Sakset/Fra hofta

Et åpent brev til Shoaib Sultan og Asghar Ali, generalsekretær og nestleder i Islamsk Råd Norge.

I Dagbladet 12. februar hadde dere et innlegg som kan synes som et forsvar av trosfriheten. I realiteten var det agitasjon for hijab-bruk i politiet. Argumentasjonen var noe uklar, usammenhengende og til tider direkte uforståelig. Som religiøs selv ser jeg det derfor som nødvendig å komme med noen bedre argumenter for den trosfrihet som vi alle nyter godt av i Norge.

Religiøs plikt?

Hijab er ikke noen generell religiøs plikt. I min egen religion har man ikke en slik praksis. I det hele tatt har jeg ikke noen særlige religiøse plikter å forholde meg til, men jeg plikter å forsøke å leve etter de generelle lover og regler som finnes i det norske samfunn.

Nå mener dere sikkert at hijab er en religiøs plikt for muslimske kvinner. Det er et mye tydeligere og mer renhårig argument. At det visstnok også er uenighet innad i islam vedrørende dette er en diskusjon som jeg ikke skal blande meg inn i. Poenget er at jeg synes dere skal tale for dere selv og ikke for alle religiøse. Slik kan man unngå unødvendige misforståelser i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

Religionskritikk og rasisme?

Argumentet om hijabbrukeres manglende nøytralitet blir av dere sammenstilt med annerledeslydende navn og et utseende forskjellig fra det tradisjonelt norske; «det hvite» Norge som dere sier. Rasisme i alle variasjoner er en vederstyggelighet og må bekjempes med alle midler. Samtidig er det en falsk konstruksjon å stille religion sammen med rase (som er roten til ordet rasisme). Man kan velge sin religion og sine hodeplagg, men navn og utseende er noe som man i utgangspunktet ikke kan velge selv. Man kan kritisere religioner som tankesystemer, men kritikk av mennesker ut fra navn og utseende må hindres ved lov og dom. At dere setter opp et likhetstegn mellom hijab-kritikk og rasistiske fordommer er derfor tankemessig uredelig og kontraproduktivt for bevaring av den samfunnsmessige harmoni i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn. Det er rett og slett dårlig tenkning til hinder for en fri debatt.

Religion og drømmerealisering

I Norge har religiøse mennesker full anledning til å «realisere sine drømmer,» som dere så fint uttrykker det. Meg bekjent finnes det ingen restriksjoner for opptak til politiutdannelse med henvisning til religiøs affinitet, like lite som en slik begrunnelse er gyldig innenfor noen annen del av det norske samfunnssystem.

Sekularitet er trosfrihet

Slik viser Norge at det er et flott sekulært og liberalt demokrati med full trosfrihet. Det er en misforståelse å tro at det sekulære samfunn er anti-religiøst og dermed til hinder for trosfriheten.

Det er derimot et system hvor religion i stor grad gjøres til en privatsak. På den måten letter man det daglige generelle samfunnsfellesskap der ikke-troende og troende av forskjellige varianter kan virke sammen uten at religiøsitet eller mangel på religiøsitet blir gjort til et synlig og gjeldende tema, og dermed lett til et konfliktgrunnlag. La oss bevare det norske samfunn slik.

La oss derfor i samarbeidets ånd takke Gud for det sekulære, liberale og demokratiske samfunn.

Vennlig hilsen

Sorle S. Hovdenak
Religiøs