Sakset/Fra hofta

Bilde: Norges Røde Kors kjører boards over hele Oslo, mot negativ sosial kontroll. Illustrasjonen er ikke identisk med personen Dagsavisen har intervjuet.

Dagsavisen har intervjuet norsk-tyrkiske Elif Torun. Tenåringsjenta mener det er flest fordeler ved å være både tyrkisk og norsk, selv om hun har innetid i 19-20-tiden på kvelden og må bo hjemme til hun gifter seg – fortrinnsvis med en tyrkisk mann.

 ‘Hun er født i Norge, snakker kav norsk og bruker verken hijab eller vide skjørt. Likevel har Elif Torun en ganske annerledes hverdag enn jevnaldrende etnisk norske ungdommer. Med en gang hun kommer hjem til familien er hun nemlig tyrkisk’.

Dette er innledningen til intervjuet med den norsk-tyrkiske 16-åringen. En glad jente som altså ser flest fordeler ved både å være norsk og tyrkisk. Hun sparer nemlig mye penger; ved aldri å drikke alkohol eller feste med venner – og ved å bo hjemme til hun gifter seg. Elif Torun synes det er helt naturlig at hennes foreldre har strengere innetider for henne, enn for hennes eldre bror. Allerede i 19-20-tiden på kvelden må hun være hjemme; og ja – det er ganske tidlig for en 16-åring, sett med norske øyne. ‘Det er så mange fæle ting man kan utsettes for’, sier hun – for henne er ikke dette en form for negativ sosial kontroll.

Elif påstår hun er heldig; hun har foreldre som forklarer henne bakgrunnen for reglene hun må følge. Dermed unngår de at hun blir opprørsk, ifølge henne selv. Selv om hun selv synes det er uproblematisk med de reglene foreldrene har satt for henne og selv ikke har blitt utsatt for verken tysting eller sladder i det tyrkiske miljøet, synes hun det er ille når tyrkere i Norge sladrer om hva andre folks barn foretar seg. Dette har åpenbart vært tema for en tidligere artikkel i Dagsavisen.

Sosial kontroll har i det siste blitt stuerent å snakke i hvert fall litt mer om i de politisk korrekte kretser. Venstre gikk høyt på banen i budsjettforhandlingene og fikk gjennomslag for 5 mill. kroner til en nyetablert stiftelse Født fri, som skal jobbe nettopp mot sosial kontroll. Bak denne stiftelsen står blant annet Amal Aden og Shabana Rehman Gaarder, vel kjent for de fleste. Intervjuet med 16-årige Elif i Dagsavisen gir leserne inntrykk av at denne kontrollen kan være ganske så uproblematisk for en 16-åring. Elif har forståelse for foreldrenes strenge regler om innetider, alkohol og ikke minst forventninger knyttet til ekteskap – og manglende selvstendighet og frihet før dette, som vi i dag tar helt for gitt i Norge. Det er nettopp denne type sosiale kontroll som dessverre mange nordmenn både ytrer forståelse for – det er jo deres kultur må vite – og slett ikke snakker for høyt om, som bidrar til å endre samfunnet for oss alle i dette landet – både for de som rammes direkte og alle oss andre.

Innvandrerbefolkningen med muslimsk bakgrunn vokser og vokser. Flere av de største innvandrergruppene har bakgrunn fra muslimske land, og de får mange barn. De har som det går fram av intervjuet strenge krav til giftemål – særlig for jenter – og fortsatt henter mange kommende ektefelle på familiegjenforening, fra landsbygda i Pakistan, Somalia eller Tyrkia. Dette fører til at integreringen settes tilbake hver generasjon, og utviklingen går ikke framover. Gruppene vokser, de blir seg selv nok, den sosiale kontrollen øker – med tilhørende sladring og tysting, slik vi leser om i Dagsavisen.

De som har øynene med seg, vet jo også at konservativ islam er på frammarsj – det er nok å se hvor mange småjenter og unge jenter som bruker hijab. Den sosiale kontrollen ikke bare fortsetter, den vokser. Rett foran oss.

Hvilke konsekvenser får dette for samfunnet? Hva med norske jenters liv når klassevenninnene må dra hjem til familien allerede i 19-20 tiden – som 16-åringer? De fleste norske ungdommer lever da sitt sosiale liv, med venner, på trening og andre aktiviteter. I helgene er det muligens en fest innimellom. De muslimske guttene har jo tydeligvis andre regler å forholde seg til; hva slags konsekvenser får dette?

Flere og flere ungdommer i Norge vokser altså opp med ulike regler for jenter og gutter, hvis vi kan anta at Elif ikke er alene om sine regler – spesielt for jenter. Hvordan vil dette påvirke samfunnet på sikt? Økt segregering mellom grupper, mer utrygghet for jenter i det offentlige rom og alle steder der det etter hvert må ferdes langt flere gutter enn jenter – og hvordan betrakter de muslimske guttene de norske jentene med den oppdragelsen de har med seg hjemmefra?

Den sosiale kontrollen har store konsekvenser, ikke bare for de som rammes direkte, men for det norske samfunnets framtid og norske jenter og kvinner.

dagsavisen.no

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!