoner og verdier: All innkalling til bønn i det offentlige rom fra kirker, moskeer, templer eller forsamlingshus skal kun foregå med klokkeklang, kun på søndag, og kun klokka 11. Det ville løst floka. Bjell i vei samtidig, alle sammen! Det er flerkultur og fellesskap i praksis!

Nå er ikke jeg så enormt begeistret for kirkeklokkeklag, men alt for Norge: Da blir det hvert fall helt likt for alle, selv etter sosialistiske normer, og ingen kan føle seg krenket. Vi tåler ti minutter klokkeklang-konkurranse hver søndag. Det vi ikke tåler er mørkets skjeggemenn som gauler ut sitt vestlige hat mot demokratiet, likestilling, jøder, vantro, kvinner og frihet midt i demokratiet. Det kommer vi aldri til å tåle, konflikt eller ikke konflikt. Værsågod Løvebakken, det er bare å skrive en paragraf, så er debatten om bønnerop over, og kanskje Norge får være Norge i fremtiden også.

 

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!