Nytt

Human Rights Service har politianmeldt et gambisk par for å ha forhindret døtrene i å bli integrert i Norge. Alle fire jentene er født i Norge og er norske statsborgere.

Likevel har de i om lag 10 år bodd i Gambia – samtidig som foreldrene stort sett har bodd i Norge.

I anmeldelsen skriver informasjonsleder Hege Storhaug i HRS at søstrene er fratatt retten til omsorg fra sine foreldre og at de ikke har fått tilstrekkelig skolegang. HRS mener også søstrene ikke har lært norsk godt nok, og påpeker at norsk er språket i landet de er borgere av.

På bakgrunn av dette har HRS anmeldt foreldrene etter paragraf 219 i straffeloven, 1. straffalternativ, som gjelder familievold. Denne gjelder flere typer vold, trusler, tvang og frihetsberøvelse, og å unndra seg forsørgelsesplikt.

Norsk politi har tidligere etterforsket faren for å ha bidratt til å kjønnslemlestelse jentene, etter å ha mottatt en anmeldelse fra HRS. Det har blitt dokumentert ved Oslo Universitetssykehus at en av de to jentene har blitt kjønnslemlestet, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

Kort tid etter at politiet frafalt den forrige siktelsen mot faren, i 2012, kom de to eldste jentene på 18 og 19 år tilbake til Norge. Den ene går nå på norskkurs. NRK

Tygg på den: Født i Norge, starter på nybegynnerkurs i norsk som 18-åring.

Saken er anmeldt etter en paragraf som blant annet omhandler familievold, og ligger derfor hos voldsavsnittet i Oslo politidistrikt. Politiet ønsker foreløpig ikke å kommentere saken.

Foreldrenes advokat, Carl Konow Rieber-Mohn, er opptatt av at anmeldelsen er en påkjenning for familien:

– Human Rights Service har jo tidligere anmeldt denne familien for kjønnslemlesting, den saken påførte familien store traumer og barna i familien lider av det i dag. Etterforskningen viste at det ikke var mulig å påvise at noe straffbart var begått, påpeker Konow.

«..ikke var mulig å påvise». Javel, nei. Ifølge HRS er politiets generelle holdning at «Enten må vi ta en omskjærer her på fersken, eller jenta selv vitner mot foreldrene”. Man kan ta det som en oppgave i norsk stil: Hvor sannsynlig er det at barn vil vitne mot sine foreldre? Drøft.

Det er heller ikke et ukjent fenomen at foreldre påberoper seg at omskjæring har skjedd uten deres kjennskap og samtykke.

Og hvorfor har bare 18- og 19-åringen returnert, mon tro?

De to yngste jentene som er gjenværende i Gambia, antakelig fordi de er rituelt legemsbeskadiget og vil fange norsk politis interesse hvis de returnerer som barn, blir i år 14 og 17 år gamle. HRS

Hvor mange elever mangler?

Hvor stort er dette problemet? Hvor mange skolepulter står tomme? Det pinlige svaret er at det vet ingen. Ha’kke peiling.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2009 under 1000 elever som ble tatt ut av norsk skole, for å bli sendt til foreldrenes hjemland. HRS mener imidlertid at tallet er så høyt som 4000, men ingen vet sikkert.

Det norske myndigheter vet er at de siste 6 årene er over 400 barn meldt etterlatt i utlandet mot sin vilje, av foreldre. Det går fram av statistikk fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. NRK

En undersøkelse HRS gjennomførte i 2009, ved en sammenligning av andelen bosattregistrerte barn i alderen 6-15 år og antallet elever i grunnskolen, avdekket at det på landbasis manglet hele 3 877 elever.

Siden 2005 har Oslo kommune politianmeldt foreldrene til 96 elever for å holde barna borte fra skolen. Flere av sakene har ikke politiet tatt seg tid til å etterforske, skrev Aftenposten sist høst. At statistikken gjelder fra 2005 har sin enkle forklaring: før 2005 fantes det ingen registreringsrutiner for barn som forsvant fra skolen.

Ny stiloppgave: Tusenvis blir fratatt retten til å gå på skole. Under hundre er anmeldt. Mange av de anmeldte sakene blir henlagt av politiet av kapasitetshensyn. Drøft langtidsvirkningene for den enkelte og for samfunnet.

– Omsorgssvikt

Til TV 2 opplyser utdanningsetaten i Oslo kommune  at det pr. 5. mars i inneværende skoleår har vært 99 tilfeller av ugyldig fravær til behandling. Av disse har 12 elever enten flyttet fra kommunen, byttet skole eller begynt på privatskole. Kun seks har kommet tilbake til sin opprinnelige skole.

Det betyr at 81 elever, uten at skolen har blitt varslet, har utvandret, flyttet eller befinner seg i utlandet. Barna er ikke bare tatt ut av skolen, men fjernet fra sine venner og vante omgivelser her i landet. Michael Cruz, minoritetsrådgiver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:

– Det verste er utryggheten for barna. De vet ofte ikke hva som skal skje, og mangelen på informasjon mener jeg er omsorgssvikt.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er det familier fra tre land som dominerer statistikkene, både når det gjelder tvangsekteskap, etterlatelse og andre saker de får rapporter om, nemlig Irak, Somalia og Pakistan. TV2: 99 barn forsvunnet fra skoler i Oslo

Hva skjer med disse barna? Hva sier utdanningsetaten i Oslo, som faktisk har anmeldt 96 saker? Aftenposten spurte avdelingsdirektør Margaret Westgaard:

– Hva vet dere om de som er i utlandet?

– Vi har ikke noen systematisk oversikt over det, sier Westgaard.

På godt norsk: Ha’kke peiling.

Vi vet svært lite, konkluderer også HRS i rapporten «Ute av syne, ute av sinn» – men lanserer noen plausible hypoteser:

De forsvinner mest sannsynlig til foreldrenes opprinnelsesland, der de ikke minst «avlæres det norske», forberedes på et ekteskap, eventuelt blir bortgiftet, noe som også spesialutsending ved ambassaden i Amman, Merete Munch, fortalte i Aftenposten 11.juli i år (2013, red anm.). Noen får skolegang, av høyst variabel karakter, andre ikke. Vi besøkte selv Pakistan (sammen med Aftenposten) og møtte mange barn med norsk eller vestlig pass. De hadde til felles at de som «voksne» skulle til vesten. En rektor ved en av disse skolene karakterisert skolen som «waiting service before marriage». Andre barn kan utsettes for radikalisering. Ta grep kunnskapsminister Røe Isaksen

Sandberg: Noen må stå til ansvar

Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg kjenner til anmeldelsen av det gambiske foreldreparet, og hilser den velkommen. Han håper den vil føre til en etterforskning, og at denne skal vise hvem som er ansvarlig hvis barn integreres for dårlig.

– Jeg håper saken vil sette en slags mal for at dette er noe vi tar på alvor, og at noen skal stå til ansvar for det. Det er på tide at man får prøvd en slik sak for domstolene, mener Sandberg.

Han mener den aktuelle gruppen med barn nærmest er glemt av samfunnet.

– Sannsynligvis av frykt for å blande seg inn i familier fra andre kulturer. Det aksepterer jeg ikke lenger, sier Sandberg.

NRK: Foreldre anmeldt for manglende integrering