Torgeir Kolshus skriver i Aftenposten om en reklameinnspilling på Vålerenga. Reklamen skal vise et tidstypisk Norge fra 70-tallet. De unge fotballspillerne fra Vålerenga protesterer mot ønsket om et nordisk utseende på deltagerne i opptaket. Ønskene om å skape et bilde av et 70-tall med nordiske mennesker knyttes opp til rasisme, ikke minst rasisme blant hvite middelaldrende menn.

Er klassebildene fra 70-tallets Norge rasistiske?

Vil man noen gang akseptere en film om Mohammad Ali fremstilt som en hvit mann?

11- og 12-åringene på laget jeg trener syntes dette hørtes morsomt ut og var klar til innsats.

To dager før opptak kom en presisering fra filmselskapet: For å få den rette tidskoloritten, ønsket de bare spillere med «nordisk utseende».

Guttas reaksjon var like unison som den var umiddelbar: Hvis halve laget ikke får være med fordi de har galt utseende, fikk det være det samme med hele greia!


Nå skulle vi plutselig være grensevakter for «det nordiske». Først da de steilet, demret det for meg hvor på jordet jeg hadde vært. Dagen etter hadde også reklamebyrået og produksjonsselskapet innsett det samme og ga kontrabeskjed: Alle som ønsket det, kunne komme.

Problemene tårner seg opp i de multikulturelle områdene, men fremtidens lykke er multikulturen i følge Kolshus.

Samtidig slår det meg hvilket enormt fortrinn barna fra steder som Vålerenga har i fremtidens arbeidsmarked, sammenlignet med dem som vokser opp i mer ensartede, for ikke å si enfoldige, miljøer.

ANNONSE

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kronikk-Rasisme-uten-rasister–Thorgeir-Kolshus-334397b.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629