Nytt

Både Informasjonsleder i Human Rights Service (HRS) Hege Storhaug og forfatter Amal Aden ønsker å se IMDis rapport fra granskningen av HRS. Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) sier imidlertid at det ikke finnes noen rapport. Likevel foreligger der et rapportutkast, hvis deler ble lekket til Aftenposten i mars og resulterte i overskriften Beskyldes for lovbrudd i ny rapport.

I fjor sommer ble forfatter Amal Adens grove anklager mot HRS gjenstand for møter i både Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og daværende statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) ba IMDi undersøke Adens påstander:

Undersøkelsene av den statsstøttede stiftelsen Human Rights Service (HRS) startet i fjor sommer. Klassekampen skrev da: «Uro i regjeringen for HRS-kritikk: HUITFELDT PÅ KRISEMØTE OM STORHAUG». Årsaken til uroen var en rekke anklager fra den somaliskfødte forfatteren Amal Aden rettet mot HRS – der Aden i en periode var ansatt. Anklagene gikk på at HRS skal ha brukt press, trusler, manipulering og avlytting i forbindelse med stiftelsens arbeid, samt at HRS skal ha betalt kilder. Anklagene fikk ifølge Klassekampen «alarmen til å gå i regjeringskvartalet».

I en pressemelding forrige uke konkluderte IMDi undersøkelsen slik: «IMDi har gjennomgått de opplysninger som foreligger i saken. IMDis vurdering er at opplysningene ikke gir grunnlag for krav om tilbakebetaling av tilskudd som HRS tidligere har mottatt fra IMDi i perioden 2006-2009».

HRS har hele tiden avvist Adens anklager, og informasjonsleder Hege Storhaug sier at HRS ikke er fornøyd med resultatet av IMDis granskning:

– Både vi og offentligheten ble i klare ordelag i fjor sommer forespeilet en full granskning av anklagene. Og rapporten ble bebudet oss både skriftlig fra IMDi i år, der vår dokumentasjon skulle inkluderes, samt i media før påske. Noen, enten i IMDI eller det kan være statsråd Audun Lysbakken i Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD), ser at det ikke er noe å ta oss på. Og da blir det ingen rapport. Om de hadde funnet noe å ta oss på, så ville den varslede rapporten ha foreligget. De ønsker nemlig å stanse HRS, sier Storhaug.

– Hvorfor det?

– Det er blant annet snakk om et politisert byråkrati. Den multikulturelle venstrefløyen er tungt representert i IMDi og BLD, en fløy som skjønnmaler innvandringen heller enn å ta på alvor de store utfordringene den medfører. HRS har fått betydelig gjennomslag på saker om kjønnslemlestelse og henteekteskap. Vi driver også en verdikamp i forhold til islam som anses som kontroversielt. Byråkratiet opplever at vi har for stor politisk innflytelse, sier Storhaug.

E-poster fra rådgiver Ingrid Mohn i IMDI bekrefter at direktoratet arbeidet med en rapport, som angivelig skulle være ferdigskrevet før påske. Mohn presiserer: «Som tidligere presisert vil vil den endelige rapporten også inneholde IMDIs vurderinger/konklusjon». Både HRS og Aden har mottatt foreløpige utkast av rapporten, mens leder for Analyse og tilskudd i IMDi, Bjørn Holden, skriver i en e-post at det ikke fins noen rapport om HRS.

– IMDi har ikke utarbeidet en rapport. I den fasen av arbeidet der IMDi innhentet saksopplysninger laget vi en oppsummering av faktagrunnlaget i saken som hadde form som et delutkast til en rapport. Denne ble oversendt partene for kommentar. Etter en samlet gjennomgang av alle dokumentasjon i saken, var det vår vurdering at det for vårt formål ikke var hensiktsmessig å utarbeide en rapport, skriver Bjørn Holden.

– Lysbakken sitter på en rapport, det går jo helt klart fram av disse e-postene. Men om den ligger i søppelbøtta eller er gjemt i et skap, det vet vi ikke. Når regjeringen ber om at noe skal granskes, og deretter får en rapport som legges i en skuff – det er ikke en rettsstat verdig. Vi krever at rapporten offentliggjøres. Hvis Audun Lysbakken har stoppet rapporten fordi han ikke likte innholdet, bør han gå av umiddelbart. Vår rettsstat trenger ikke politikere som unndrar sannheten, sier Storhaug.

Barne-, likestilling- og inkluderingsmininster Audun Lysbakken (SV) har tidligere uttrykt motvilje mot HRS og Hege Storhaug. I forbindelse med forslaget om obligatorisk underslivssjekk for å bekjempe kjønnslemlestelse, skriver Lysbakken selv i innlegget «I dårlig selskap»:

«Jeg liker ikke prosjektet til Hege Storhaug. Hun svartmaler stadig det flerkulturelle samfunnet, og integreringen i Norge. Hun generaliserer og skaper et fiendebilde av muslimer i Norge som jeg mener er både misforstått og farlig. Hun sier hun jobber for kvinnefrigjøring, men i mangt og mye løper hun Fremskrittspartiets ærend, det mest reaksjonære partiet i likestillingspolitikken.»

Og videre:

«Dessverre gjør Storhaug og hennes meningsfeller det vanskeligere å få gjennomslag for slike forslag. Fordi de blir tolket inn i den fremmedfiendtlige konteksten som hun vanligvis opptrer i.»

Inkluderingsminister Lysbakken har flere ganger opptrådt offentlig sammen med Amal Aden, og da Lysbakken i februar presenterte det såkalte Kvinnepanelet, var Aden en av de 31 kvinnelige deltagerne. Aden trakk seg imidlertid fra panelet allerede i mars, i protest mot at Lysbakken «somlet med HRS-saken»:

– Jeg synes initiativet er bra og har stor respekt for kvinnene som deltar. Men det jeg lurer på er hva Audun Lysbakken kommer til å gjøre med det han får, når han ikke klarer å avgjøre en enkel sak som HRS-saken, sa Aden til Klassekampen da.

Advokat John Christian Elden, som representerer HRS, er kritisk til at resultatet av IMDIs undersøkelser ikke har blitt offentliggjort og mener at flere medier bør gå i seg selv hva gjelder deres tendensiøse dekning av saken:

– Det er underlig at en rapport som frifinner HRS forsvinner i byråkratiet samtidig som de greier å lekke til media en liten del av rapporten. Og denne delen av rapporten kritiserer feilaktig HRS for å ta opp en samtale med den som anklager dem på bånd, sier Elden til Nettavisen.

Han sier at det ikke er lovbrudd å ta opp samtaler man selv deltar i for å sikre bevis på best mulig måte, slik HRS gjorde i forhold til Amal Aden.

– HRS har tilbakevist de fremsatte anklager og skal regnes som frifunnet. Det er punktum i denne saken. Mange i media bør gå i seg selv og vurdere om de har foretatt en forhåndsfordømmelse av HRS, sier Elden.

– Lysbakken er feig
Amal Aden sier til Nettavisen at også hun var sikker på at det villle komme en rapport om HRS. Hun forteller at hun ikke hadde noen innsigelser mot rapportutkastet hun fikk tilsendt.

– Ja, det tok lang tid og jeg trodde det skulle jobbes videre med saken. Jeg har ikke ord for det. Det er synd at vi har et land der det fungerer sånn, at ingen tar avgjørelser, sier Aden.

– Du ønsket at rapporten skulle publiseres?

– Ja. selvfølgelig.

– Hege Storhaug sier at hun tror Audun Lysbakken ikke er interessert i å offentliggjøre rapporten, fordi han er kritisk til HRS. Hva tror du om det?

– Jeg vil heller konsentrere meg om friske mennesker enn Hege Storhaug. Hun er syk. Alt tyder på at hun trenger hjelp. Jeg ønsker henne god bedring. Lysbakken er feig, men det er lite jeg kan gjøre med det. Jeg har gjort det jeg kan gjøre i forhold til denne saken, sier Aden.

Lysbakken sier til Nettavisen at han ikke har sett IMDis rapportutkast og at det ikke har vært kontakt mellom ham og IMDi i denne saken:

– IMDi ble i 2009 bedt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å besvare Amal Adens henvendelse til departementet om Human Rights Service (HRS). IMDi har gjennomgått de opplysninger som foreligger i saken. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har aldri bedt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å utarbeide noen rapport i denne saken. Mitt embetsverk har purret IMDi på fremdrift i saken. Departementet har ikke sett den oppsummering av faktagrunnlaget som IMDi oversendte partene. Embetsverket har etter forespørsel fra IMDi formidlet kontakt med regjeringsadvokaten, da direktoratet oppga at de hadde behov for juridisk bistand. Saken er håndtert etter helt vanlige regler mellom departement og direktorat, skriver Lysbakken.

Nettavisen: Krever å få se HRS-rapporten