Du ligger i gresset, på plenen innunder skogholtet. Alt anger solsvanget og krydret. Du ligger og lar tiden dorme vekk gjennom øyeblikket. Bare ligge rett ut i solen, være midt inne i de krydrete dufter, blandet sammen med solvarme, med gress, med timer av bevisstløs sødme, med sjøen dernede, med de hvite benkene og middagen som snart skal spises. Plutselig blinker et lyn i deg, du kastes ut i mørket mange år fremover. Du står foran deg selv, moden og forsøker å krype inn igjen i ditt 13årige hylster.

Gunvor Hofmo Gjest på jorden (1971)