Poesi

Det hvite huset mellom graner og furuer, duftende råpust fra blomsterrabatter på plenene. Alt anger vått og jordmørkt. Nå er det øde nede på stranden, i regnværet. Bare den grå sjøen innover berget, og robåter som vugger ødslig innunder bryggene. – Din fremtid slår gjennom regnet og ned mellom våte stener, duftende lyng med harde hvite blåbærkart på – En lykke trommer på taket. Alt er mer enn regn. Du sitter på verandaen og leser Hamsun. Øyeblikket nå gjennomtrenges av sødme fra August og Vandreren, Glahn og Edvarda. Alt er mer enn regn, er sødme er lykke, noe stort som faller gjennom skogens stammer. Fremtid.

Gunvor Hofmo Gjest på jorden (1971)

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også