Nytt

Homofile blir banket opp av utenlandske voldsmenn, muslimske elever blir plaget av andre muslimske elever fordi at de ikke er gode muslimer og det arrangeres «halal-dating» i Oslo. Alt sammen er saker som media har skrevet om det siste året. Hvordan står det egentlig til med integreringen i Norge?

Amal Aden skriver i et leserinnlegg i Aftenposten om hvordan enkelte minoritetsforeldre frykter at deres barn skal bli for norske. Å få seg norsk kjæreste, drikke alkohol eller ha sex før ekteskap, er av tingene som er deres store frykt.

En del minoritetsforeldre frykter at deres ungdom skal blir for norske, få seg norsk kjæreste, drikke alkohol eller ha sex før ekteskap.

Disse foreldrene tror at all norsk ungdom lever utsvevende liv. Det er mye usikkerhet, kontroll og trusler i disse hjemmene. Mange ungdom ønsker å løsrive seg, men møter motstand. De møter motstand hos sine foreldre, de møter motstand fra klanen, de møter motstand fra fremmede med samme opprinnelsesland og de møter motstand fra fremmede med samme religion.

Det finnes unge mennesker som er godt integrert i det norske samfunnet, men de kommer i en konflikt mellom to kulturer. Livet som leves sammen med vanlig norsk ungdom må skjules.

Når man leser innlegget til Aden er det en tanke som umiddelbart dukker opp. Hvordan står det til på de skolene i Groruddalen som har mellom 80 og 90 % minoritetsspråklige elever, hvor de fleste elevene har ikke-vestlig bakgrunn og muligheten til å omgås norske venner er bortimot fraværende? Kan noen i fullt alvor mene at dette er et  godt utgangspunkt for integrering?

Det er krevende å være en somalisk tenåringsgutt, forteller en 18-åring meg. Han er født og oppvokst i Norge. Han føler seg presset mellom to kulturer. Han har norsk kjæreste, men vet at foreldrene ikke vil like det, og de møtes derfor i skjul. Flere av hans norske venner oppfatter dette som om hans foreldre ikke liker nordmenn, at de er rasistiske. Gutten forsøker å forklare vennene sine at hans foreldre er opptatt av æreskultur og at han skal være den perfekte sønnen.

Etter mange år med integreringsarbeid burde problemene med æreskultur vært minkende, slik det ofte er når man bearbeider problemer. Aden påpeker at problemene sprer seg rundt i Norge.

24. mai var jeg i Kristiansand og holdt foredrag. Der ble jeg møtt av avisforsider som forteller om muslimske kvinner som overvåkes av sitt eget miljø. Det er skremmende at moralpolitiet er et fenomen som utvikler seg ikke bare i hovedstaden, men som sprer seg rundt om i landet.

http://www.aftenposten.no/meninger/Moralpolitiet-sprer-seg-6843517.html