Nytt

Det finnes ungdommer med minoritetsbakgrunn som ikke får lov til å bestemme over sitt eget liv. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er en del av Det Nye Norge. Integrering- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) er gitt ansvar for å forebygge dette. De ansetter minoritetsrådgivere ved skoler for å ta opp tabubelagte temaer. I Oslo har 10 videregående skoler minoritetsrådgiver, noe som tyder på at omfanget av tvangsekteskap og kjønnslemlestelser er relativt utbredt i hovedstaden.

Ett av tiltakene IMDi har gjort er å plassere ut minoritetsrådgivere ved utvalgte skoler i Norge. Ti videregående skoler i Oslo har til nå egen minoritetsrådgiver.

I Groruddalen er to minoritetsrådgivere ansatt av IMDi. Hellerud vgs. på Tveita har hatt temaet på dagsorden siden 2008, og i januar i år kom IMDis Ronit Cohen til skolen. Hun skal sørge for at elever, lærere og foresatte tilknyttet skolen får den informasjonen de behøver omkring temaer som for mange er svært tabubelagte.

For å møte problemene bruker man dialog, og det påpekes at arbeidet til minoritetsrådgiveren er postivt for alle elever. Det settes fokus på menneskerettighetene som er viktig kunnskap for alle. For 20-30 år siden var det også fokus på mennskerettigheter, selvom tvangsekteskap og kjønnslemlestelser knapt nok eksisterte blant elever i Oslos videregående skoler. Fremskritt?

Hennes stilling er for å hjelpe til med å forebygge tvangsekteskap og andre nærliggende temaer, og sikre at skoler har kompetanse, rutiner for å forebygge, avdekke og håndtere dette.

Cohen skal også jobbe forebyggende mot elever, arrangere dialogmøter med foreldre og ha kontakt med lærere for å se hvilke behov for kompetanse de har.

Viktig for alle

Selv om stillingen hovedsakelig er rettet mot minoriteter, mener Cohen informasjon i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er viktig for alle.

– Det er generell kunnskap som kan knyttes opp mot menneskerettigheter. Den informasjonen er viktig uansett hvem man er og hvilken bakgrunn man har, sier hun.

I islam er det forbudt med fritt kjærestvalg, så muslimer har innført halal-dating som blir omtalt med postive ord i Aftenposten. Hvordan stiller minoritetsrådgivere seg til det muslimske forbudet mot kjærester, og ikke minst til halal-dating i Oslo?

Ifølge islam er det ikke lov å ha kjæreste, men man har muligheten til å bli kjent med hverandre dersom formålet er å finne en passende ektefelle. Derfor er det ikke uvanlig at foreldre og venner bistår når barna skal velge ektefeller. Dette ønsker den norsk-britiske muslimen Farah Khan å gjøre noe med. Til helgen inviterer hun unge muslimer til en samling der de, med veiledning fra en imam, får råd og hjelp til å finne sin fremtidige ektefelle. For å gjøre samlingen spiselig, kan deltagerne ta med seg et familiemedlem eller en venn. Det hele skal nemlig skje i et «halal miljø» (halal betyr tillatt i islam).

http://dittoslo.no/lokalavisengroruddalen/nyheter-groruddalen/ut-mot-tvangsekteskap-1.6895154

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Med-familien-pa-ektefellejakt-6762995.html