Nytt

Norskpakistanske kvinner langt inn i tjueårene må lyve for familien sin for å dra på kafé med venner, feste eller dra på ferier. De unge kvinnene ønsker med andre ord å leve en helt normal, norsk tilværelse, men dette er ikke akseptert i det norskpakistanske miljøet. En slik livsstil blir sett ned på, forteller flere av dem til VG.

Tre eldre norskpakistanske mødre bekrefter nå de unge kvinnenes fremstilling. Kvinnene forteller at de ikke var forberedt på at barna deres ville begynne å leve på måter de anser som uakseptable.

65 år gamle Parween kom til Norge fra Pakistan for over 30 år siden, og er ikke overrasket over at norskpakistanske jenter lyver for å være med på sosiale ting. Men forståelse for det har hun ikke:

Hun har selv hørt det og nøler ikke med å fortelle hva hun mener om slikt.

– Døden er bedre enn vanære, sier hun bestemt.


– Når man ikke vet hvor datteren er eller hva hun holder på med, da er det bedre å dø, mener Parween (65). Hun har ingen forståelse overfor jenter som risikerer ryktet sitt ved å leve et dobbeltliv i det norske samfunnet..

De siste dagene har VG kjørt en artikkelserie om dobbeltlivet mange norskpakistanske jenter må leve i det norske samfunnet. Jentene respekterer foreldrene sine og forstår at deres generasjon er bundet av kulturen fra hjemlandet, men for deres egen del er de gamle normene uforenlige med retten til å velge selv og å leve et normalt liv i Norge.

De unge kvinnene VG har intervjuet føler at friheten deres er kraftig innskrenket; de er alle langt inn i 20 årene og ugifte, men må lyve for familien for å skaffe seg frihet til å være seg selv og leve et normalt, sosialt liv. Og det gjelder bare de norskpakistanske jentene; guttene har full frihet til å gjøre som det passer. De er også sterkt deltagende i å utøve kontroll over søstre og døtre:

Den strenge tilværelsen gjelder bare for jenter, ifølge «Aina». Gutter nyter den fulle frihet.

– Gutter og menn styrer denne kulturen. De er sykelig opptatte av å passe på deres søstre og døtre. Jentene bærer på æren i familien. Det er så tragisk, sier hun irritert.

Hun mener at gutter blir tilgitt hvis de skjerper seg, mens jenter aldri kan bli tilgitt hvis deres ære blir ødelagt.

– Gutter kan gjøre som de vil. De får dra på venneturer og foreldrene sier ingenting. De kan godt være borte hele natta, drikke, feste og ha all frihet i verden. Det er ingen som kan stoppe dem, sier «Aina».

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Anja Bredal, kjenner igjen de unge kvinnenes fortellinger fra egne studier, og mener dobbeltlivet til de norskpakistanske kvinnene kan få dramatiske konsekvenser:

– Det dobbeltlivet kan være problematisk på sikt. Jeg har sett flere eksempler på at sånne strategier er risikable. På ett eller annet tidspunkt oppdager foreldrene det, og da kan det bli dramatisk, sier hun.

Forskeren understreker likevel at det er store variasjoner fra familie til familie.

– Det varierer hvor snevre grensene er og hva som er forbudt. Men hvis foreldre opplever at de har blitt lurt og at døtrene deres har gjort ting som oppleves som skadelige for dem og familien, så kan man forestille seg at de kan bli både redde og sinte, særlig om det går på kjæresteri – som det gjerne gjør, sier Bredal.

VGs journalister Samaria Iqbal og Francis Lundh har møtt tre eldre norskpakistanske mødre, og intervjuet dem om dobbeltlivet mange unge kvinner må leve. De eldre kvinnenes holdninger understreker problemstillingen:

Mødrene presiserer at de ikke snakker for alle i det norskpakistanske miljøet.

De understreker også selv at de tilhører den eldre generasjonen som ikke er godt nok integrert i det norske samfunnet. Derfor har de vanskeligheter med å forstå dagens ungdommer.

– Når man ikke vet hvor datteren er eller hva hun holder på med, da er det bedre å dø, konstaterer Parween.

– Gutter blir tilgitt

Parween sitter og drikker pakistansk te med sine to gode venninner, Alia og Abida. De velger å stå frem med fornavn, men ikke etternavn.

Abida forklarer at jentenes handlinger vil få konsekvenser for hele familien. Hun vil ikke legge skjul på forskjellsbehandlingen mellom kjønnene i kulturen hennes.

– Gutter blir tilgitt i vår kultur. Hvis en gutt kommer ut av fengsel og begynner å gå i moskeen, vil folk være glade for at han har skjerpet seg. Men hvis en jente får ødelagt ryktet sitt, vil folk aldri glemme det. Det vil bli husket i syv generasjoner, hevder 50-åringen.

De eldre kvinnene bekrefter også de norskpakistanske jentenes uttalelser; foreldregenerasjonen vil ikke på noen måte akseptere at norskpakistanske kvinner gifter seg med etnisk norske menn. Gjør de det, vil de bli utstøtt av familien:

– Hvis jentene gifter seg med nordmenn, vil vi kutte ut kontakten med dem. Vi vil bryte med ungene. Nordmenn har ikke samme religion og kultur som oss. Det er ikke lov for muslimske jenter å gifte seg med ikke-muslimske menn. Hvis man ikke følger Gud, havner man i helvete, sier hun.

Profilerte, norskpakistanske kvinner som Høyre-politiker Afshan Rafiq og Iffit Qureshi har svart på de unge kvinnenes problemer med å fremheve overfor VG at muslimske jenter i Norge må ta et oppgjør med familien i stedet for å leve et dobbelliv.

Men det kan være enklere sagt enn gjort, skriver Iqbal og Lundh:

«Humas» tanker blir ikke delt av den eldre venninnegjengen. De forklarer at jenter ikke skal ha kjærester. Det er forbudt i islam og i den pakistanske kulturen, understreker mødrene. De bekrefter at kastesystemet vesentlig når man skal velge ektefelle.

– Kastesystemet lever i beste velgående. Hvis man gifter seg på tvers av kaster kan man få slengt kommentarer og bemerkninger om at man er gift med en fra lavere kaste, sier Alia.

Hun forteller at alle hennes barn har giftet seg i familien, at ingen har noen gang giftet seg utenfor kasten.

De eldre kvinnene som VG Nett snakker med, tror ikke på kjærlighetsekteskap. Slike ekteskap ender gjerne opp med skilsmisse, mener de.

– Barna er impulsive. De velger selv hvem de skal gifte seg med, men slike ekteskap varer ikke. Det er høyere risiko for å bli skilt. Man får vite alle hemmeligheter senere. Det er foreldrene som tar de beste avgjørelsene, mener Parween.

De tre kvinnene hevder at de selv aldri har løyet for foreldrene sine. I den pakistanske landsbyen de kommer fra er det helt uhørt at jenter går ut alene eller til venninner på kvelden. I Norge er virkeligheten en annen, men de eldre kvinnene er ikke villige til å forandre seg:

– Vi som kom hit, vil gjerne holde på vår kultur, religion og miljø. Vi er ikke klare til å forlate hvem vi er. Våre barn tenker dessverre annerledes. De er bare opptatt av frihet og bestemme selv, men vår religion og kultur tillater ikke det, sier Abida.

Parween utrykker misnøye ved den yngre generasjonen, som hun beskriver som utakknemlig.

– Vi har gitt barna alt, men de respekterer oss ikke. Vi gir dem alt gratis og de betaler ikke noe hjemme. Hvorfor må jenter dra på ferie? Er det bare fordi nordmenn gjør det, spør hun.

Ikke forberedt på konflikter

Damene legger til at det er mye lettere med barneoppdragelse i Pakistan. I Norge føler de at de ikke at de kan oppdra barna på deres måte.

– Når barna våre maser og vil bestemme selv, må vi holde munn. De kan sende barnevernet eller politiet på oss. I Pakistan er alt mye lettere. Der er det ingen som skal fortelle deg hvordan du skal oppdra barna dine, sier Parween.

Hun kom til Norge på slutten av 1970-tallet, og sier at hun ikke var forberedt på konflikter med den yngre generasjonen.

– Når vi kom hit, tenkte vi ikke på at barna våre skulle gå imot våre ønsker. Vi ville at de skulle ta utdannelse og gifte seg. Vi var ikke forberedt på at de skulle begynne å leve på måter som er uakseptable for oss, sier hun.

VG: – Døden er bedre enn vanære

Les også journalist Mari Horve Reites artikkel Når kulturene ikke gifter seg i Fædrelandsvennen.