Jeg vil dø fullt og helt, for alvor og ugjenkallelig.
Jeg kommer virkelig til å dø,
jeg vil ikke gå over til gress
til blomster
og til biler.
Av meg vil intet bli igjen. Det er ikke jeg
som vil ta del i naturens kretsløp.
Hvorfor smigre seg med illusjoner.
Det støv som blir igjen etter meg –
det er ikke jeg..
Du lyver, all verdens poeter. Man må være ærlig
uten hensyn.
Intet – det er dét som er under gravstenen på Vagankovo-kirkegården.
Og du vil komme , og mens du står der ved graven
hvor intet ligger, vil du støtte deg til din paraply
og tørke bort en tåre før du går …..

Men den lille gutten som leser mitt dikt,
han vil se verden med mine øyne.

Jevgenij Vinokurov
overs. av Jan Brodal