Nytt

Norge har idag fått en ny stemme i kulturdebatten: dvs. stemmen har vært der, men nå får den et ansikt. Amal Aden står frem i A-magasinet.

Amal er også fra Somalia, som Ayaan Hirsi Ali, og man blir fristet til si: det kommer noen sterke kvinner derfra. De som klarer å bryte ut av de kollektive båndene representerer alvorlige utfordringer, ikke bare for sitt eget miljø, men også for snillistiske politikere, journalister og akademikere.

Hva skal de gjøre når folk som Amal Aden kritiserer dem for å neglisjere overgrepene i minoritetsmiljøene? De kan ikke skjelle dem ut for rasister, skjønt det har faktisk ledende personer gjort overfor Amal Aden i forbindelse med boken «Se Oss». De anklaget henne for å bidra til rasisme. Det var bak lukkede dører.

Nå står hun frem, og de samme personene ville neppe våget å si det samme offentlig. Hvor stor innflytelse Amal Aden får avhenger av de som lytter, og samvittigheten til de som uttaler seg. For kulturmøte og integrasjon handler om samvittighet: hva slags samfunn vi skal ha, om å bry seg. Myndigheter og en bestemt gruppe har villet definere problemstillingene. Når stemmer som Amal Aden melder seg, må de velge: Hun sier noe helt annet. De må enten lytte og ta det inn over seg, eller stenge henne ute.

Det siste tror jeg skal bli vanskelig. Både fordi Amal Aden er sterk og talefør, og fordi det hun snakker om er for alvorlig til at noen tør ta sjansen: at småjenter tvinges til å iføre seg hijab, at jenter tvinges til å passe småsøsken og gjøre husarbeid så de ikke får gjort lekser, at de ikke får gå i bursdager, at foreldre passer på at de ikke blir for norske – og gjerne sender dem til hjemlandet for å motvirke det – er helt uakseptabelt. (Nå har jeg ikke nevnt kjønnslemlestelse, som er i en egen kategori.) Tør norske politikere ta sjansen på å tie? De vil bli anklaget for assimileringspress hvis de tar affære. Men hva er valget? Å ofre barna. Da ofrer de også Norges fremtid, både verdiene, og sameksistensen. Jeg tror den erkjennelsen er på vei. Derfor er Amal Aden så viktig.