Poesi

Til Mamma
Det hender at jeg venter på deg. Jeg og min tretthet, mitt tomme begjær etter noe helt annet enn dette mitt liv. Og du kommer. Har bestandig kommet, du. Et gardin har rørt seg i vinden, en duft som av regn har minnet meg om min barndom. Lave stemmer fra gaten har nådd meg. En pike som ler, et barns spinkle gråt … Jeg ser en skjær rødme har spredt seg i øst. Så er det ikke mer. Du er gått og jeg sitter der forundret. Pannen min kjennes så kjølig.

Ruth Maier, siste avsnitt i dagboken fra november 1942, rett før hun ble tatt av norsk politi og sendt til Auschwitz.