Sakset/Fra hofta

Mye tyder på at tungvekteren Antirasistisk senter (ARS) – med den like vektige Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i spissen – har tapt så mye innflytelse og støtte i det offentlige Norge at de føler det nødvendig å appellere til FN for å oppnå hva de ikke klarer på egenhånd: å få tatt rotta på Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug en gang for alle. I den noe snodige Skyggerapporten vier man følgelig et helt kapittel til HRS og deres omfattende sabotasjevirksomhet på et område der ARS foretrekker å herske uinnskrenket.

For tenk: HRS får statstøtte på lik linje med Antirasistisk senter og SOS Rasisme – hvis ledelse rapportens forfattere beleilig glemmer å opplyse om at støtter noen av verdens verste folkemordere – og det kan vi ikke ha noe av i ARS` Vidunderlige nye verden:

97. The major issue involved in Islamophobia: The NGO Human Rights Service (HRS) is of concern as a state funded advocate of anti-muslim prejudice. This is feeding into the already growing problem of Islamophobic tendencies in Norway (see 2 B, no.2, 79-80 further up). One example of this is the Norwegian organization Human Rights Service (HRS). HRS has a constant negative focus on Islam and Muslims, with articles criticizing Islam and Muslims strongly dominating their web page15. HRS is both a major actor in and of themselves and a major resource for anti-Islamists.

98. Their activities are to a large extent funded by the Norwegian state; in fact, they are included at the same point in the state budget as the Norwegian Centre against Racism, the Norwegian Organisation for Asylum Seekers, SOS Racism, and other NGOs working against discrimination.

In 2009 HRS employed the highly controversial American writer Bruce Bawer as advisor. Bawer’s book «While Europe Slept: How Radical Islam is Destroying the West from Within» was nominated for the National Book Critics Circle Award for 2006 in the criticism category, a circumstance that led to controversy. According to the New York Times16 on of the board members of the Circle, Eliot Weinberg, stated that Bawer’s book was an example of «racism as criticism». Later the president of the Circle’s board, John Freeman, wrote on the organization’s blog17 «I have never been more embarrassed by a choice than I have been with Bruce Bawer’s ‘While Europe Slept’ […] It’s hyperventilated rhetoric tips from actual critique into Islamophobia.»

Noe så fryktelig da du! At folkemorder-groupier har fått nærmere 50 millioner kroner i statsstøtte siden 2000 er ikke fullt så skrekkelig i antirasisters verden, bare man har sine øvrige antirasistiske attributter i orden. De beste folkemorderne er tross alt de som husker på å ikke diskriminere sine ofre på grunnlag av hudfarge og religion mens de slakter for fote. På den måten får man jo også tatt livet av enda fler, må vite.

Til Klassekampen sier redaktør og koordinator for Skyggerapporten, Mari Linløkken i Antirasistisk senter, at det blir helt feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon som etter ARS` oppfatning bidrar til det motsatte. Og det er selvfølgelig den eneste oppfatningen som bør være gjeldende i Norge – alle vet at samtlige norske skattebetalere utelukkende er interessert i ARS`, NOAS`, Norsk Folkhjelps, OMODs og SOS Rasismes syn på livet og universet og alt mulig.

Linløkken og Lysbakken har tydeligvis anbefalt norske myndigheter å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får penger fra uten hell, og derfor går nå oppfordringen videre til et FN Linløkken tror – tilsynelatende en antirasistisk eufemisme for «er absolutt sikker på» – at er opptatt av det samme som Linløkken og ARS:

– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen. Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer.

Ved første øyekast virker det siste litt pussig, all den stund man visstnok bare «tror» at den samme FN-komiteen kan være opptatt av temaet islamofobi. Det kan imidlertid stilles spørsmål om en representant for den norske regjeringen virkelig tror at det på noen måte er akseptabelt for en sittende statsråd å bruke en bestilt rapport til å henge ut en enkeltperson i FN fordi man føler personlig antipati mot vedkommendes politiske synspunkter? I så fall «tror» jeg at Inkluderingsminister Lysbakken – foruten å ha grundig misforstått sin tittel og rolle som Inkluderingsminister – har mistet alt som heter gangsyn, i den grad at resten av regjeringen snarest bør gripe inn i forhold til både herr Statsråden, ARS og rapporten deres.

Forresten går ikke en gang Klassekampen på påstanden om noen lyserosa tro for Linløkkens, ARS` og Lysbakkens vedkommende. Venstresidens avis kan nemlig opplyse om at de er kjent med at det faktum «at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet». Det er ganske mange av oss andre også kjent med, selv om man altså på mystisk vis skal ha gått glipp av det på Antirasistisk senters kanter.

Men når man ikke er populære eller innflytelsesrike nok til å få det til nasjonalt, så er det dessverre ingen andre utveier enn å tiltvinge seg det via internasjonale konvensjoner. Å gjøre et forsøk på delta i en saklig debatt med argumenter og sånt i stedet for skingrende skjellsord er naturligvis ikke noe fornuftig alternativ for offentlig finansierte antirasister.

Vesle HRS oppfattes åpenbart som en så stor snublestein for ARS` og statsråd Lysbakkens inkluderende prosjekt at det er blitt tvingende nødvendig å få dem fjernet med alle tilgjengelige midler. Det er å håpe at FN kommer yrkesantirasistene til unnsetning, helst før hardhausene opplever seg som så marginaliserte på idé-markedet at de i neste omgang føler for å ty til mindre diskrete virkemidler som f.eks. å bestille fredsbevarende styrker fra FN.

I realiteten forteller rapporten fra de 11 store, statsfinansierte organisasjonene langt mer om deres egen eksistensberettigelse enn den gjør om HRS, for ved å rope om hjelp fra FN til å få skaffet èn liten organisasjon som HRS av veien finnes det bare en dekkende beskrivelse av ARS`, Inkluderingsminister Audun Lysbakkens og de 10 andre organisasjonenes Skyggerapport:

Et monument over egen utilstrekkelighet.

Skal tro hvor mange andre som frivillig hadde valgt noe slikt som gravskrift over seg selv?