Nytt

Regissøren av filmen «Izzat», Ulrik Imtiaz Rolfsen, mener det ikke er tilfeldig at tre av fire drosjeeiere som er involvert i det omfattende taxi-jukset har pakistansk bakgrunn, skriver Aftenposten.

Avisen har i en rekke artikler dekket svindelen og avslørte nylig at innblandede personer har investert penger og bygd seg palasser i Pakistan, samtidig som de har mottatt trygdeytelser i Norge. Det provoserer Izzat-regissøren, som er overbevist om at integreringsproblemene vil øke om ikke norske politikere nå tar grep.

Rolfsen synes oppgjøret med skattejuks blant norskpakistanere er bra. Han mener det er en ukultur i dette miljøet.
– For dem er systemet til for å utnyttes. Det er den eneste måten du kan overleve på i Pakistan. Når det er så lett som det er i Norge, oppfattes du som dum, hvis du ikke benytter sjansen. Hvis en norskpakistaner blir tatt for svart arbeid eller skattesnyteri, blir han ikke dømt moralsk for det. I miljøet tenker folk: «Han hadde uflaks som ble tatt».
Rolfsen tror nordmenn har vanskelig for å forstå denne holdningen til staten i Pakistan.

Pakistan er et samfunn hvor man nærer en dyp mistro til staten, og det er derfor ikke ansett som trygt eller lønnsomt blant pakistanske borgere å være ærlige i forhold til statlige myndigheter. Det er en holdning det norske velferdssamfunnet ikke er skikket til å håndtere, fordi det i utgangspunktet er basert på tillit.

Holdningene opprettholdes av at norskpakistanske foreldre videreformidler sin mistro til statlige systemer til barna sine. Den negative sirkelen forsterkes ytterligere av en regelmessig tilførsel fra en homogen kultur, da norskpakistanere nesten utelukkende gifter seg med pakistanere fra Gujrat-distriktet i Punjab:

– Ukulturen blir styrket ved importen av ektefeller til Norge. Siden nesten alle kommer fra det samme området, utgjør de en svært homogen kultur.
Han viser til at ektefellene som blir hentet til Norge, kun forholder seg til familien. Mange lærer aldri norsk. Slik blir de ikke integrert, og den negative holdningen til norske verdier blir stadig fornyet.
– Voksne kan lære norske verdier gjennom et langt liv, men barna deres starter på null igjen med en ektefelle fra Gujrat.

Den kritikerroste regissøren understreker at ikke alle norskpakistanere jukser, og at det er vanskelig for unge norskpakistanere å bryte det negative mønsteret. Mange har ikke andre sosiale nettverk, og bryter man med familien og miljøet risikerer man å stå helt alene. De unge har heller ingen fristeder i Norge; den norskpakistanske befolkningsgruppen er liten, men likevel utbredt nok til at «alle» hurtig får vite hva de unge foretar seg til enhver tid. Det bidrar til å holde de unge i et ensartet miljø.

Rolfsen mener at den nåværende norske integreringspolitikken ikke er holdbar i forhold til å takle kulturelle motsetninger, og ikke legger nok energi i opplæringen av nye medborgere:

– Alle politikerne er på en måte gissel for situasjonen. Kulturkollisjoner rettferdiggjøres og forklares ved å peke på minoritetsrettigheter. Vi må forstå at verdiene fra den pakistanske landsbygda ikke er forenlig med våre. Det er som å plassere folk fra 250 år tilbake i tid inn i dagens Norge. Det holder ikke å bare lære dem norsk. Vi må bruke energi på å lære dem verdien av våre verdier også, slik som menneskerettigheter, sier han, og understreker:

– Dette er ikke rasisme. Vi må kunne kalle en spade for en spade. Grunnen til at jeg sier dette, er at det norske samfunnet har verdier som må beskyttes.

Aftenposten: Oppgjør med «ukultur»