Nytt

De fleste asylsøkerne som omsetter narkotika i Oslo er unge menn med nordafrikansk bakgrunn, og i slutten av april startet myndighetene med hurtigbehandling av narkotikaselgende asylsøkere og illegale innvandrere.

Hurtigbehandlingen innebærer at narkotikaselgernes asylsaker skal behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) innen fem dager. Assisterende avdelingsdirektør Tone Loge Tveiter i UDI sier at alle så langt har fått avslag, men at de deretter har tre ukers klagefrist til Utlendingsnemnda (UNE).

Men av 164 som er pågrepet, er det imidlertid bare 13 som er blitt sendt ut av landet:

Alle langerne som Aftenposten observerte tirsdag kveld, var av afrikansk opprinnelse.

Ifølge Uteseksjonen i Oslo – som oppsøker yngre mennesker i rusmiljøene – er de fleste av asylsøkerne som selger narkotika, unge menn med nordafrikansk bakgrunn. Asylsøkere har nå har blitt en så stor del av de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum at Uteseksjonen har ansatt en egen kulturtolk for å bedre kontakten.

Det står i kontrast til hva justisminister Knut Storberget forventet i vår da han lanserte denne spesialinnsatsen.

«Vi trenger raske reaksjoner som svir, både overfor kjøpere, selgere og bakmenn», sa Storberget i et debattinnlegg.

Narkotikaomsetningen i Oslo domineres av asylsøkere fra Nigeria, Algerie og Somalia, samt statsløse palestinensere.

Storberget uttaler at han etter tre måneder er misfornøyd med farten på hurtigbehandlingen, og Politiets utlendingsenhet (PU) oppretter nå et nytt hasteteam:

Politiets utlendingsenhet (PU) tar nå konsekvensen av dårlige resultater. PUs informasjonssjef Roar Hanssen sier at de oppretter en gruppe på seks ansatte som utelukkende skal jobbe med identifisering og klargjøring for hjemtransport av de mange asylsøkerne som opererer som narkotikaselgere.

–Slik vil vi ytterligere prioritere hjemsendelse av kriminelle asylsøkere, sier han.

Politioverbetjent Bjørnar Gilberg ved Grønland politistasjon sitter i prosjektgruppen sammen med representanter for både Politiets utlendingsenhet og UDI. Deres mandat er hastebehandling av de kriminelle utlendingene i alle ledd. Han er glad for at et betydelig PU-team settes på saken og bekrefter at PU har vært den store flaskehalsen da politiet før sommerferien tok så mange asylsøkere med narkotika.

–Problemet er overraskende omfattende, og mest sannsynlig har vi så langt bare avslørt en liten del av utlendingers gatesalg av narkotika. Men innsatsen har hatt den effekt at mer av omsetningen nå foregår skjult. Og det skal ikke være like lett å kjøpe narkotika som mat på Kiwi.

Hurtigbehandlingen skal gjenopptas 17. august, og Oslo-politiet vil nå skjerpe innsatsen mot de velorganiserte kriminelle nettverkene som forsyner asylsøkerne med narkotika. Overbetjent Gilberg opplyser at det bare i juli er pågrepet rundt 50-60 kriminelle asylsøkere som selger eller besitter narkotika, mot 86 pågrepne i juni.

Det utelukkes ikke at utenlandske narkotikaselgerne verves av et engere miljø med bakmenn allerede før de kommer til Norge. Men politiet har konkret informasjon om at asylsøkere fanges opp av de kriminelle nettverkene på vei til Politiets utlendingstjenestes lokaler i Oslo sentrum for å søke asyl.

Men det tar tid å ferdigbehandle en asylsøknad. Derfor er en rekke av selgerne gjengangere. Totalt 17 av de 164 pågrepne er tatt to eller flere ganger.

Et av problemene er at så mange ankommer Norge med uriktig identitet. Gilberg mener det er viktig at PU får bedre muligheter for å sjekke identiteten når asylsøkerne ankommer og helst før de havner på asylmottak med åpne dører, da de som kommer for å omsette narkotika fort forsvinner fra slike mottak:

Flertallet av utlendingene er asylsøkere, men 50 av de 164 pågrepne er illegale innvandrere. De er ikke UDIs bord. Politiet kan umiddelbart ta kontakt med deres hjemland for å sjekke den oppgitte identiteten – som i mer enn 90 prosent av tilfellene er falsk.

Aftenposten: 164 tatt, 13 sendt ut