Det er ikke tilfeldig at Antirasistisk senter (ARS) har protestert mot- og kritisert VGs nye reportasjeserie om Det nye Norge, som tar opp både gode og dårlige sider. ARS insisterer på at bare deres versjon er gyldig og fortjener å komme frem.

Dette er en overbevisning om å ha rett og å ha historien på sin side som vi bare finner i kommunisme, fascisme og islamisme. ARS har gjort rasisme til sitt sentrale og dominerende tema. Når Norge parallelt med dette er blitt et flerkulturelt samfunn, oppstår konflikter. ARS har en definisjon av rasisme som gjør store deler av det norske folk til rasister. Dette er ikke en uheldig bivirkning, noe de står på sidelinjen og observerer. ARS er fullt klar over det og er villig til å bruke midlene for å bekjempe og utrydde uvesenet.

Oppskrift

Det er systematikken i deres tenkning som gjør det forsvarlig å bruke sterke ord. I Skyggerapporten til FNs rasisme og diskrimineringskomite (ECRI) legger ikke skjul på ARS’ ønske om meningskontroll og politisk forfølgelse. Ikke noe sted tar ARS opp at deres tilnærming betyr en innskrenkning av ytringsfriheten. De ser ikke problemet. For de totalitære, for herretenkerne, er tingene selvinnlysende og selvlegitimerende. Dette er deres styrke og deres svakhet. Det finnes ingen sannhet utenfor deres sirkler.

Et slikt system er helt avhengig av at det ikke tillates kritikk utenfra. Den må bringes til taushet. Det legger ikke ARS skjul på. De stiller opp et program for overvåking av internett, og politiet er tillagt en viktig rolle som etterforskere av hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

I ARS` virkelighet er det bare autoriserte meninger som slipper til. Det er ARS og deres likesinnede som definerer kriteriene. Den som skisserer et system der en selv sitter med buktene og begge endene, går inn for et totalitært system. Det er sluttresultatet. Hos Antirasistisk senter er det så tydelig allerede på det nåværende stadium.

Likevel får de penger av regjeringen til å skrive en rapport til FN. Det kan bare bety at deler av regjeringen og forvaltningen støtter deres ideologi.

Overvåking av internett

Antirasistisk senter har hele tiden ivret for en mer presis definisjon av hatkriminalitet og tettere overvåking.

Reporting and recording of hate crimes
69. For more than 20 years the Centre against Racism and Discrimination has urged the authorities to monitor and collect data on hate crime8. The first national report on reported hate crimes was published in January 20099 and consisted of data from the year 2007. The report shows that there were 257 reported hate crimes in Norway and in 8 out of 10 reported cases race or ethnicity was the motive of the crime. The report also shows that today’s system has a high rate of errors in reporting and furthermore is vulnerable to under and over reporting. This vulnerability cannot be eliminated within the existing system, and the report recommends that a new system similar to the Swedish model should be implemented. This new system needs a lot of resource and cannot be implemented within current resource limits and the report suggests some temporary measures. This includes the need to strengthen knowledge of the definition of hate crimes among police staff. Incidents of hate crime might also not be reported as hate crime due to lack of understanding of how to use the registration system on the computer (BL), and some incidents are also registered erroneously as hate crime.

Stikkord: «den svenske modellen» og store ressurser.

ARS ønsker å bidra med 1) definisjon av hatkriminalitet, 2) et system for overvåking og registrering, 3) skjerpende straffer for hatkriminalitet, dvs en egen kategori i straffeloven som fremhever at disse forbrytelsene står over andre, de er politiske og 4) opplæring og trening av politiet til å håndheve kriteriene ARS har definert.

FN er blitt et laboratorium for en blanding av antirasisme og totalitære tanker. Ikke så merkelig når en ser at mange av FN-landene selv er religiøse eller politiske diktaturer. Det spesielle er at krefter i Vesten bruker menneskerettighetene som en brekkstang og politisk klubbe for å tvinge egne samfunn inn i en utvikling som støter på betydelig motstand.

Det skjer samtidig som verden imploderer, hvor grenser og avstander oppheves. Det er vanskelig å bli klar over trusselen mot ytringsfriheten i et informasjonssamfunn. Det er lett å anlegge et kvantitativt perspektiv: er det så farlig om en kunstner må stikke rondellhunden i tasken? De som jobber med temaer knyttet til kulturkløfter, religiøs ekstremisme og tvangskulturer vs. frihet forstår alvoret, men langt de fleste i Europa abonnerer på den multikulturelle idyllen.

Derfor er det ekstra alvorlig når en norsk statsråd finansierer en rapport fra NGO’er og gir ansvaret for å lede arbeidet til en organisasjon som retter et voldsomt angrep mot en bestemt organisasjon og en bestemt person. At statsråd Audun Lysbakken tillot ARS å anklage Human Rights Service og Bruce Bawer for islamofobi og hatefulle ytringer sier noe om at vanlige standarder og prinsipper ikke gjelder.

Det er nettopp det som karakteriserer totalitære ideologier: Den innebygde maktarrogansen og vilkårligheten. De vet og har lov.

Ikke til å stole på

I følge ARS bruker den innfødte befolkningen ytringsfriheten til hatefulle ytringer mot nye landsmenn:

Many immigrants and Norwegians with a different ethnic background are subjected to abusive and racist comments on the Internet in addition to public debates that have become more acute. Even more alarming is the fact that a high number of the persons that express directly or indirectly racist attitudes feature with their full name. The fact that these people are not interested in hiding their identity shows how the political climate has changed and how far freedom of speech seems to stretch.
76. A report11 about children and online risk shows that 57% of all Norwegian children who have begun to use the Internet after the age of 13 years have spread racist comments on the Web. This is an alarming trend and the government should take measures in order to change the public attitude.

Påstanden om at 57 prosent av norske barn over 13 har spredt rasistiske kommentarer på nettet, lyder som et pust av Stalins Sovjet. Der vartet man også opp med statistikk som beviste at klassefienden sto sterkt. Man formulerte sogar en tese om at klassefienden ville intensivere sitt arbeid etter hvert som sosialismen rykket nærmere, i ren desperasjon. En slik overbevisning rettferdiggjorde overvåking og strenge reaksjoner. Noe lignende ser ut til å være i ARS’ tanker: De multikulturelle ideologene er forspent med en haug av forskere som leverer de resultater som gir vitenskapelig belegg for å øke trykket på den innfødte befolkningen.

Det er kun ved å se disse elementene i sin sammenheng at man forstår deres kollektive effekt.

Begreper er sentralt

Den som definerer begrepene kontrollerer virkeligheten. I ARS’ verden er «islamisering» ikke en term som er åpen for debatt. Det er et politisk inkriminerende begrep, dvs. den som bruker det kriminaliserer seg selv:

Another example is the new concept of «snikislamisering» that may be translated to hidden Islamisation, something that is happening so discreetly that no one notices it. This concept was introduced by the leader of the Progressive Party, Siv Jensen, in 2009. Shortly after a facebook group: «No to more Islamisation of Norway». Within two weeks the group had 23,400 members. The large number of members clearly shows that Islamisation debate engages many people, and that «Islamisation» may end up being more or less an acceptable concept in the Norwegian population.

Man har definert et skadelig begrep, det er skadelig ikke bare i betydning ubehagelig, uvelkomment. Det pisker opp en stemning som fører til vold:

Aggressive debates can also lead to more racism among Norwegians and at worst lead to more discrimination and violent acts. This development resulted in a conviction in Finland, where a man was convicted for expressing hatred against asylum seekers through his Facebook group called «No more asylum seekers». At present the problem is not taken seriously in Norway.

«For øyeblikket blir ikke problemet tatt alvorlig i Norge». ARS går derfor inn for systematisk overvåking av nettet, og anbefaler at NGO’er får jobben. Gjett hvem!

There is currently no systematic monitoring of racism or racist threats on the Internet. Some NGOs are monitoring the few active Nazis’ activities on the Internet and the Norwegian Centre against Racism is planning a research project on racism on the Internet. So far this project has no funding. The National Bureau of Crime Investigation (KRIPOS) has a webpage where the public can contact the police regarding racism and racist expressions on the Internet. KRIPOS got 160 complaints in 2008 alone, but none led to further investigation or any other action from the authorities.
Recommendation:
• There is a need for monitoring racism and racist threats on the Internet. We recommend that the authorities make funding available for NGOs with expertise in the field interested in taking up this task.

Kvoten for hatefulle ytringer er ikke fylt. ARS appellerer til FN: La oss gjøre jobben.