Kommentar

I Antirastistisk Senter (ARS) og ni andre organisasjoners Skyggerapport om rasisme og diskriminering i Norge, er det én organisasjon og én bestemt person som henges ut som islamofober som bør fratas statsstøtte, og generelt utstøtes av det gode selskap: Human Rights Service og Bruce Bawer.

Man kan mene hva man vil om Human Rights Service (HRS). De har ikke alltid vært like heldig med sine utspill. Man kan sogar mene det kan være noe i kritikken som Amal Aden og andre har rettet mot dem. Det kan være det handler om arbeidsmetoder, rolleblandinger og kontrollrutiner. I tilfelle er det en sak for uhildede personer og det later det ikke til at IMDi har kunnet oppdrive.

Men det som nå skjer er noe helt annet, det handler ikke om å skifte vær og vind. Det handler om regelrett politisk forfølgelse. Den kritikken Human Rights Service og Bruce Bawer utsettes for i Skyggerapporten som barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken har finansiert, mottatt og oversendt FNs rase- og diskrimineringskomité, er innføring av politisk forbrytelse som legitimt begrep.

Antirasistisk senter bygger en case som er en logisk konklusjon på deres politiske system basert på rasisme. ARS er bygget på antirasisme, men det kan nesten se ut som om de har fått inn av noe av det politiske viruset fra rasismen: viljen/behovet etter å skille det rene fra det urene.

Falske analogier

Den store falskheten oppstår når ARS lager en glidende overgang mellom Tore Tvedt og Vigrid og Arne Tumyr og Hege Storhaug. Dette er en tretrinnsrakett: Vigrid ble felt og det burde også Tumyr blitt, mener ARS. Hvis de hadde fått til den skjerpelse de ønsker ville også Hege Storhaug havnet i retten.

Men det er en stor forskjell på de tre. Tore Tvedt er nazist, jødehater, fantast, voldsromantiker. Han legger heller ikke skjul på det. Høyesteretts uvilje mot å dømme en annen erklært rasist og nazist, Terje Sjølie, for åpen antisemittisk hets, var og er oppsiktsvekkende.

Men det er noe helt annet enn det Arne Tumyr og Stopp islamiseringen av Norge gjør: de trekker paralleller mellom islam/islamisme og nazisme og masseinnvandringen til Norge. Dette er en debatt som pågår over hele verden. Det finnes nok av eksempler på at muslimer deltar i ideologisk krig, og truer og myrder annerledestenkende. Et hvert forsøk på å kriminalisere kritikk av islam/muslimer som islamofobi, faller på sin egen urimelighet. Det er forsøk på å kriminalisere en legitim politisk debatt.

Men Antirasistisk senter har ingen slike betenkeligheter. Det er i det hele tatt et gjennomgående trekk ved hele rapporten: den er blottet for motforestillinger. Man kjører på en ideologisk autostrada.

Arne Tumyr ble ikke dømt for sine uttalelser om «invasjon» og at situasjonen er den samme: overgi seg eller forsvare seg. Det ble ikke en gang reist tiltale. Dette finner ARS hårreisende, liksom de finner statistikken over hatkriminalitet mangelfull. Det mangler klassifisering og kategorisering som ville kunnet ført til flere tiltaler for hatkriminalitet.

ARS ser ikke at de selv velger definisjoner som er selvoppfyllende: dvs. de lager selv kriteriene for hat og rasisme og vil trene politiet til å finne akkurat disse forbrytelsene som de er overbevist det er mange av. Hvis denne maskinen blir startet opp vil den rulle og gå av seg selv. I Sverige har man et stykke på vei realisert ARS’ visjon og der klager politiet over at de snart ikke får gjort jobben, for de blir selv overvåket av kolleger og overordnede så de ikke begår politiske forbrytelser: dvs. gjør seg skyldig i rasisme og diskriminering.

Engelsken i Skyggerapporten er klønete, men nettopp derfor kommer meningene tydelig frem.

Although the Norwegian Centre against Racism sees the sentence of Tore Tvedt as important in punishing hate speech, one eviction is not enough. The same priority should therefore be given to other acts of hate speech.

GENERAL CIVIL PENAL CODE 2005 AND INCREASED PENALTIES FOR RACIALLY MOTIVATED CRIMES

92. In reference to article 4 B, point 89 in the state periodic report.
93. There is to our knowledge no registration of increased penalties due to background in «other’s» religion, skin colour, homosexual predilection, handicap etc. in the Central Registration System of the police (STRASAK). We are deeply concerned that the system for registration of reporting of hate crime is not linked to nor records the levels of penalty for those found guilty.

94. Consequently, no information is available as to whether practice in courtrooms is in line with these intentions.

95. An issue linked to this is the lack of systematic training within the police education and training systems in recognizing racist motives and racist discrimination.
Recommendations:
• The use of increased penalties must be registered as part of the Central Registration System of the police (STRASAK).
• Systematic training in recognizing racist motives, racist discrimination and handling these cases on street level must be included in the police education.

Men det spørs om Amnesty International ville interessert seg for disse politiske forbryterne Norge ville fått hvis ARS’ visjon ble implementert. Men Likestillings- og diskrimineringsombudet praktiserer allerede noen av disse reglene. I UDI og IMDi råder mye av den samme ideologien. Finansminister Kristin Halvorsen langet ut mot ambulansesjåførene i Sofienbergparken og partikollega, fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ville ha granskning av alle i offentlig sektor for rasisme og diskriminering.

Den samme politiske korsfestelse melder seg når Israel foretar seg noe. Da er det som alle omstendigheter eller forbehold ikke eksisterer. Det er intensiteten, ilterheten, de høye oktavene, ønsket om å ta igjen og straffe, som går igjen og ser ut til å vokse i styrke.

Man kan heller ikke la være å stusse over- og påpeke at antirasismen her slår over i sentiment som minner om eller peker i retning av antisemittisme. Det er noe av det samme paradoks som kjennetegner ARS: antirasismen oppviser kjennetegn som minner om rasismen.

Islamofobi

Kriminaliseringen av ordet islamofobi burde få varsellampene til å lyse. De som velger å anvende denne termen vil ikke renske opp i debatten og gjøre den stueren, de vil også fjerne de menneskene fra ordskiftet som sviner den til.

Det spesielle er at dette ikke er et ord motdebattantene bruker. Det er en diagnose formynderne stiller. De har funnet på ordet selv, og de bestemmer hvem som er islamofobe. De stiller mao en diagnose. Igjen minner det om rasister. Nazistene sa også: «Hvem som er jøde bestemmer vi». Kommunistene sa: «Vi bestemmer hvem som er klassefiende.» I den virkelige verden er slike renhetsbegreper vanskelig å anvende: hvilket kom til syne da nazistene skulle avgjøre hvem som var jøde i Nürnberglovene, hva med kvart- og halv-jødene? Kommunistene måtte avgjøre hvem som var kulak – storbonde: hvor mange kuer? hvor mange gårdsarbeidere?

Svarene var dødelige. I den diagnosen ARS har klekket ut ligger en lignende drage klar. Det er bare å sette ballen i bevegelse, og det er det rapporten ivrer for.

Wilders

Et intenst offentlig ordskifte om noen av de største endringene i vårt samfunn forsøkes kriminalisert. Det er det man gjør når man gjør forsvar av Geert Wilders til et eksempel på islamofobi.

Her er ingen avveining av situasjonen: Wilders har befunnet seg i en meget trengt situasjon. Han har levd med livvakter og skiftende bopeler i flere år. Legg merke til: de som kritiserer folk som ham og Ayaan Hirsi Ali – hvis de ikke nevner eller tar med de som truer dem, hva kan vi slutte av det? Hvilken side står de da på egentlig?

Det har gått for lang tid, vi har for mange erfaringer til å avvise slike angrep som naivitet eller uvitenhet. ARS vet hva de gjør. Det gjør også Lysbakken.

ARS anfører at HRS har et «konstant negativt fokus på islam og muslimer». Kanskje det skyldes at organisasjoner som ARS har et konstant positivt? Kanskje det er fordi så mange andre også viker unna kritikk, slik at HRS må gjøre den jobben de andre skulle gjort? Kanskje det blir ensidig, men er det HRS sin feil? Skyldes det ikke situasjonen?

Tar parti

Antirasistisk senter presterer å bruke HRS’ rosende omtale av Geert Wilders tale i det britiske parlamentet 5. mars 2010 som et inkriminerende eksempel: Wilders ønsker seg flere Churchill’er og færre Chamberlain’er. Det blir avgjørende for om britene velger frihet eller slaveri, og om byen blir et Londonistan.

Men dette er en en helt legitim problemstilling. Man kan godt være uenig og likevel erkjenne at problemstillingen er legitim. Gitt at masseinnvandringen av muslimer fortsetter kan prisen bli tap av frihet.

Men ARS og Lysbakken mener ikke det: det er selve kjernen. De vil delegitimere problemstillingen og kriminalisere de som ikke lar seg korrigere og oppdra.

Det er et frontalangrep på ytringsfriheten. Lysbakkens og ARS’ ideologi er ikke forenlig med ytringsfrihet. I deres verden er det bare ytringsfrihet for de som er enig med dem. De ser ikke ironien i et slikt utsagn. Det er selvinnlysende, normalt. Hva ellers?

Bruce Bawer

Behandlingen Bruce Bawer utsettes for er av samme sort. Men det er spesielt at en bestemt person henges ut som out of bounds i en rapport til FN. Ved å gjøre det viser ARS at de er bønder i byen. De har ikke peiling på amerikansk offentlighet.

Ansettelsen av Bawer er et bevis på at HRS er ekstreme. For Bawer er «highly controversial». Bevis? Noen i styret til det amerikanske kritikerlaget mente at While Europe Slept var «rasisme forkledt som kritikk». Og lederen skrev på sin blogg at han har aldri vært mer beskjemmet, «den hypterventilerende retorikken tipper over fra kritikk til islamofobi.»

Er ikke det bevis godt nok? Hvis noen i USA med status kan mene noe slikt, så må det vel være sant? Hva er sant? Det er helt sant at disse personene har sagt og skrevet det de har gjort. Men her forveksler ARS et faktum, – at noe er sagt, og sannhetsinnholdet. Men ARS ser ikke forskjellen, for de er så enig så enig. De fant det de så etter.

Det er slik man blir totalitær i hodet. Det er en slags selvforføring.

Bawer har sagt noe forferdelig og ARS reagerer som en Frognerfrue: Tenk han har sagt at hvis Europas ledere ville, kunne de løse problemene. De har midlene som skal til: en hær, politi, fengsler og logistikk. Det er bare et spørsmål om vilje.

«De kan begynne å redde Europa imorgen», skriver Bawer. ARS synes det er forferdelig.

Bawer slår bare fast det innlysende: hvis europeiske politikere vil, kan de løse problemene lovlig og demokratisk. Det ville selvsagt ikke være hyggelig for de som ble hjemsendt, men det finnes langt verre scenarier. Ikke noe sted går Bawer inn for voldelige løsninger, og det må være kriteriet for hva som er akseptable og uakseptable løsninger.

Det ARS later til å være fullstendig uvitende om er kraften og spennvidden i amerikansk opinion. ARS tilhører det smale spektrum av politisk korrekte i USA, som har meget taleføre motstandere på høyre side.

Det spesielle med venstresiden og de politisk korrekte er at de ønsker å kriminalisere politiske motstandere. Det har jeg faktisk ikke hørt fra de mest iltre på høyresiden: Rush Limbaugh, Ann Coulter, Pamela Geller – har de gått inn for lover som ville sendt motstanderne i fengsel?

Antirasistisk Senter ønsker å frata Human Rights Service statsstøtten. De bemerker selv at de får støtte fra det samme programmet, men det utløser ingen refleksjoner om balanse. De er overbevist om at de selv har rett, og at HRS bør fratas sin. I neste omgang går de inn for å få dem stilt for retten for islamofobi. Det sies ikke eksplisitt, men er en konsekvens av argumentasjonen.

Statuere et eksempel

Lysbakken har godkjent denne forfølgelsen. Det er et alvorlig angrep på ytringsfriheten. Man ønsker å få gjøre bestemte politiske meninger kriminelle. Til rådighet har man et helt apparat.

Dette er en kamp som pågår over hele Vest-Europa. Geert Wilders, leder for et av partiene i Nederlands nasjonalforsamling, ble midt under valgkampen dratt for retten for, nettopp, hatefulle ytringer.

Dette forsøket på å kriminalisere debatten er et angrep på selve demokratiet. Det skjer ved høylys dag, for skattebetalernes penger, og de som står bak, som Kari Helene Partapuoli /Antirastisk senter og Audun Lysbakken, har den beste samvittighet.