Av golfignorant Yan «54» Friis

Golf er dumt og har lite med sport å gjøre. I hvert fall betydelig mye mindre enn for eksempel fottur i Hardanger. Golf er rusling på gressplen. Det er varmt (eller surt), og det er kjedelig. Av og til dæljer man til den dumme, lille ballen som det er direkte farlig å få i nøtten. Så er det om å gjøre å finne den igjen. Noen ganger faller den i vannet. Da lar man den være. Andre ganger havner den i noen bittesmå sandtak. Da slår man løs på den med en spade forkledd som kølle. Til slutt stiller man seg opp med krøllete ben og skyver den i hullet sitt. Så tar man av seg golfskoene (pensjonistversjonen av fotballstøvelen) og kjører hjem.

Neste dag er det på’n igjen. I hvert fall hvis man er på ferie. Det hjelper ikke å bli bedre til å treffe hullene, for da gjør de noe med poengsystemet slik at du presses til å bruke færre og færre slag pr. hull, mens de dårlige nesten får slå så mange de vil, og likevel risikerer du å tape. Ja, dette er et alle-skal-med-spill etter flosshatt-sosialisten fra Ris’ smak. Han ville neppe funnet det uakseptabelt at det kan lønne seg å juge, heller, altså ved at man fremstår som nybegynner, og dermed får en lettere vei. Blir man knepet, er det jo bare å legge seg flat, om nødvendig helt paddeflat. Det er noe alle politikere vet.

Nybegynner-bløffen har den ulempen at man må bytte bane hyppig, og dette betyr nye bekjentskaper, en god del håndhilsing, og en overbevisende forklaring på at man har valgt en bane som ligger såpass langt unna egen bostedsadresse.

Golferne kler seg ubeskrivelig kjedelig. Moten går i pastell. Og sånne skygger uten lue som du ikke trodde noen brukte i virkeligheten. Når de tøffer seg, trekker de på seg tynne hansker av samme type som revolvermennene foretrakk for over hundre år siden.

Så må du ha en diger bag full av køller. Det holder nemlig ikke med én selv om det er den samme lille ballen de går løs på hele tiden. I primitive land med langt bedre økonomiske utsikter enn våre, f.eks. i badebyer i Østen, har man egne caddier til å bære disse bagene. De er ofte søte og blide og maner til livsgnist.

I Norge er slikt utelukket. Det er både krenkende og dyrt. Så her må man trekke rundt på bagen sin selv, da plassert i en avansert trillebag liksomforkledd som vogn. Det finnes visst golfbiler også, men jeg tror bare jeg har sett to.

Køllene må selvfølgelig være originalkøller og koste så mye at du fristes til å sjekke om de har gullstempel. Helst 999.

Du kan altså ikke bare stikke innom golfbaner med en kølle under armen og sette i gang. De krever at du viser frem et såkalt greencard. Det får du visstnok etter å ha betalt masse penger og bl.a. stått i timevis og slått baller på måfå ut i ingenmannsland fra en plattform.

Pastell påkledning og trillebag. Man er kommet langt siden bjellesauens tid.

Dette rubriseres altså i 2026 som en folkesport, i hvert fall ifølge utøverne. Det vises til alt overmål på TV. Hva dette har til felles med å se veltrente herrer i rødt banke ballen i krysset på hel volley på Anfield, eller Klæbo gå sidelengs over mållinjen foran en knust svenske, det aner ikke jeg. Likevel kaller de det sport. Til og med cricket har høyere tempo enn golf, enda de rusler rundt på gressplener der også.

Golf tar stor plass. Kanskje størst plass av alt. Uendelige mengder med dyrket mark blir ødelagt og utsatt for et virvar av underjordiske vanningssystemer, sandtak og gress, gress og atter gress. Det som en gang var en barndommens eventyrlige kløvereng, er blitt et striglet stykke landskapsarkitektur som hverken innbyr til løpende barneføtter eller brekende bjellesauer. Skjønt sauene er her fortsatt, men nå går de i pastell.

De tok fra oss barndommens sommereng. Og hvis tyskerne kommer, kan vi ikke sette poteter.

Skulle tyskerne komme, er det ikke gjort i en håndvending å sette poteter. Man må fjerne mengder med ledninger og rør og sand og kunstige dammer. Tyskerne kommer til å ha okkupert Narvik lenge før de første knollene settes på Østlandet. Vi blir en sulten befolkning, og det skulle ikke forundre meg om golferne setter seg til motverge når vi går løs på banene deres. De blir de nye tysterne. Og de har droner.

Som spill er golf egentlig bare en stormannsgal versjon av kombinasjonen biljard og krokket, en kombinasjon som igjen er en stormannsgal versjon av kurong. Nå, der snakker vi sport! Neseblod, tørre never, behov for VAR, larm. Kurong har alt. Golf suger.

Vet ikke om man drar damer på kurong. Man burde. Hm. Må sjekkes.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!